Det vises til brev av 20. januar 2009 vedrørende ovennevnte.
Nedenfor besvares spørsmålene.
"1. Uniteam kan etter snart
to år med et såkalt "ikke-normalisert forhold" til Forsvarsdepartementet
og utestengelse fra et enekundemarked være såpass svekket ved inngangen
til den generelle økonomiske krisen at gruppen ikke kan unngå en
konkurs. Det er ikke unaturlig å tenke at tap av vesentlig omsetning
i et enekundemarked er dramatisk for en bedrift. Har Forsvarsdepartementet
vurdert om det vil være til statens beste og i tråd med Regjeringens
varslede kamp for lavest mulig arbeidsledighet å risikere konkurs
før skyldspørsmålet er avgjort?"
Innledningsvis finner jeg grunn til å presisere
at det ikke eksisterer noe "enekundemarked" for Uniteam. Det norske
forsvaret er ikke firmaets eneste kunde.
Når det gjelder selve spørsmålet, er dette knyttet til
fravær av en avgjørelse av "skyldspørsmålet." Jeg legger til grunn
at komiteen da sikter til det strafferettslige skyldbegrep. Til
dette vil jeg understreke at anskaffelsesreglene på ingen måte stiller
som krav for avvisning at det foreligger en rettskraftig straffedom.
Forsvarssektoren søker å etterleve anskaffelsesregelverket lojalt
i denne saken. Departementet legger til grunn at bestemmelsene er
ment å bidra til et ryddig og etisk forsvarlig forhold mellom kunde
og leverandør, noe vi har opptrådt i henhold til.
Som understreket i mitt forrige brev til komiteen i
sakens anledning, er det uheldig hvis det ikke-normaliserte forholdet
får konsekvenser for den enkelte arbeidstaker som ikke har vært
implisert i forholdene i de berørte selskapene. Det er imidlertid
ledelsen i selskapet som er ansvarlig for situasjonen som er oppstått.
På generelt grunnlag kan det heller ikke være slik at statlige organer bør
unnlate å reagere overfor selskaper som begår kritikkverdige handlinger,
med den svært uheldige signaleffekt og de økonomiske virkninger
dette vil medføre. Regjeringen har for øvrig satt i verk nødvendige
tiltak for å motvirke finanskrisen. Dette er tiltak som hele det
norske næringsliv vil nyte godt av. Arbeidet for å fremme etikk
i offentlige anskaffelser kan gjøres uten motstrid med krisetiltak
i forhold til finanskrisen. Det er for denne regjeringen viktig
å kunne gjøre begge deler.
"2. Hva mener egentlig
Forsvarsdepartementet med sin påstand om at "nåværende ikke-normaliserte
forretningsforhold til Uniteam-gruppen og enkelte andre leverandører
har aldri hatt til hensikt å automatiske utestenge noen selskaper" når
slik automatisk utestengning, uten forsøk på oppklaring av misforståelser
og dialog, har vært gjenstand for Uniteam-gruppen?"
Jeg vil først understreke at det ikke medfører
riktighet at det ikke har vært dialog mellom departementet og Uniteam-gruppen.
Vi har mottatt flere brev fra gruppen hvor de har fått tilkjennegitt
sine synspunkter, samt at det har blitt avholdt et møte mellom Uniteam
og departementet. Det vises for øvrig til mitt svar i forrige brev
hvor jeg bemerket at avvisning skjer etter en konkret vurdering
fra sak til sak hvor det blir hensyntatt forhold av driftsmessig,
operativ eller sikkerhetsmessig art.
"3. Forsvarsdepartementet
skriver at ansvaret for konsekvenser for de ansatte som følge av
det ikke-normaliserte forholdet hviler på selskapets ledelse, mens
ledelsen selv mener å ha handlet korrekt. Er det slik å forstå at
Forsvarsdepartementet behandler og vurderer Uniteam som dømt, før
selskapet og de siktede har fått en rettslig mulighet til å forsvare
seg?"
Det kreves ikke domfellelse i forhold til straffeloven
for å kunne avvise en leverandør etter anskaffelsesregelverket.
