Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens forslag til bevilgning under denne posten og slutter seg til forslaget.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2010, hvor det foreslås å styrke post 21 med 100 mill. kroner. Prioriteringen skjer i sammenheng med Høyres hovedmål på arbeids- og sosialområdet, nemlig å motvirke trygdeeksplosjonen, styrke inkluderingen i arbeidslivet blant grupper med stor andel uføretrygdede og målrettede tiltak for å forebygge fattigdom og løfte mennesker ut av fattigdom.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at sykefraværet ved IA-avtalens utløp i 2009, er på om lag samme nivå som da avtalen ble inngått i 2001. Dette er alvorlig, fordi mennesker som burde fortsatt i arbeidslivet, har falt ut av fellesskapet, og over til permanent utenfortilværelse. Samfunnsøkonomisk er det heller ikke bærekraftig. I denne situasjonen er det viktig å finne virkemidler som kan bidra til redusert sykefravær og tidligavgang fra arbeidslivet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2010, hvor det foreslås å styrke ordningen med rådgivende leger og legespesialister i Nav (trygdeleger), for å styrke behandlingen og oppfølgingen av sykmeldte. Det er viktig å understreke at dette skal bidra til større bruk av trygdelegene, for eksempel bør dette kunne foregå i forhold til Dialogmøte 2 som arrangeres av Nav. Disse medlemmer viser for øvrig til sine forslag for redusert sykefravær under kap. 2650 Sykepenger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at antallet mennesker som mottar uføreytelser er i 2009 over 340 000. Det registreres at antall mottagere av uføreytelser reduseres som følge av innføringen av arbeidsavklaringspenger fra og med 1. mars 2010, når de som mottar tidsbegrenset uførestønad flyttes over på den nye ytelsen. Disse medlemmer vil imidlertid peke på at det er viktig å forebygge uføretrygding på arbeidsplassene, og også gi rom for at mange av de med vanskeligst forutsetning for tilbakeføring blant mottagerne av den nye ytelsen, gis en ny sjanse i arbeidslivet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2010, hvor 30 mill. kroner av den totale styrkingen av post 21 settes av til prosjekter for å hindre uføretrygding på den enkelte arbeidsplass.

Disse medlemmer viser videre til behovet for lokal tilrettelegging av arbeidsmarkedstiltakene. Forsøkene med oppgavedifferensiering av arbeidsmarkedstiltak ga gode erfaringer, både med tanke på å løfte mennesker som hadde mottatt sosialhjelp over lang tid, ut i aktivitet og arbeid, og i forhold til rask mobilisering av ledige tiltaksplasser. Erfaringene fra bydel Sagene i Oslo kommune, viser at kommunalt ansvar for arbeidsmarkedstiltak er et særs egnet virkemiddel til å sikre at personer med svak forankring i arbeidsmarkedet får tilbud om praksisnære tiltak med tett oppfølging av tiltaksarrangør og saksbehandlerledd.

Oppgavedifferensiering der bydelene/kommunene kan få ansvar for tiltaksmidlene handler om en desentralisering av beslutningen om hvilke kurs og tiltak som trengs, og hvorvidt kommunen skal drive dem selv eller kjøpes av eksterne. I bydel Sagene var visjonen at Utviklingssenteret for kvalifisering og arbeid i bydelen kunne være en felles Nav-arena for kvalifisering av de brukere som trenger denne form for praksisnær og tett oppfølging. Basert på dette og de positive resultatene forsøket ga, mener disse medlemmer det var en gal beslutning da Regjeringen valgte å stoppe forsøksvirksomheten, i stedet for å videreutvikle den og dermed oppnå tilsvarende resultater for brukere med statlige trygdeytelser i tråd med Nav-reformens mål. Det vises til Høyres alternative statsbudsjett for 2010, hvor 20 mill. kroner av den totale styrkingen av post 21 settes av til lokal styring av arbeidsmarkedstiltakene.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen åpne for større lokal styring i arbeidsmarkedspolitikken, basert på modellene for oppgavedifferensiering og med erfaringene fra forsøket med oppgavedifferensiering i bydel Sagene i Oslo kommune."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at et av IA-avtalens mål er å styrke inkluderingen av mennesker med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet. I likhet med sykefraværsmålet er dette en målsetting som en ikke har lykkes å nå, i løpet av 8 år med denne avtaleformen. Tilbakemeldinger fra brukerorganisasjonene og eksempler fra media, tyder på at svært mange med funksjonsnedsettelser ufrivillig ender opp som uførepensjonister, noe som bekymrer disse medlemmer. Disse medlemmer viser til at et samlet storting i perioden 2005–2009 har vært opptatt av hvordan flere mennesker med funksjonsnedsettelser kan inkluderes i arbeidslivet. Av de tiltak som har vært pekt på, og etterlyst både fra organisasjonene og næringslivet, er garanti for at staten dekker utgifter ved tilrettelegging av arbeidsplassen for mennesker med funksjonsnedsettelser. Disse medlemmer viser til at tilretteleggingsgarantien på tross av forenklet regelverk og sammenslåing av ulike virkemidler de siste årene, er forholdsvis lite brukt.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2010, hvor 20 mill. kroner av den totale styrkingen av post 21 settes av til styrking av ordningen med tilretteleggingsgaranti, hvor hensikten både er forsterket informasjon om ordningen til brukere, arbeidsgivere og hjelpeapparat, men ikke minst også til å dekke utgifter til tilrettelegging for mennesker med nedsatt funksjonsevne som skal ut i arbeidslivet.