Sammendrag

Det blir i proposisjonen fremja forslag om å regulere grunnbeløpet (G) med verknad frå 1. mai 2009 og å auke løyvingar på statsbudsjettet for 2009 som følgje av reguleringa.

Regjeringa har lagt dei retningslinjene for trygdeoppgjeret Stortinget fastsette i 2003 til grunn for framlegget, jf. Innst. S. nr. 223 (2002–2003).

Det blir i proposisjonen gjort greie for drøftingane mellom Regjeringa og Norsk Pensjonistforbund, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner, Landsorganisasjonen i Noreg, Unio, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund og Akademikerne. Partane blei samde om å auke grunnbeløpet med 2 625 kroner frå 1. mai i år. Organisasjonane har ein protokolltilførsel der dei viser til at ein i dei tre siste reguleringane har hatt eit større etterslep grunna avvik mellom venta og faktisk lønnsutvikling. Dei meinar at ein må ta omsyn til dette ved trygdeoppgjeret i 2010 om denne utviklinga held fram.

Det gis framlegg om at grunnbeløpet blir auka frå 70 256 kroner til 72 881 kroner frå 1. mai 2009, det vil seie med 3,74 prosent. Det gjennomsnittlege grunnbeløpet aukar då med 4,2 prosent frå 2008 til 2009.

Det blir i proposisjonen og gjort greie for trygdedrøftingane i 2008 der partane blei samde om ein plan for å trappe opp minstepensjonen til einslege pensjonistar.

I samsvar med dette blir det i proposisjonen gjort framlegg om at den ordinære satsen for særtillegget skal vere 97 prosent av grunnbeløpet frå 1. mai 2009. Meirutgiftene for 2009 som følgje av høgare særtilleggssats er om lag 202 mill. kroner, og er alt medrekna i statsbudsjettet for 2009, jf. St.prp. nr. 1 (2008–2009).

Som følgje av auken i særtillegget frå 1. mai 2009, blir det i Ot.prp. nr. 99 (2008–2009) gjort framlegg om at satsane for supplerande stønad blir auka tilsvarande. Kostnadene ved framlegget er anslått til 2,4 mill. kroner, jf. Innst. O. nr. 129 (2008–2009).

Pensjonane til einslege minstepensjonistar auker då frå 1. mai 2009 med 7 272 kroner til 143 568 kroner pr. år. For ektepar der begge er minstepensjonistar aukar pensjonen med 13 776 kroner til 265 272 kroner pr. år.

Meirutgiftene for 2009 som følgje av høgare grunnbeløp blir om lag 4 910 mill. kroner. I tillegg kjem auka utgifter til statspensjonistane frå 1. mai 2009. Fornyings- og administrasjonsdepartementet legg fram eigen proposisjon om dette.

Tabellen nedanfor viser utviklinga av minstepensjonane og pensjonane for unge uføre fødde etter 1940 frå 1. mai 1992 etter framlegget til pensjonsregulering

.

1 Heving av sats for særtillegget for ektepar frå 1.01.1994. Ny sats 2 x 60,5 pst. av grunnbeløpet, dvs. dobbelt av ordinær sats og ny minstesats.

2 Heving av sats for særtillegget frå 1.01.1995. Ordinær sats utgjorde 61,55 pst. av grunnbeløpet.

3 Heving av sats for særtillegget frå 1.05.1997. Ordinær sats utgjorde 63,2 pst. av grunnbeløpet (minstesats 57,5 pst).

4 Heving av sats for særtillegget frå 1.05.1998. Ordinær sats utgjorde 79,33 pst. av grunnbeløpet, medan minstesats er 74 pst. av grunnbeløpet.

5 Grunnpensjonen for ektepar auka frå 0,75 G til 0,8 G frå 1.05.2003.

6 Grunnpensjonen for ektepar auka til 0,825 G frå 1.05.2004.

7 Grunnpensjonen for ektepar auka til 0,85 G frå 1.05.2005.

8 Ordinær sats for særtillegget auka til 94 pst. av grunnbeløpet frå 1.05.2008.

9 Dei medrekna framtidige pensjonspoenga for unge uføre blei heva frå 3,30 til 3,50 frå 1.05.2008.

10 Ordinær sats for særtillegget vil auke til 97 pst. av grunnbeløpet frå 1.05.2009.

Kjelde: Arbeids- og velferdsdirektoratet

Pensjonane aukar til vanleg tilsvarande veksten i grunnbeløpet. Gjennomsnittleg pensjon har likevel auka med meir enn grunnbeløpet. Dette kjem av at pensjonistane i aukande grad har tent opp tilleggspensjon. Pensjonane for ektepar og sambuande auka sterkare enn grunnbeløpet i åra 2003–2008. Årsaka er at grunnpensjonen for ektepar og sambuande auka frå 0,75 G til 0,8 G frå 1. mai 2003, til 0,825 G frå 1. mai 2004 og til 0,85 G frå 1. mai 2005. Den siste endringa fekk heilårsverknad i 2006.

