19.1 Sammendrag

19.1.1 Innledning

Utenriksdepartementet hadde i 2008 et utgiftsbudsjett på 26,9 mrd. kroner. Departementet hadde ansvar for to virksomheter og ett særlovsselskap.

19.1.2 Riksrevisjonen uttaler

Riksrevisjonen har avgitt to revisjonsbrev uten merknad.

Riksrevisjonen har merket seg at departementet har justert sine rutiner på flere av de områdene Riksrevisjonen har tatt opp, og at det arbeider med ytterligere tiltak for å styrke forvaltningen av midlene.

Riksrevisjonen har også merket seg at Utenriksdepartementet understreker det klare prinsipp om nulltoleranse for korrupsjon i alle norskstøttede tiltak.

19.1.2.1 Tilskudd til Serbia

Riksrevisjonen har påvist kritikkverdige forhold ved Utenriksdepartementets styring og oppfølging av tilskudd til Serbia, og at mål og resultatoppnåelsen i prosjektene har fått liten oppmerksomhet. Utenriksdepartementet uttaler at rutiner og ordninger er lagt om de siste par årene, og at det i tillegg arbeides med å opprette et rådgivende styre for ytterligere å styrke oppfølgingen av prosjekter på landnivå. Riksrevisjonen merker seg at departementet nå anser forvaltningen for å være tilfredsstillende. Riksrevisjonen anser det kritikkverdig at Utenriksdepartementet ikke har etablert rutiner og former for styring og oppfølging, blant annet med utgangspunkt i at det rådgivende styre ble opprettet allerede i 2007. Riksrevisjonen vil understreke viktigheten av god styring og oppfølging, samt oppmerksomhet rettet mot mål og resultatoppnåelse slik at midlene blir benyttet som forutsatt.

Riksrevisjonen har påvist at risikovurderinger, og eventuelle risikodempende tiltak i forhold til korrupsjonsaspektet, i liten grad er synliggjort i prosjektdokumentasjonen. Riksrevisjonen merker seg at departementet oppgir å legge stor vekt på dette arbeidet. Riksrevisjonen forutsetter at departementet synliggjør korrupsjonsaspektet i alle prosjekter.

19.1.2.2 Bilateral bistand til Angola

Riksrevisjonen anser det som kritikkverdig at vage mål, svake indikatorer og definisjoner av ønskede resultater, og manglende grunnlagsdata i prosjektene, har ført til mangelfull rapportering, manglende mekanismer for oppfølging og manglende mulighet for resultatmåling. Utenriksdepartementet uttaler at det de senere år har jobbet mer aktivt for å rette opp de påpekte svakheter. Riksrevisjonen forutsetter at dette arbeidet fortsatt blir gitt prioritet for å sikre at midlene blir benyttet som forutsatt.

Riksrevisjonen har påvist manglende rapportering på risikoområder og at tiltak iverksatt for å dempe risiko ikke har vært tilstrekkelige. Riksrevisjonen vil peke på viktigheten av at risikoområder blir fulgt opp gjennom hele prosjektperioden for å sikre at midlene blir brukt som forutsatt.

Riksrevisjonen er kritisk til at bærekraften i prosjektene ikke er tilstrekkelig sikret gjennom hele prosjektperioden. Dette gjelder uavhengig av prosjektenes levetid. Utenriksdepartementet uttaler at det for flerårige avtaler utarbeides utfasingsstrategier og at ikke videreføring av støtte til prosjekter kommuniseres mottaker så tidlig som mulig. Riksrevisjonen mener det er viktig at bærekraften i prosjektene har oppmerksomhet gjennom hele prosjektperioden, også i korte prosjekter, for å sikre best mulig utbytte av den støtten som gis.

Riksrevisjonen ser det som uheldig at departementet ikke i tilstrekkelig grad har prioritert bekjempelse og avdekking av korrupsjon underveis og på alle nivåer i prosjektene. Utenriksdepartementet er enig i at korrupsjon ikke har vært et eget tema i prosjektoppfølgingen, men uttaler at en rekke av prioriterte tiltak har vært korrupsjonsdempende. Riksrevisjonen forutsetter at departementet øker oppmerksomheten rundt vurderingene av korrupsjonsfaren i de enkelte prosjektene.

19.1.2.3 Oppfølging av tidligere rapporterte forhold

Av tidligere rapporterte forhold er følgende saker avsluttet:

• bilateral bistand til Nepal, Bangladesh og Sri Lanka

• anskaffelser i Utenriksdepartementet

• finansieringsordningen i det utvidede EØS og framdrift i Utenriksdepartementets utbetalinger

Følgende saker vil bli fulgt opp i den løpende revisjonen:

• arbeidstid og arbeidsmiljøloven i departementet og ved stasjonene

• Utenriksdepartementets ikt-forvaltning

19.1.2.4 Forvaltningsrevisjoner

Det gjøres for øvrig oppmerksom på at det for tiden gjennomføres en forvaltningsrevisjon om resultatorientering i norsk bistand, og en parallellrevisjon mellom Norge og Russland om strålingssikkerhet og beskyttelse av miljøet mot radioaktiv forurensning.

