Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomité stiller
i brev av 18. november 2009 to spørsmål i forbindelse med Riksrevisjonens
merknader i Dok. nr. 1 (2009-2010). Nedenfor følger Kommunal- og
regionaldepartementets svar.
"Riksrevisjonen peker på at bruken av tilskuddene
til regional utvikling skal dokumenteres med hensyn til målretting
og resultatoppnåelse. Det fremgår at departementet har en annen
oppfatning. Når og på hvilken måte har statsråden meddelt Stortinget
at det ikke vil følge opp Stortingets forutsetning på dette området?"
Riksrevisjonen har i sine merknader i Dok. nr.
1 (2009–2010) påpekt at departementet ikke har fulgt opp Stortingets
forutsetning om at bruken av tilskuddene til fylkeskommunene til
regional utvikling skal dokumenteres med hensyn til målretting og
resultatoppnåelse.
Det er viktig å framskaffe god informasjon om effektene
av midlene Stortinget bevilger, og dette gjelder selvfølgelig også
innenfor regional utvikling. De nasjonale målene for regional utvikling
er vide og har mange berøringspunker med andre politikkområder.
God rapportering av virkemiddelbruken på området
krever bruk av årlig rapportering, og supplerende evalueringer.
Departementet mottar årlige aktivitetsrapporteringer fra fylkeskommunene
og virkemiddelaktørene. Den aktivitetsbaserte rapporteringen er
rettet inn mot distrikts- og regionalpolitiske mål. Det tar som
regel noe tid før en kan måle effektene av innsatsen, samtidig som
det er krevende å isolere effektene av regionalpolitikkens innsats.
Dette må derfor i hovedsak dekkes gjennom evalueringer. Dersom evalueringer
gir indikasjoner på lite effektiv ressursbruk, endrer departementet
innretningen for å sikre at bruken av midlene gir mest mulig igjen i
forhold til innsatsen. I departementets budsjettproposisjon gis
det Stortinget en årlig, mer aktivitetsbasert rapportering samt
informasjon om resultatene av evalueringene.
Departementet gjennomførte i 2008--2009 en evaluering
av kap. 551, post 60. Funnene fra evalueringen er referert i Prop.
1 S (2009–2010) Kommunal- og regionaldepartementet. Det skal også
nevnes at Innovasjon Norge årlig gjennomfører kundeeffektundersøkelser.
Departementet er således uenig med Riksrevisjonen
i vurderingen av at Stortingets forutsetning med hensyn til målretting
og resultatoppnåelse ikke er fulgt opp. Departementet ønsker en
best mulig målretting av virkemidlene samt å gi Stortinget god informasjon. Departementet
søker derfor kontinuerlig å forbedre både den årlige rapporteringen
og evalueringene, bl.a. ved å videreutvikle metodene for å måle
og synliggjøre resultater og effekter. Departementet er nå i dialog
med fylkeskommunene om hvordan vi kan få frem bedre årlig rapportering
på resultater, effekter og måloppnåelse, samt gjennomføring av nasjonale
evalueringer.
"Når og på hvilken måte er Stortinget informert om
at det er inngått avtale med ansatte i Husbanken om redusert arbeidstid
i strid med Hovedtariffavtalen som påfører staten 20 millioner kroner
i merutgifter i perioden 2005-2008?"
Riksrevisjonen har i sine merknader i Dok. nr.
1 (2009–2010) påpekt at de finner det kritikkverdig at Husbankens
tilsatt fra 2005-2008 har hatt en avtale om redusert arbeidstid
i strid med Hovedtariffavtalen i staten. Riksrevisjonen anslår at
dette har ført til en samlet merutgift for Husbanken på over 20
mill. kr.
Stortinget er ikke blitt informert om midlertidig redusert
arbeidstid i Husbanken. Bakgrunnen for dette er at Husbanken foretok
en vurdering av at redusert arbeidstid var innenfor Hovedtariffavtalens
bestemmelser. Ordningen med redusert arbeidstid i Husbanken var
en særavtale som var inngått mellom Husbanken og fagorganisasjonene.
Ordningen var midlertidig og gjaldt perioden 2005–2008. Den må sees
i sammenheng med den omfattende omstillingen av Husbanken, og flytteprosessen
av sentrale deler av virksomheten fra Oslo til Drammen og Arendal.
Kommunal- og regionaldepartementet fikk flere orienteringer
om at Husbanken ønsket å ta i bruk ulike virkemidler ifm Husbankens
omstillingsutfordringer. Departementet ble i møter informert om
de ulike delelementene, deriblant ordningen med redusert arbeidstid.
Departementet mottok ikke noen skriftlig orientering om saken. Departementet
hadde en forståelse av at Husbanken hadde gjort de nødvendige juridiske
vurderingene i forbindelse med de ulike omstillingstiltakene. Særavtalen
om redusert arbeidstid ble verken forelagt departementet eller Fornyings- og
administrasjonsdepartementet til godkjenning. Riksrevisjonens gjennomgang
avdekket at Husbanken har fortolket Hovedtariffavtalen slik at det
var hjemmel for tiltaket, og mente at det ikke var nødvendig å forelegge
saken særskilt for departementet og Fornyings- og administrasjonsdepartementet.
Jeg mener at det var uheldig at det har vært praktisert en ordning
som ikke var i tråd med Hovedtariffavtalen.
Riksrevisjonen har anslått at ordningen med redusert
arbeidstid har ført til en samlet merutgift for staten på over 20
mill. kr. Sett i ettertid burde de økonomiske konsekvensene av ordningen
ha blitt vurdert, både alene, og sett i sammenheng med de øvrige
omstillingstiltakene. Omstillingen har blitt gjennomført på en god måte
og uten å skape større uro i organisasjonen. Dette kan tyde på at
omstillingstiltakene, deriblant redusert arbeidstid, har bidratt
til å redusere omstillingskostnader.