Brev fra Kommunal- og regionaldepartementet v/statsråden til kontroll- og konstitusjonskomiteen, udatert

Dok. nr. 1 (2009–2010) - svar på henvendelse fra Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomite

Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomité stiller i brev av 18. november 2009 to spørsmål i forbindelse med Riksrevisjonens merknader i Dok. nr. 1 (2009-2010). Nedenfor følger Kommunal- og regionaldepartementets svar.

Regionale Utviklingsmidler

Spørsmål

"Riksrevisjonen peker på at bruken av tilskuddene til regional utvikling skal dokumenteres med hensyn til målretting og resultatoppnåelse. Det fremgår at departementet har en annen oppfatning. Når og på hvilken måte har statsråden meddelt Stortinget at det ikke vil følge opp Stortingets forutsetning på dette området?"

Svar

Riksrevisjonen har i sine merknader i Dok. nr. 1 (2009–2010) påpekt at departementet ikke har fulgt opp Stortingets forutsetning om at bruken av tilskuddene til fylkeskommunene til regional utvikling skal dokumenteres med hensyn til målretting og resultatoppnåelse.

Det er viktig å framskaffe god informasjon om effektene av midlene Stortinget bevilger, og dette gjelder selvfølgelig også innenfor regional utvikling. De nasjonale målene for regional utvikling er vide og har mange berøringspunker med andre politikkområder.

God rapportering av virkemiddelbruken på området krever bruk av årlig rapportering, og supplerende evalueringer. Departementet mottar årlige aktivitetsrapporteringer fra fylkeskommunene og virkemiddelaktørene. Den aktivitetsbaserte rapporteringen er rettet inn mot distrikts- og regionalpolitiske mål. Det tar som regel noe tid før en kan måle effektene av innsatsen, samtidig som det er krevende å isolere effektene av regionalpolitikkens innsats. Dette må derfor i hovedsak dekkes gjennom evalueringer. Dersom evalueringer gir indikasjoner på lite effektiv ressursbruk, endrer departementet innretningen for å sikre at bruken av midlene gir mest mulig igjen i forhold til innsatsen. I departementets budsjettproposisjon gis det Stortinget en årlig, mer aktivitetsbasert rapportering samt informasjon om resultatene av evalueringene.

Departementet gjennomførte i 2008--2009 en evaluering av kap. 551, post 60. Funnene fra evalueringen er referert i Prop. 1 S (2009–2010) Kommunal- og regionaldepartementet. Det skal også nevnes at Innovasjon Norge årlig gjennomfører kundeeffektundersøkelser.

Departementet er således uenig med Riksrevisjonen i vurderingen av at Stortingets forutsetning med hensyn til målretting og resultatoppnåelse ikke er fulgt opp. Departementet ønsker en best mulig målretting av virkemidlene samt å gi Stortinget god informasjon. Departementet søker derfor kontinuerlig å forbedre både den årlige rapporteringen og evalueringene, bl.a. ved å videreutvikle metodene for å måle og synliggjøre resultater og effekter. Departementet er nå i dialog med fylkeskommunene om hvordan vi kan få frem bedre årlig rapportering på resultater, effekter og måloppnåelse, samt gjennomføring av nasjonale evalueringer.

Husbanken – arbeidstidsordning med redusert arbeidstid og manuell egenkontroll

Spørsmål

"Når og på hvilken måte er Stortinget informert om at det er inngått avtale med ansatte i Husbanken om redusert arbeidstid i strid med Hovedtariffavtalen som påfører staten 20 millioner kroner i merutgifter i perioden 2005-2008?"

Svar

Riksrevisjonen har i sine merknader i Dok. nr. 1 (2009–2010) påpekt at de finner det kritikkverdig at Husbankens tilsatt fra 2005-2008 har hatt en avtale om redusert arbeidstid i strid med Hovedtariffavtalen i staten. Riksrevisjonen anslår at dette har ført til en samlet merutgift for Husbanken på over 20 mill. kr.

Stortinget er ikke blitt informert om midlertidig redusert arbeidstid i Husbanken. Bakgrunnen for dette er at Husbanken foretok en vurdering av at redusert arbeidstid var innenfor Hovedtariffavtalens bestemmelser. Ordningen med redusert arbeidstid i Husbanken var en særavtale som var inngått mellom Husbanken og fagorganisasjonene. Ordningen var midlertidig og gjaldt perioden 2005–2008. Den må sees i sammenheng med den omfattende omstillingen av Husbanken, og flytteprosessen av sentrale deler av virksomheten fra Oslo til Drammen og Arendal.

Kommunal- og regionaldepartementet fikk flere orienteringer om at Husbanken ønsket å ta i bruk ulike virkemidler ifm Husbankens omstillingsutfordringer. Departementet ble i møter informert om de ulike delelementene, deriblant ordningen med redusert arbeidstid. Departementet mottok ikke noen skriftlig orientering om saken. Departementet hadde en forståelse av at Husbanken hadde gjort de nødvendige juridiske vurderingene i forbindelse med de ulike omstillingstiltakene. Særavtalen om redusert arbeidstid ble verken forelagt departementet eller Fornyings- og administrasjonsdepartementet til godkjenning. Riksrevisjonens gjennomgang avdekket at Husbanken har fortolket Hovedtariffavtalen slik at det var hjemmel for tiltaket, og mente at det ikke var nødvendig å forelegge saken særskilt for departementet og Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Jeg mener at det var uheldig at det har vært praktisert en ordning som ikke var i tråd med Hovedtariffavtalen.

Riksrevisjonen har anslått at ordningen med redusert arbeidstid har ført til en samlet merutgift for staten på over 20 mill. kr. Sett i ettertid burde de økonomiske konsekvensene av ordningen ha blitt vurdert, både alene, og sett i sammenheng med de øvrige omstillingstiltakene. Omstillingen har blitt gjennomført på en god måte og uten å skape større uro i organisasjonen. Dette kan tyde på at omstillingstiltakene, deriblant redusert arbeidstid, har bidratt til å redusere omstillingskostnader.