Kommunal- og regionaldepartementet hadde i 2008
et utgiftsbudsjett på 86,4 mrd kroner. Departementet har ansvar
for tre virksomheter og ett selskap.
Riksrevisjonen har avgitt to avsluttende revisjonsbrev
uten merknad og ett avsluttende revisjonsbrev med merknad til Husbanken.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at departementet
ikke har fulgt opp Stortingets forutsetning om at bruken av tilskuddene
til fylkeskommunene til regional utvikling skal dokumenteres med
hensyn til målretting og resultatoppnåelse. Riksrevisjonen har merket
seg at departementet mener at en må akseptere en viss grad av aktivitetsbasert,
løpende rapportering, og at evalueringer på nasjonalt nivå gjennomført av
uavhengige utredningsmiljøer, dekker behovet for vurdering av effekter.
Videre har Riksrevisjonen merket seg at departementet er av den
oppfatning at systemene for årlig rapportering likevel bør søkes
kontinuerlig forbedret.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at departementet ikke
rapporterer hvordan tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling
har bidratt til å oppfylle målene i fylkesplanen, og at resultatet
av virkemiddelbruken dermed i liten grad synliggjøres overfor Stortinget.
Rapporteringen på de nasjonale målene har begrenset kvalitet, og fylkeskommunene
har fått lite opplæring av departementet i å bruke det nasjonale
rapporteringssystemet. Riksrevisjonen ser også alvorlig på at departementet
ikke informerer om hvordan tilskuddmidlene fordeler seg på målgrupper
som kvinner, unge og innvandrere og har merket seg at også departementet
ser at det er svakheter ved rapporteringen om måloppnåelsen.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at departementet
ikke i tilstrekkelig grad har tilbudt fylkeskommunene veiledning
ved utarbeidelse av mål- og resultatstyringssystemer og i bruken av
det nasjonale rapporteringssystemet for å sikre enhetlig bruk av
dette.
Riksrevisjonen har vesentlige merknader til Husbankens
gjennomføring av budsjettet. De disposisjoner som ligger til grunn
for regnskapet, innebærer vesentlige brudd på gjeldende regelverk
og er ikke akseptable ut fra normer og standarder for statlig økonomiforvaltning.
Riksrevisjonen er kritisk til at Husbanken ikke
i større grad bruker grunnlånet aktivt for å tilføre boligkvaliteter
i byggeprosjektene, og dermed sikrer god måloppnåelse. Videre ser
Riksrevisjonen kritisk på at Husbanken ikke utøver tilstrekkelig
kontroll med grunnlånsfinansierte byggeprosjekter og at enkelte
regionkontorer ikke utfører stikkprøvekontroller.
Departementet begrunner manglende kontrollpraksis
med at vedlagt dokumentasjon til lånesøknad som Husbanken mottar,
er den samme som sendes kommunen ved søknad om byggetillatelse.
Departementet vurderer dagens nivå for gjennomføring av stikkprøvekontroller
i Husbanken som tilfredsstillende i lys av tidligere erfaringer
med kontroll av byggeprosjekter. Riksrevisjonen vil peke på risikoen
for at manglende kontroll kan føre til at utbyggerne ikke bygger
i henhold til de avtalte kvalitetene. Kontroll av byggeprosjekter
er viktig fordi Husbankens rapporteringssystem for boligkvaliteter
ikke gir informasjon om oppnådde boligkvaliteter, men bare det lånesøker
har oppgitt i lånesøknaden. På den måten vil kontrollen ikke bare
være et disiplinerende virkemiddel, men den vil også kunne gi Husbanken
verdifull styringsinformasjon om reell måloppnåelse i byggeprosjektene.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at Husbankens
tilsatte fra 2005 til 2008 har hatt en avtale om redusert arbeidstid
i strid med Hovedtariffavtalen i staten, noe som har ført til en
samlet merutgift på over 20 mill. kroner for Husbanken. Denne avtalen
ble avløst av en ny avtale som innebærer manuell egenkontroll av arbeidstiden,
der hensynet til Husbankens kontroll med arbeidstiden ikke var godt
nok ivaretatt. Departementet opplyser om at flertallet av Husbankens
tilsatte i dag benytter stemplingsur for tidsregistrering, og at
de øvrige benytter elektronisk tidsregistrering i lønnssystemet
SAP HR i samsvar med avtaleverket. Riksrevisjonen ser det som uheldig
at departementet ikke har tilrettelagt for bedre informasjonsflyt
om endringer i administrative forhold av denne art i styringsdialogen
med Husbanken for å sikre at regelverket blir overholdt. Departementet
vil be Husbanken om å informere bedre om slike forhold i den framtidige
etatsstyringen.