Pensjonane for dei einslege minstepensjonistane auka meir enn grunnbeløpet i same periode av di særtillegget ordinær sats blei auka til frå 79,33 prosent til 94 prosent av grunnbeløpet frå 1. mai 2008. For ektepar og sambuande med minstepensjon var veksten sterkare av di grunnpensjonen blei trappa opp, samt at særtillegget ordinær sats blei auka frå 79,33 prosent til 94 prosent av grunnbeløpet frå 1. mai 2008.

Den historiske utviklinga av pensjonane viser at minstepensjonen har hatt ein særleg sterk realvekst. Dette heng saman med at satsane for særtillegget er trappa opp gjennom åra, seinast gjennom den nemnde auken frå 1. mai 2008. Denne utviklinga vil halde fram dei neste to åra som følgje av den vidare opptrappinga av særtillegget som partane blei samde om i trygdeoppgjeret for 2008.

Det blir i proposisjonen gjort greie for dei særlege skattereglane som gjeld for pensjonistar i 2009 er i hovudsak ei vidareføring av skattereglane frå 1992.

Reguleringa har og konsekvensar for krigspensjoneringa, og for 2009 blir det rekna med meirutgifter på 5 mill. kroner til krigspensjoneringa for militærpersonar og 12 mill. kroner til krigspensjoneringa for heimestyrkepersonell og sivilpersonar.

Krigspensjonane blir samordna med pensjonar frå folketrygda. Det blir gjort framlegg om å auke løyvinga under kap. 660 Krigspensjonering med 17 mill. kroner for 2009.

På bakgrunn av at avtalefesta pensjon og pensjonstrygda for sjømenn skal regulerast i høve til ytingane frå folketrygda, blir det gjort framlegg om at statstilskottet til avtalefesta pensjon (kap. 666 post 70) auka med 31 mill. kroner, og at løyvingane til pensjonstrygda for sjømenn (kap. 664 post 70) aukar med 30 mill. kroner.

I samsvar med trygdedrøftingane i 2008 blir det i proposisjonen fremja forslag om at den ordinære satsen for særtillegget skal vere 97 prosent av grunnbeløpet frå 1. mai 2009. Særtillegget blir gitt med ein ordinær sats og ein minstesats (74 prosent av grunnbeløpet). Minstesatsen gjeld når pensjonisten har ektemake eller sambuar som har tilleggspensjon større enn det ordinære særtillegget, men ektemakane er likevel sikra samla tilleggspensjon og særtillegg tilsvarande to gonger særtillegget etter ordinær sats. I andre høve blir det gitt særtillegg etter ordinær sats, det vil seie både til einslege minstepensjonistar og til ektepar der begge er minstepensjonistar.

Det vert gjort merksam på at pensjonistar med supplerande pensjonar som er samordningspliktige med folketrygda, vil få dei supplerande pensjonane samordna på nytt. Minstepensjonistar som har tenestepensjon som er fullt opptent, vil såleis ikkje få ein ekstra auke i samla pensjon ved at særtilleggssatsen blir heva til 97 prosent av grunnbeløpet frå 1. mai 2009. Minstepensjonistar som har ein tenestepensjon i tillegg til folketrygda vil difor få ein auke på 4,2 prosent frå 2008 til 2009.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen og Sverre Myrli, fra Fremskrittspartiet, Robert Eriksson, Kari Kjønaas Kjos og Kenneth Svendsen, fra Høyre, Martin Engeset, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund, fra Senterpartiet, Alf Ivar Samuelsen, og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til drøftingene som har vært mellom Regjeringen og Norsk Pensjonistforbund, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner, Landsorganisasjonen i Norge, Unio, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund og Akademikerne.

Komiteen viser videre til at partene i trygdedrøftingene har kommet frem til enighet om en økning av folketrygdens grunnbeløp (G) med 2 625 kroner, fra 70 256 til 72 881 kroner fra 1. mai 2009, det vil si med 3,74 pst. Dette innebærer at gjennomsnittlig grunnbeløp øker fra 2008 til 2009 med 4,2 pst.