19.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at Riksrevisjonen har avgitt to revisjonsbrev uten merknader.

Tilskudd til Serbia

Komiteen er kjent med departementets ordning med tilskudd til ulike prosjekter i Serbia der det overordnede målet har vært å bidra til fred, forsoning og demokratiutvikling, og der man i særlig grad har vektlagt støtte til økonomiske, politiske og sosiale reformprosesser, institusjonsbygging, forsvar-, sikkerhets- og justisreformer, i tillegg til næringsutvikling.

Komiteen er videre kjent med at Riksrevisjonen har kontrollert departementets forvaltning av tilskudd til Serbia som for 2008 beløp seg til 135 mill. kroner.

Komiteen er også kjent med at ambassaden i Beograd bidrar i prosjektforvaltningen på oppdrag fra departementet samt deltar i søknadsprosessen, men at ansvaret for oppfølging og kontroll av prosjekttilskuddene ligger i departementet og at manglende kapasitet ved ambassaden er søkt kompensert ved flere tjenestebesøk fra departementets saksbehandlere.

Komiteen merker seg at Riksrevisjonen stiller spørsmål ved om den etablerte organiseringen er tilfredsstillende og dekkende for styring og oppfølging av de ulike prosjekttilskuddene. Departementet har på sin side svart at det ikke har vært mulig å styrke oppfølgingen innenfor de økonomiske rammer man har til rådighet.

Komiteen stiller seg undrende til at det bevilges midler til ulike prosjekter uten at man har mekanismer for tilfredsstillende oppfølging og kontroll. Komiteen forutsetter at departementet retter fokus mot dette og utarbeider fungerende ordninger for oppfølging av prosjektene.

Komiteen er kjent med Riksrevisjonens spørsmål om departementets praksis ved tildeling av nye midler før rapportering fra forrige års tildeling foreligger og om dette gir tilstrekkelig grunnlag for langsiktighet og vurdering av oppnådde resultater. Komiteen er også kjent med at praksis nå er endret til flerårige tildelinger. Komiteen merker seg at departementet mener dette har gitt bedre kvalitet på søknadene, økt forutsigbarhet for mottakerne og mindre administrasjon for aller parter, men komiteen vil likevel understreke at dette fordrer skjerpet oppfølging og kontroll.

Komiteen har merket seg at det i prosjektene som har gjennomgått evalueringer eller mottatt statusrapporter, mangler dokumentasjon på departementets vurderinger av rapporteringen, og om midlene er brukt som forutsatt. Departementet vedgår svakheter i dokumentasjonen av prosjektbesøk og annen oppfølgingsvirksomhet, men har etter komiteens mening ikke gitt tilfredsstillende svar på hva som gjøres for å rette opp dette.

Komiteen er kjent med departementets krav om at korrupsjon ikke tolereres i forvaltning av norske bistandsmidler, men at manglende åpenhet i det serbiske forvaltningssystemet, mangelfullt statsregnskap og en ikke-fungerende riksrevisjon er en betydelig utfordring.

Komiteen er tilfreds med departementets målsetting om umiddelbart å følge opp alle begrunnede mistanker om misligheter samt å stanse alle overføringer inntil sakene er utredet, og komiteen legger til grunn at dette følges opp i praksis.

Bilateral bistand til Angola

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen er kritisk til at avtalene for flere av de undersøkte bistandsprosjektene i Angola hadde vage mål, svake indikatorer og vage definisjoner av ønskede resultater.

Komiteen vil vise til at av rundt 73 mill. kroner i utviklingsbistand til Angola i 2008, ble det meste kanalisert gjennom norske og angolanske frivillige organisasjoner.

Komiteen registrerer at Utenriksdepartementet erkjenner at flere av samarbeidspartnerne har vært administrativt svake og at mye av den norske støtten har vært rettet mot å bidra til å styrke organisasjonene på dette området.

Komiteen vil også vise til at departementet har skjerpet kravene til Norsk Folkehjelp og Kirkens Nødhjelp og deres lokale søsterorganisasjoner og samarbeidspartnere. Blant annet kreves det nå spesiell prosjektrevisjon som svarer på de krav som stilles i ambassadens mandat for revisjon.

Komiteen har merket seg at de ulike tiltakene betyr en klar forbedring av prosjektforvaltningen.