Riksrevisjonen er kritisk til at Husbanken ikke har
overholdt regelverket for offentlige anskaffelser ved kjøp av ikt-
og rådgivningstjenester, til tross for at dette også ble påpekt
i fjorårets Dokument nr. 1. I staten er hensynet til konkurranse et
bærende prinsipp ved konsulentinnkjøp. I tillegg er tilfredsstillende
dokumentasjon av konsulentkjøpene i det elektroniske arkivsystemet
avgjørende for å sikre etterprøvbarhet og sporbarhet. Riksrevisjonen
ser derfor alvorlig på at hensynet til konkurranse og dokumentasjon ikke
er blitt ivaretatt for flere av konsulentkjøpene. Departementet
uttaler at regelverket for anskaffelser har høy prioritet i styringsdialogen
mellom Husbanken og departementet.
Av tidligere rapporterte forhold er følgende
saker avsluttet:
Komiteen registrerer
at Riksrevisjonen har avgitt to avsluttende revisjonsbrev uten merknader
og ett – til Husbanken – med merknader.
Komiteen viser til at den i brev
av 18. november 2009 til kommunal- og regionalministeren stilte
flere spørsmål i tilknytning til Riksrevisjonens rapportering. Statsråden
svarte i brev av 1. desember 2009. Brevene følger som vedlegg til
denne innstillingen.
Komiteen viser til
Riksrevisjonens kritiske merknader til departementets oppfølging
av bruken av tilskudd til fylkeskommunene til regional utvikling.
I 2008 ble det bevilget 1,3 mrd. kroner til dette formålet. Komiteen registrerer at
revisjonen viser at departementet har lite kunnskap om resultatene
av prosjektene og at mål- og resultatsstyringssystemene har et betydelig
forbedringspotensial.
Komiteen har merket seg at departementet
har tatt tak i forholdene og forutsetter at Riksrevisjonen holder
seg orientert om fremdriften.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at Riksrevisjonen mener at Stortingets
forutsetning om bruken av regionale utviklingsmidler ikke er fulgt
opp. Disse medlemmer registrerer at statsråden ikke
deler Riksrevisjonens oppfatning og at hun mener det er rapportert
tilstrekkelig om disse forholdene til Stortinget gjennom Prop. 1
S (2009–2010). Disse medlemmer peker på at Riksrevisjonens
undersøkelser gjelder budsjettåret 2008 og finner det bemerkelsesverdig
at statsråden først informerer Stortinget gjennom Prop. 1 S (2009–2010).
Riksrevisjonen har vesentlige merknader
til Husbankens gjennomføring av budsjettet for 2008. Brudd på gjeldende
regelverk og ikke-akseptable normer og standarder for statlig økonomiforvaltning,
er vesentlige innsigelser som komiteen forutsetter
at det tas tak i.
Grunnlånet skal bidra til å fremme viktige boligkvaliteter
som livsløpsstandard og energisparing i ny og eksisterende bebyggelse.
Riksrevisjonens gjennomgang har avdekket at kontrollen med grunnlånsfinansierte
byggeprosjekter er utilstrekkelig og at det i begrenset grad gjøres bruk
av grunnlån for å tilføre boligkvaliteter i byggeprosjektene.
Komiteen forventer at Kommunal-
og regionaldepartementet sørger for at det etableres rutiner som
sikrer at grunnlånene benyttes i tråd med forutsetningene og at
rutinene for kontroll med Husbankens disposisjoner er tilfredsstillende. Komiteen ber
Riksrevisjonen følge saken.
Komiteen har merket seg at Husbanken
har praktisert en arbeidstidsavtale i strid med hovedtariffavtalen
i staten og at avtalen nå er avløst av en avtale med manuell egenkontroll. Komiteen forutsetter
at departementet omgående sørger for at Husbanken innfører et system
som omfatter alle ansatte, i tråd med regelverket, og ber om å bli
orientert om saken i forbindelse med Riksrevisjonens rapport om
den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2009.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
også for 2008 påpeker flere brudd på anskaffelsesreglementet ved
kjøp av konsulenttjenester. Dette på tross av at tilsvarende forhold
ble kommentert i merknadene for 2007. Komiteen finner
det kritikkverdig at Husbanken ikke sørger for å følge de pålegg
Stortinget har gitt og forutsetter at Kommunal- og regionaldepartementet
gir saken høy prioritet.
Komiteen registrerer at to tidligere
rapporterte forhold vedrørende innrapportering av data til KOSTRA
og uheldige dobbeltroller knyttet til kompetansetilskuddsprosjekter
i Husbanken, nå kan avsluttes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at Riksrevisjonen har avdekket at Husbanken
har hatt en avtale om redusert arbeidstid som er i strid med Hovedtariffavtalens
bestemmelser. Merkostnaden for Husbanken har vært på mer enn 20
mill. kroner. Statsråden bekrefter i sitt svar til komiteen at Stortinget
ikke er blitt informert om ordningen. Disse medlemmer vil
peke på at ordningen har hatt budsjettmessige konsekvenser for Husbanken
og at statsråden derfor burde informert Stortinget om ordningen.
Husbanken har orientert departementet om saken ved flere anledninger,
men departementet har ikke vist tilstrekkelig aktsomhet verken i
forhold til avtaleverket eller i forholdet til Stortinget. Disse medlemmer mener
dette er uakseptabelt og legger til grunn at statsråden i fremtiden
utøver større grad av aktsomhet i slike saker.