Komiteen viser til at partene i forbindelse med trygdedrøftingene i 2008 ble enige om en plan for å trappe opp minstepensjonen til enslige minstepensjonister slik at den fra 1. mai 2010 utgjør to ganger grunnbeløpet. Første steg i denne planen var å heve høy sats for særtillegget fra 79,33 pst. til 94 pst. av grunnbeløpet fra 1. mai 2008. Satsen blir deretter trappet videre opp til 97 pst. av grunnbeløpet fra 1. mai 2009 og til 100 pst. av grunnbeløpet fra mai 2010. I samsvar med dette har komiteen merket seg at det nå blir gjort framlegg om at den ordinære satsen for særtillegget skal være 97 pst. av grunnbeløpet fra 1. mai 2009.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds med at partene kom til enighet. Resultatet av drøftingene med en økning i gjennomsnittlig grunnbeløp på 4,2 pst. fra 2008 til 2009, opptrappingsplanen og lav prisstigning innebærer at de som får sine ytelser regulert gjennom grunnbeløpet, oppnår en inntektsøkning som gir pensjonistene en utvikling i tråd med Stortingets vedtatte prinsipper om pensjonistenes inntektsutvikling. Flertallet er tilfreds med avtalen om å trappe opp minstepensjonen til to ganger folketrygdens grunnbeløp (G) fra 1. mai 2010 og vil følge opp dette.

Flertallet viser til at minstepensjonen over tid har hatt en særlig sterk realvekst fordi særtillegget er trappet opp over mange år, blant annet ved økningen fra 1. mai 2008. Denne opptrappingen vil fortsette de neste to årene som en følge av opptrappingsplanen for minstepensjonen fra trygdeoppgjøret i 2008. Videre viser flertallet til at pensjonene for ektefeller og samboere har økt sterkere enn grunnbeløpet i perioden 2003–2008. Flertallet vil peke på at trygdeoppgjøret både i 2008 og i 2009, gjennom tillegget for unge uføre og opptrappingsplanen for minstepensjon, totalt representerer en økning som går ut over de generelle tilleggene i lønnsoppgjørene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at retningslinjene for reguleringen av grunnbeløpet slår fast at pensjonistene med folketrygdpensjon skal ha en inntektsutvikling minst på linje med de yrkesaktive. Organisasjonene er opptatt av at "minst på linje med" må bety at enkelte oppgjør må innebære en regulering som ligger noe over utviklingen for yrkesaktive.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at årets trygdedrøftinger ble avsluttet 19. mai 2009, og at det tok over to uker før proposisjonen ble fremmet for Stortinget.

Disse medlemmer vil påpeke at man hadde ønsket at man hadde fått trygdeoppgjøret oversendt Stortinget på et tidligere tidspunkt, slik at komiteen kunne ha fått bedre tid til å behandle en så stor og omfattende sak som trygdeoppgjøret i utgangspunktet er.

Disse medlemmer har merket seg at flertallet i denne innstilling påpeker at trygdeoppgjøret både i 2008 og i 2009, gjennom tillegget for unge uføre og opptrappingsplanen for minstepensjon, totalt representerer en økning som går ut over de generelle tilleggene i lønnsoppgjørene.

Disse medlemmer deler ikke en slik oppfatning og mener dette vitner om et syn hvor man behandler alle pensjonister som en felles gruppe, og avslører at man betrakter pensjon i folketrygden som en sosial ytelse fremfor en opptjent rettighet.

Disse medlemmer vil understreke at man betrakter pensjon i folketrygden som en klar opptjent rettighet.

Disse medlemmer viser til brev fra Landslaget for offentlig pensjonister (LOP) til arbeids- og sosialkomiteen, av 26. mai 2009, hvor det blir påpekt at det ville vært naturlig med større deltakelse i trygdedrøftingene fra de parter som er direkte berørt.

Disse medlemmer er kjent med de endringer som ble gjort for noen år tilbake, og støttet disse endringene ved at det ble åpnet for at flere parter ble involvert i drøftingene.

Disse medlemmer mener likevel at det burde vært lagt bedre til rette for et system som i større grad hadde ivaretatt prinsippet om at trygdedrøftelsene burde vært ført mellom pensjonistorganisasjoner og trygdedes organisasjoner på den ene siden og regjeringen på den andre, og ber Regjeringen legge til rette for at dagens praksis forbedres i samsvar med dette.