Uniteam har en rettslig mulighet til å bringe saken inn for Klageorganet for
offentlige anskaffelser (KOFA) dersom de mener at de blir avvist
fra anbudskonkurranser på sviktende grunnlag. Det registreres at Uniteam
så langt ikke har benyttet seg av sin mulighet til å klage til KOFA
på den behandlingen de har fått av departementet. Jeg viser for
øvrig til ovenstående svar.
"4. Det vises til spørsmål
3 i kontroll- og konstitusjonskomiteens brev av 3. desember 2008,
som statsråden ikke finner det riktig å besvare fordi det berører
aspekter som kan være relevant i den pågående etterforskningen.
Da spørsmålet kun omfatter om et etterprøvbart faktaforhold, vil komiteen
på nytt be om at disse faktaforhold opplyses til komiteen, eller
at komiteen får opplyst hvilken lovhjemmel statråden vil påberope
seg for å ikke avgi de opplysninger Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité
ber om?
La meg først få presisere at jeg alltid tilstreber
å gi Kontroll- og konstitusjonskomiteen så utfyllende svar som mulig.
Når det gjelder dokumentasjonen i saken, eksisterer det omfattende, skriftlig,
konkret og objektiv materiale som indikerer at det kan ha funnet
sted alvorlig økonomisk kriminalitet i denne saken. Alt dette materialet
er oversendt til påtalemyndigheten. Da det kan ha funnet sted alvorlig
økonomisk kriminalitet i saken, og saken ligger hos politiet for
etterforskning, vil jeg imidlertid ikke opptre på en måte som vil
kunne influere på etterforskningen i noen som helst retning. Opplysningene komiteen
ber om er for øvrig nedfelt i dokumenter som iht. offentlighetsloven
§ 24 andre ledd kan unntas fra innsyn.
"5. Forsvarsdepartementet
viser til at grunnlaget for avvisning av Uniteam fra muligheten
til å gi anbud på anskaffelser er forskrift om offentlige anskaffelser
§ 20-12, bokstav d, selv om forskriften sier at oppdragsgiver kan, men
ikke må eller skal. Forsvarsdepartementet kunne altså selv valgt
å ikke avvise Uniteam, men å avvente den rettslige prøvingen av
saken. Kan Forsvarsdepartementet opplyse om andre NATO-land faktisk
avviser potensielle leverandører i enekundemarkedet som markedet
for forsvarsmateriell er, før tiltale er tatt ut og dom er falt."
Det vises til svar på spørsmål 1 hva gjelder
begrepet "enekundemarkedet". Hva gjelder de NATO-land som er medlem
av EU, kan det opplyses at det norske regelverket i stor grad hviler på
EF-retten, og at EU-landene i det vesentlige har de samme avvisningsregler
som i Norge, herunder også avvisningsregler som hjemler avvisning
før det foreligger rettskraftig dom i en straffesak. Departementet
har ikke opplysninger om hvordan andre NATO-land praktiserer avvisningsbestemmelser
i offentlige anskaffelser. Det vil kreve et omfattende undersøkelsesarbeid å
frembringe en slik oversikt.
"6. Har Forsvarsdepartementet
vektlagt at forskriften som er angitt som grunnlag for at Forsvarsdepartementet
har valgt å avvise anbud fra Uniteam ble vedtatt i 2006, altså etter
at de forhold Forsvarsdepartementet påstår er klanderverdig, har
funnet sted? Komiteen ber om å få oversendt en kopi av betenkningen
vi forutsetter at Forsvarsdepartementet har innhentet fra lovavdelingen
i Justisdepartementet om det juridiske grunnlag for å gi forskriften
tilbakevirkende kraft?"
Når det gjelder det rettslige grunnlaget i saken, oppstår
under enhver omstendighet ingen tilbakevirkningsproblemstillinger,
da forskrift til offentlige anskaffelser også før 2006
hadde eksakt samme materielle avvisningsregler for uetisk atferd,
jf. den tidligere forskriftens § 8-12 (2) bokstav d, jf. også den
tidligere forskriftsbestemmelsen i § 15-12 (2) bokstav d.