Disse medlemmer viser til at den ekstraordinære økningen i minstepensjonen for enslige minstepensjonister i trygdeoppgjøret for 2008 ble finansiert ved å benytte etterslepet fra 2007 for alders-, uføre- og etterlattepensjonister. Etterslepet, det vil si avviket mellom forventet lønnsvekst lagt til grunn i trygdeoppgjøret 2007 og den faktiske lønnsveksten, som var satt til 0,65 pst.

Disse medlemmer mener at dette var et klart brudd på de retningslinjer som Stortinget fastsatte i 2003. Det medførte at landets alders-, uføre- og etterlattepensjonister fikk underregulert sin pensjon med til sammen 1 948 mill. kroner i forhold til om G hadde blitt regulert etter retningslinjene.

Etter disse medlemmers mening blir grunnbeløpet underregulert i forhold til lønnsveksten også i år. Dette fremkommer som et resultat av at reguleringen for 2009 beregnet ut fra etterslep fra 2007, hadde blitt brukt til en ordinær økning av grunnbeløpet i 2008. Det vil si at man har lagt inn et fiktivt overheng for 2009.

Disse medlemmer viser videre til brev av 9. juni 2009 fra Forsvarets Pensjonistforbund, hvor også de oppfatter at årets trygdeoppgjør er en gjentagende underregulering av grunnbeløpet, samt at dette er en urettmessig forskuttering av fremtidig indeksering av pensjoner under utbetaling.

Disse medlemmer deler dette synet.

Disse medlemmer mener derfor at forholdene ved årets oppgjør ligger til rette for et noe høyere tillegg enn Regjeringens anslag for lønnsveksten.

Disse medlemmer vil derfor foreslå at det gjennomsnittlige grunnbeløpet i folketrygden økes med 5,35 pst. fra 2008 til 2009, slik at grunnbeløpet blir økt med 3 824 kroner fra 70 256 til 74 080 kroner med virkning fra 1. mai 2009.

Disse medlemmer viser til den nedtrappingen av avkortingen for gifte/samboende pensjonister som Fremskrittspartiet fikk fremforhandlet med de daværende regjeringspartier i Stortinget høsten 2002 i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2003, fra 25 pst. avkorting i 2002 til 15 pst. avkorting i 2005.

Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av St. meld. nr. 5 (2006–2007) om opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden, jf. Innst. S. nr. 168 (2006–2007), hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å fjerne avkortingsreglene for gifte/samboende pensjonister slik at alle får 100 pst. grunnpensjon uavhengig av sivilstand innen 2010.

Disse medlemmer viser for øvrig til Representantlovforslag nr. 111 (2008–2009), fremsatt i Odelstingets møte den 10. juni 2009, fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson og Carl I. Hagen om lov om endringer i lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (Folketrygdloven), hvor Fremskrittspartiet foreslår å redusere avkortingen fra 15 til 10 pst. med virkning fra 1. mai 2009.

Disse medlemmer mener at all avkorting i gifte/samboende pensjonisters grunnpensjon skal fjernes.

Disse medlemmer viser videre til Fremskrittspartiets merknader i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2009, jf. Innst. S. nr. 335 (2008–2009), hvor man fremmet følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en plan for Stortinget om en fjerning av avkortingen av gifte/samboende pensjonisters grunnpensjon i forbindelse med statsbudsjettet for 2010."

Disse medlemmer mener at den økonomiske hverdagen og levekårene for mange minstepensjonister er vanskelig. Økning i de faste utgiftene, kommunale skatter og avgifter og egenandeler i helsevesenet har, etter den informasjon disse medlemmer mottar, ført til at mange minstepensjonister ikke har anledning til å hente forskrevne medisiner, til å spise middag hver dag eller å ha noen form for atspredelse.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen går inn for å øke minstepensjonen kun for enslige minstepensjonister, og at brorparten av dette løftet ble finansiert ved å underregulere grunnbeløpet i trygdeoppgjøret for 2008.

Etter disse medlemmers syn innebærer dette at det er alders-, uføre- og etterlattepensjonister som må betale regningen ved at disse får en dårligere kjøpekraftutvikling enn hva som er tilfellet for de yrkesaktive.

Disse medlemmer har merket seg at mange av landets minstepensjonister får beregnet sitt særtillegg etter lav sats (74 pst. av grunnbeløpet), og at dette fortsatt skal være gjeldende.

Disse medlemmer konstaterer at en minstepensjonist som er gift med en alderspensjonist som har opptjent en tilleggspensjon på om lag 77 000 kroner, vil få en samlet årlig inntekt som er om lag 10 000 kroner mindre enn hva som er tilfellet for to minstepensjonister som er gift med hverandre.

Disse medlemmer konstaterer at en slik politikk vil føre til at forskjellen mellom enslige minstepensjonister og minstepensjonister som er gift med en alderspensjonist som har liten tilleggspensjonsopptjening, vil øke.

Disse medlemmer vil påpeke at man er fornøyd med at minstepensjonen til enslige minstepensjonister økes, og at det tas sikte på at disse skal få en inntekt tilsvarende 2 G fra 1. mai 2010.

Disse medlemmer anser dette som et lite gjennomslag for Fremskrittspartiets krav, gjennom flere år, om at minstepensjonen må økes til 2 G.

Disse medlemmer mener likevel at det er urettferdig at ikke alle minstepensjonistene skal få nyte godt av en tilsvarende økning i særtillegget.

Disse medlemmer går inn for å øke minstepensjonen til 2 G. Dette gjøres ved at særtillegget økes til 100 pst. av G for alle minstepensjonister.

Disse medlemmer viser for øvrig til Representantlovforslag nr. 111 (2008–2009), hvor Fremskrittspartiet foreslår å øke særtillegget til alle minstepensjonister opp til 2 G, med virkning fra 1. mai 2009.

Disse medlemmer viser til at en enslig minstepensjonist med Fremskrittspartiets forslag vil få en økning i sin inntekt med 11 864 kroner, fra 136 296 til 148 160 kroner.

Disse medlemmer viser videre til at en minstepensjonist som lever sammen med ektefelle som har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn to ganger grunnbeløpet vil med Fremskrittspartiets forslag få en økning i sin inntekt med om lag 24 870 kroner per år, i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer har merket seg at organisasjonene i forbindelse med trygdeoppgjøret for 2007 fremmet krav om en økning av unge uføres tilleggspensjon med 1 pensjonspoeng, fra 3,30 pensjonspoeng til 4,30 pensjonspoeng.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet gjennom flere år har foreslått å øke tilleggspensjonen for unge uføre opp til 4,30 pensjonspoeng.

Disse medlemmer er naturlig nok glad for at man i forbindelse med fjorårets trygdeoppgjør kom frem til enighet om å øke tilleggspensjonen for unge uføre fra 3,30 pensjonspoeng til 3,50 pensjonspoeng, selv om disse medlemmer er langt fra tilfreds med økningen, og mener det er et klart behov for å gi denne gruppen et ytterligere inntektsløft.

Disse medlemmer ønsker å føre en politikk som i større grad fører til redusert fattigdom, og mener derfor det er viktig å gi de unge uføre en verdig inntekt som de kan leve av.

Disse medlemmer viser for øvrig til Representantlovforslag nr. 111 (2008–2009), hvor Fremskrittspartiet foreslår å øke tilleggspensjonen til unge uføre fra 3,50 pensjonspoeng til 4,30 pensjonspoeng, med virkning fra 1. mai 2009.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"I

Grunnbeløpet i folketrygden blir satt til 74 080 kroner med virkning fra 1. mai 2009.

II

Særtillegget i folketrygden, både lav og ordinær sats, økes til 100 pst. av grunnbeløpet med virkning fra 1. mai 2009.

III

Tilleggspensjonen for unge uføre økes fra 3,50 pensjonspoeng til 4,30 pensjonspoeng med virkning fra 1. mai 2009.

IV

I statsbudsjettet for 2009 blir det gjort følgende endringer:

Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet:

I

Grunnbeløpet i folketrygden blir satt til 74 080 kroner med virkning fra 1. mai 2009.

II

Særtillegget i folketrygden, både lav og ordinær sats, økes til 100 pst. av grunnbeløpet med virkning fra 1. mai 2009.

III

Tilleggspensjonen for unge uføre økes fra 3,50 pensjonspoeng til 4,30 pensjonspoeng med virkning fra 1. mai 2009.

IV

I statsbudsjettet for 2009 blir det gjort følgende endringer:

Komiteens tilråding

Komiteens tilråding I, II og III fremmes av Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

I

Grunnbeløpet i folketrygda blir sett til 72 881 kroner med verknad frå 1. mai 2009.

II

Særtillegget i folketrygda, ordinær sats, blir sett til 97 prosent av grunnbeløpet med verknad frå 1. mai 2009.

III

I statsbudsjettet for 2009 blir det gjort følgjande endringar: