Finansdepartementet hadde i 2008 et utgiftsbudsjett
på 433,8 mrd kroner. Departementet har ansvar for seks virksomheter,
tre fond og to særlovsselskaper.
Riksrevisjonen har avgitt seks avsluttende revisjonsbrev
uten merknad og tre avsluttende revisjonsbrev med merknad til Skatteetaten,
Toll- og avgiftsetaten og Statens pensjonsfond – Utland. Revisjonen
av Statens Pensjonsfond – Utland rapporteres i eget dokument, jf.
Tillegg 1 til Dokument 1 (2009–2010).
Statens inntektskrav er presentert 57,7 mill.
kroner for lavt i St.meld. nr. 3 (2008–2009). Riksrevisjonen har
merket seg at departementet har sendt rettebrev til Stortinget.
Saksbehandlingen på utenlandsområdet er kompleks
og omfatter både personer som bor og/eller arbeider i Norge og på
norsk sokkel, og personer som oppholder seg i utlandet og har rettigheter etter
norsk trygdeordning. Dette krever god informasjonsflyt mellom flere
etater som har forvaltningsoppgaver på området, blant annet mellom
Arbeids- og velferdsetaten, Skatteetaten og Utlendingsdirektoratet.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at informasjonsflyten
mellom Arbeids- og velferdsetaten og Skatteetaten ikke er tilfredsstillende.
Mangelfull samhandling og informasjonsflyt mellom Skatteetaten og
Arbeids- og velferdsetaten svekker registerkvaliteten. Dette kan
føre til feil blant annet ved vurderingen av skatteplikt og krav
på ytelser fra folketrygden. Ikt-løsninger og registre utvikles
i hver enkelt etat, der det primært legges vekt på å ta hensyn til
egne oppgaver og målsettinger. Felles registre og informasjonsflyt
i forvaltningen på utenlandsområdet blir dermed ikke optimalisert
og effektivisert, slik Stortinget har forutsatt.
Riksrevisjonen har merket seg at Finansdepartementet
uttaler at tilrettelegging for elektronisk utveksling av informasjon
mellom offentlige etater er et langsiktig og arbeidskrevende område.
Spesielt gjelder dette på utenlandsområdet hvor forvaltningen er
særlig kompleks. Departementet påpeker at det har vært en meget
sterk vekst i arbeidsinnvandringen til Norge og at denne utviklingen
har gitt økt arbeidsbelastning for berørte etater.
Riksrevisjonen er kritisk til at departementet ikke
i sterkere grad bidrar til utvikling av helhetlige ikt-løsninger
som sikrer registerkvalitet og informasjonsflyt tilpasset dagens
behov preget av økt internasjonalisering. Det er uheldig at ikt-løsninger
og registre med sektorovergripende betydning utvikles i hver etat,
og at det primært legges vekt på å ta hensyn til egne oppgaver og
målsettinger. Riksrevisjonen forutsetter at dialogen mellom Skattedirektoratet
og Arbeids- og velferdsetaten videreføres. Departementet bør legge
til rette for og følge opp at de ikt-løsninger som nå utvikles sikrer
registerkvalitet, informasjonsflyt og ulike etaters behov på tvers
av sektorer.
Ovennevnte forhold har også blitt tatt opp med Arbeids-
og inkluderingsdepartementet.
Revisjonen har vist at Finansdepartementet og de
fleste underliggende virksomheter ikke har etablert tilfredsstillende
oppfølging av sikkerhets- og beredskapsområdet. Riksrevisjonen har merket
seg at Finansdepartementet stiller krav til sikkerhets- og beredskapsarbeidet
i departementets underliggende virksomheter og at departementet
bl.a. vil følge opp saken i et beredskapsseminar og gjennom rapportering
fra virksomhetene. Videre vil virksomhetene iverksette tiltak for
å utbedre påviste svakheter.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at sikkerhetsloven med
tilhørende forskrifter og andre krav på sikkerhets- og beredskapsområdet
ikke etterleves fullt ut. Riksrevisjonen forutsetter at Finansdepartementet
ivaretar departementets sektoransvar på området og følger opp sikkerhets-
og beredskapsarbeidet slik at blant annet kontinuerlig drift sikres
og skjermingsverdig informasjon ikke blir kompromittert.
Revisjonen for 2008 viser at det er etablert regionvise
nedre beløpsgrenser for ilegging av tilleggsskatt ved uriktig eller
ufullstendig opplysning om inntekt. Beløpsgrensene varierer fra kr.
25 000 til kr. 100 000.
Riksrevisjonen har merket seg at Finansdepartementet
er enig i at det er uheldig når forskjellene blir så store som påvist
av Riksrevisjonen. Det er opplyst at det fra og med likningsbehandlingen
i 2009 vil bli lagt til grunn et felles nivå for tilleggsskatten.
Riksrevisjonen er kritisk til at skattytere
ved ileggelse av tilleggsskatt er forskjellsbehandlet som følge
av skattyters skattested. Riksrevisjonen ser det imidlertid som
positivt at det er tatt initiativ med sikte på likebehandling av
skattytere og forutsetter at departementet følger opp saken.
Revisjonen har vist at begrepsbruken knyttet
til Skatteetatens kontrollarbeid ikke er entydig. Det er påvist
ulik og feil registrering i produksjonssystemer som danner grunnlaget
for resultatrapporteringen og oppfølgingen av måloppnåelsen. Registreringene
gir et feilaktig bilde av etatens virkemiddelbruk og indikerer et
større omfang av tyngre og komplekse kontroller enn det som i realiteten
er gjennomført. Videre viste revisjonen ulik praksis ved registrering
av avdekket beløp i system for likning av næringsdrivende og mva-systemet.
Dette har medført manglende registrering og dobbelregistrering
av effekter. Revisjonen har i tillegg avdekket uoverensstemmelser
og feil i Skatteetatens årsrapport. Feil og mangler ved registrering
og rapportering tyder på at det ikke er etablert hensiktsmessige
og tilstrekkelige kvalitetssikringsrutiner.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at det er uklar
begrepsbruk og ulik registrering av data i produksjonssystemer som
danner grunnlag for resultatrapportering og departementets oppfølging
av virksomheten. Dette medfører at vesentlige utviklingstrekk i
kontrollarbeidet, med vridning fra regnskapskontroller til enklere
kontrolltyper, ikke synliggjøres. Riksrevisjonen vil understreke
betydningen av at det etableres rutiner for å sikre korrekt registrering
av kontrollvirksomheten. Riksrevisjonen vil påpeke at relevant og
pålitelig resultatinformasjon er avgjørende for vurdering av måloppnåelsen.
Revisjonen for 2008 har påvist svakheter i gjennomføring
av interne kontrollrutiner på områder som tidligere er tatt opp
i Dokument nr. 1, henholdsvis anskaffelser, brukertilganger til
Skatteetatens nettverk og ansattes tilgang til egne, kollegaers
og nærståendes likningsdata.
Revisjonen av anskaffelser i Skatteetaten viser manglende
etterlevelse av regelverk for offentlige anskaffelser, spesielt
kravet om konkurranse. Brudd på regelverket øker risikoen for misligheter
og kan medføre lite økonomisk bruk av statlige midler. Kontroll-
og konstitusjonskomiteen uttalte ved behandling av Dokument nr.
1 (2007–2008) blant annet at komiteen finner at Skatteetatens manglende
etterlevelse av anskaffelsesregelverket er kritikkverdig.
Svakheter og mangler ved etterlevelsen av interne
retningslinjer for håndtering og vedlikehold av autorisasjoner og
tilganger for pålogging til Skatteetatens nettverk, ble tatt opp
i forbindelse med regnskapet for 2006. Revisjonen for 2008 viste
at organisatoriske og tekniske tiltak for å styrke internkontrollen
knyttet til brukertilganger til Skatteetatens nettverk ikke er gjennomført
som forutsatt. Svakheter og kontroll av brukertilganger øker risikoen
for misbruk av datasystemer og svekker sikkerhetsnivået i Skatteetaten.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen uttalte i Innst. S. nr. 172 (2007–2008)
at mulighet for misbruk av Skatteetatens datasystemer ikke kan aksepteres.
Komiteen understreket videre behovet for at arbeidet med iverksatte
og planlagte tiltak får praktiske følger i form av resultater.
Brudd på sperringsrutiner for tilsatte i Skatteetaten
ble tatt opp i Dokument nr. 1 (2007–2008) vedrørende 2006-regnskapet.
Revisjonen for 2008 viste at det fortsatt er mangler ved etterlevelsen
av rutiner for sperring av ansattes tilgang til egne, kollegaers
og nærståendes likningsdata. Manglende sperring av ansattes tilganger
til likningssystemer kan gi muligheter for misligheter og korrupsjon.
I Innst. S. nr. 172 (2007–2008) uttaler kontroll- og konstitusjonskomiteen
at det på dette området ikke må forekomme muligheter for misbruk,
og arbeidet med å hindre misbruk må prioriteres høyt.
Riksrevisjonen ser det som kritikkverdig at forhold
som flere ganger er tatt opp fremdeles ikke er i samsvar med gjeldende
regelverk og retningslinjer, og forutsetter at departementet følger
opp de påpekte forhold for å sikre tilfredsstillende intern kontroll.
Økningen i restanser, kredittbeløp, avskrivninger
som følge av foreldelse og manglende innfordringstiltak vedrørende
Skatteoppkrever utland, er årlig tatt opp med Skattedirektoratet
i perioden 2002–2008 og med Finansdepartementet hvert av disse årene
med unntak av regnskapsåret 2006.
Revisjonen for 2008 viser et stort antall innbetalinger
som ikke er reskontroført, lav innkrevingsaktivitet og usikkerhet
knyttet til restansens størrelse. Totalt er 229 mill. kroner registrert som
foreldet, men hovedandelen av disse kravene er det fortsatt rettslig
adgang til å iverksette innfordringstiltak. Innkrevingen har vært inneffektiv
og kontorets særnamsmannskompetanse har vært benyttet i beskjeden
grad.
Riksrevisjonen har merket seg at Finansdepartementet
ikke er tilfreds med utviklingen og status for Skatteoppkrever utland,
og opplyser at arbeidet med en handlingsplan for å bedre situasjonen ved
kontoret nå er ferdigstilt. Departementet har klare forventninger
til gjennomføringen av handlingsplanen og vil følge opp saken i
styringsdialogen med Skattedirektoratet.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at Finansdepartementet
ikke har sørget for tilfredsstillende tiltak for å bedre utviklingen
og status for Skatteoppkrever utland. Riksrevisjonen understreker
betydningen av at departementet følger opp tiltak i handlingsplanen
for å sikre korrekt regnskapsføring og effektiv innkreving.
Revisjonen har vist at Toll- og avgiftsetaten
i svært liten grad avdekker fiktiv utførsel til tross for at virksomheten
ble bedt om å satse på slik kontroll i regjeringens handlingsplan
mot økonomisk kriminalitet (2004–2007). Manglende kvantitet og kvalitet
i kontrollen med fiktiv utførsel resulterer i dårligere etterlevelse
av virksomhetens overordnede mål.
Finansdepartementet viser til at svindel gjennom fiktiv
utførsel er en omstendelig og indirekte svindelmetode. Departementet
er tilfreds med Toll- og avgiftsetatens oppfølging av regjeringens
handlingsplan mot økonomisk kriminalitet på dette området, og viser
til at det innenfor temaet eksport ble avsluttet om lag 170 virksomhetskontroller
og gjennomført 1 267 fysiske kontroller på grensen i perioden 2004–2007.
Det vises også til at det for 2009 er etablert kvantitative mål
og satsninger på kontroll rettet mot merverdiavgiftssvindel, blant
annet i forbindelse med forsøk på fiktiv utførsel.
Riksrevisjonen viser til at Toll- og avgiftsetaten har
gitt uttrykk for at det er stor risiko for fiktiv utførsel som kan
medføre inntektstap for staten og skape ulike konkurransevilkår
for eksportørene. Riksrevisjonen viser videre til at Toll- og avgiftsetaten
bare har oppdaget tre tilfeller av fiktiv utførsel i perioden 2003
til november 2008. Riksrevisjonen ser det som uheldig at kontrollen
på området ikke kan vise til bedre resultater.
Toll- og avgiftsdirektoratet har gitt retningslinjer som
åpner for å gi tolldeklarasjoner ekspedisjons- og løpenummer etter
at varen er sendt ut av landet, under forutsetning av at de faktiske forhold
rundt utførselen kan dokumenteres. Rutinen med innhenting av dokumentasjon
etterleves i varierende grad, og synes i praksis å vanskeliggjøre
Toll- og avgiftsetatens kontroll med om varer som utføres, faktisk
samsvarer med varer som oppgis til fortolling.
Finansdepartementet opplyser at Toll- og avgiftsdirektoratet
fastholder at retningslinjene er i samsvar med tolloven, og at en
riktig oppfølging av de gitte retningslinjene sikrer at det utføres
en tilfredsstillende kontroll med hvorvidt varen faktisk er utført.
Direktoratet vil ta initiativ overfor tollregionene om etterlevelsen
av retningslinjene. Departementet forutsetter at praktiseringen
gjennom dette vil bli skjerpet i nødvendig grad.
Riksrevisjonen understreker viktigheten av at
fysisk kontroll på utførsel lar seg gjennomføre samtidig som alle
nødvendige dokumenter som underbygger eller har sammenheng med deklarerte
opplysninger foreligger. Riksrevisjonen finner det uheldig at oppfølgingen
av de gitte retningslinjer ikke synes å etterleves i tilstrekkelig grad
til å sikre tilfredsstillende kontroll med om varer faktisk er utført.
Riksrevisjonen har konstatert at Toll- og avgiftsetaten
fysisk har gjennomført 1478 kontroller av utførselsdeklarasjoner
i 2008, noe som utgjør i underkant av 0,1 pst. av årets ca. 1,24
mill. deklarasjoner. Antall fysiske kontroller på utførsel har dessuten
vist en nedgang på 20,4 pst. fra 2005 til 2008. Riksrevisjonen har
også stilt spørsmål ved kvaliteten på utførte kontroller.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at Toll- og
avgiftsetatens prioriteringer, arbeidsmetoder og rutiner knyttet
til fysisk kontroll på utførsel ikke synes å være tilstrekkelig
godt nok innrettet til å sikre betryggende kvantitet og kvalitet
i arbeidet med å avdekke uregelmessigheter i forbindelse med eksport.
Riksrevisjonen viser til at Toll- og avgiftsetaten synes
å ha en utfordring med å utføre flere fysiske kontroller i forbindelse
med at varene passerer grensen, og samtidig som etaten har tilgang på
nødvendig dokumentasjon for fortollingen. Riksrevisjonen finner
det uheldig at Finansdepartementet ikke i større grad har sikret
at kontrollene gir ønsket effekt og på best mulig måte bidrar til
etterlevelse av virksomhetens overordnende mål.
Riksrevisjonen har konstatert at Toll- og avgiftsetaten
fortsatt foretar manuell registrering av avgiftsoppgaver for særavgiftspliktige,
noe som anses ressurskrevende, en kilde for feilregistrering og
som øker behovet for kompenserende tiltak. Riksrevisjonen reiste
spørsmål ved om departementet hadde rettet tilstrekkelig oppmerksomhet
mot etaten for å ivareta styringssignaler som er gitt i flere tildelingsbrev
knyttet til reduksjon av oppgavebyrdene for næringslivet på dette
området. Finansdepartementet har opplyst at etaten arbeider med
en løsning og at i løpet av 2009 er det planlagt at avgiftsfastsettelsessystemet
skal endres slik at systemet kan motta elektronisk særavgiftsoppgaver.
Riksrevisjonen viser til at departementet allerede i
2004 la vekt på gjennomføring av elektronisk innrapportering innen
2008, og er kritisk til at departementets oppfølging ikke har ført
til iverksettelse som planlagt.
Riksrevisjonen har avdekket flere mangler i Toll-
og avgiftsetatens regnskap for 2008 som kan knyttes til svakheter
i internkontrollen. Riksrevisjonen har merket seg at manglene ikke inngår
i den interne rapporteringen fra region til direktorat, eller fra
direktorat til departement, selv om det i tildelingsbrevet stilles
krav til rapportering av vesentlige avdekkede avvik i internkontrollopplegget,
vesentlige svakheter avdekket av internkontrollen, samt feil og
mangler i kritiske prosesser.
Riksrevisjonen er kritisk til Finansdepartementets
styring og oppfølging av Toll- og avgiftsetaten for å sikre en tilfredsstillende internkontroll
i virksomheten. Revisjon av Toll- og avgiftsetatens regnskap for
2008 har avdekket mangler som representerer brudd på overordnet
og internt regelverk, skaper usikkerhet rundt inntektsfastsettelsen
og på enkelte områder øker risikoen for misligheter. Riksrevisjonen
ser dette som særlig uheldig fordi det også i tidligere år har vært
knyttet merknader til samtlige av manglene.
Riksrevisjonen har påvist brudd på etterlevelse av
kravene i normalinstruksen ved avhending av biler i Toll- og avgiftsetaten,
herunder mangler ved dokumentasjon av avhendingsprosessen. Brudd
på regelverket øker også risiko for misligheter.
Riksrevisjonen har merket seg at Finansdepartementet
vil følge opp saken i styringsdialogen og at departementet har tatt
opp behovet for en gjennomgang av normalinstruksen med FAD som er regelverkseier.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at det ikke
er etablert tilfredsstillende rutiner for etterlevelse av regelverk
for avhending av materiell og forutsetter at slike rutiner etableres
og etterleves for framtiden.
Det gjøres for øvrig oppmerksom på at det for tiden
gjennomføres en forvaltningsrevisjon om ligning og kontroll av grunnlagsdata
i Skatteetaten.
Riksrevisjonen viser videre til undersøkelsen
av myndighetenes innsats mot økonomisk kriminalitet, Dokument nr.
3:3 (2008–2009) og Stortingets behandling av saken gjennom Innst.
S. nr. 151 (2008–2009).
Av tidligere rapporterte forhold er følgende
saker avsluttet:
Senter for statlig
økonomistyrings modell for tjenesteleveranser til små virksomheter
– stilt spørsmål om hvordan effektiviseringsgevinstene var tenkt
realisert
svakheter ved kontrollen med innførsels-
og utførselsdeklarasjonene i TVINN
svikt i Toll- og avgiftsetatens rutiner
for sikring av beslaglagt gods i grense- og trafikkontroller
svakheter i internkontrollen for håndtering
av brukertilganger til nettverket og applikasjonen TVINN med tilhørende
database
feil framgangsmåte ved beregning av overførbar ubrukt
bevilgning på Statens innkrevingssentrals kapittel
Følgende saker vil bli fulgt opp i den løpende
revisjonen:
mangelfull dokumentasjon
av intern kontroll knyttet til forvaltningen av Statens Pensjonsfond –
Utland
svakheter ved brukertilganger til nettverk
og enkelte applikasjoner med tilhørende database i Finansdepartementet
og underliggende virksomheter
mangler ved dokumentasjon av anskaffelser
med verdi mellom 100 000 og 500 000 kroner ved flere av Finansdepartementets
underliggende virksomheter
manglende krav til gjennomføring og frister
for oppgaver i Finansdepartementets tildelingsbrev til toll- og
avgiftsdirektoratet i 2007
brudd på forvaltningslovens habilitetsbestemmelser
i Toll- og avgiftsetaten ved fortolling av varer
få konkrete tiltak for å utvikle styringsparametere
i Statens innkrevingssentral
brudd på anskaffelsesregelverket og bevilgningsreglementet
§ 6 i Statens innkrevingssentral
mangelfull konfigurasjonsstyring i Statistisk sentralbyrå
Videre oppfølging av følgende saker vil bli
rapportert særskilt neste år:
Ved behandlingen av saken uttalte kontroll-
og konstitusjonskomiteen i Innst. S. nr. 120 (2008–2009) blant annet
at det i tildelingsbrev til Skatteetaten for 2007 ble vektlagt økt
satsing på kontroll av komplekse og tyngre saker. Det ble videre
uttalt at det ble forventet en resultatforbedring, men antall kontroller
og andelen kontrollerte næringsdrivende har hatt en betydelig nedgang.
Komiteen forutsetter at dette følges opp. Revisjonen av Skatteetaten
for 2008 viste at andelen kontrollerte næringsdrivende og selskaper
fortsatt har en negativ utvikling og at vridningen fra regnskapskontroller
til avgrensede regnskapskontroller og informasjons- og formalkontroller
er vesentlig også i 2008.
Komiteen har merket
seg at Riksrevisjonen har avgitt seks avsluttende revisjonsbrev
uten merknader og tre med merknad til Skatteetaten, Toll- og avgiftsetaten
og Statens Pensjonsfond – Utland. Når det gjelder Statens Pensjonsfond
– Utland vises til komiteens behandling av Tillegg 1 til Dokument
1 (2009–2010).
Komiteen viser til at den i brev
av 18. november 2009 til finansministeren stilte flere spørsmål
i tilknytning til Riksrevisjonens rapportering. Statsråden svarte
i brev av 26. november 2009. Brevene følger som vedlegg til denne
innstillingen.
Komiteen registrerer at av totalt
14 forhold til særlig oppfølging fra behandlingen av Dokument nr.
1 for regnskapsåret 2007, kan fem avsluttes, åtte skal følges opp
i den løpende revisjon og ett forhold skal undergis særlig rapportering neste
år. Komiteen ber om å bli holdt orientert gjennom
Riksrevisjonens rapportering i Dokument 1 for regnskapsåret 2009.
Samhandling på tvers av sektorer
og forvaltningsnivåer krever gode ikt-løsninger. Komiteen deler
Riksrevisjonens bekymring for at informasjonsflyten mellom Arbeids-
og velferdsetaten og Skatteetaten ikke er tilfredsstillende. Manglende
koordinering og samkjøring av ikt-løsninger og registre hindrer
optimale løsninger på utenlandsområdet.
Komiteen forutsetter at departementet
sørger for at det utvikles ikt-løsninger som sikrer registerkvalitet,
informasjonsflyt og som tilfredsstiller de behov ulike etater har
på tvers av sektorene.
Riksrevisjonens gjennomgang har avdekket svikt
i opplæringen av ansatte i sikkerhetsspørsmål. Finansdepartementet
har i tildelingsbrev til underliggende virksomheter stilt krav om
nødvendige beredskapsplaner mv., men dette er i varierende grad
fulgt opp.
Komiteen har merket
seg at departementet vil følge opp påviste forhold overfor virksomhetene og
ber om å bli orientert om fremdriften.
Entydig begrepsbruk er en viktig
forutsetning for å sikre likebehandling og korrekt oppfølging. Komiteen deler
derfor Riksrevisjonens bekymring over tvetydig bruk av begreper
knyttet til Skatteetatens kontrollarbeid. Ulik praksis for registrering
av beløp for likning av næringsdrivende og mva-systemet og indikasjoner
på større omfang av tyngre kontroller enn det som i virkeligheten
har funnet sted, er uakseptable utslag og krever umiddelbar handling. Komiteen forutsetter
at Finansdepartementet gir saken høy prioritet og ber om at forholdet
kommenteres i Dokument 1 for regnskapsåret 2009.
Spørsmålet om svakheter i den interne
kontrollen for brukertilganger til Skatteetatens nettverk var også
tema ved kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av Dokument
nr. 1 for regnskapsåret 2007. Kontroll- og konstitusjonskomiteen
forutsatte i sine merknader at skatteetatens kontroll av næringsdrivende
ble styrket. Komiteen anser det derfor skuffende
at andelen kontrollerte næringsdrivende og selskaper fortsatt viser
en negativ utvikling. Andelen regnskapskontroller og fullstendige
arbeidsgiverkontroller viser en nedgang på 18 pst. i perioden 2006
til 2008. Andelen avgrensede regnskapskontroller og informasjons-
og formalkontroller har derimot økt. Riksrevisjonens stikkprøvekontroll
avdekker imidlertid feilregistreringer av regnskapskontroller som
bidrar til å redusere antallet.
Komiteen har merket
seg at Finansdepartementet deler Riksrevisjonens vurdering av at omfanget
av regnskapskontroller og oppgavekontroller burde vært større og
forutsetter at departementet gir oppfølgingen av Skatteetaten høy
prioritet i det videre arbeidet. Komiteen imøteser
en redegjørelse for oppfølgingen av saken i Dokument 1 for regnskapsåret
2009.
Komiteen har videre merket seg
at rutinene for sperring av ansattes tilgang til egne, kollegaers og
nærståendes likningsdata fortsatt ikke virker som forutsatt. Dette
på tross av en rekke iverksatte tiltak. Komiteen forutsetter
at Finansdepartementet treffer nødvendige tiltak for å bringe forholdet
i orden.
Komiteen har merket seg at Finansdepartementet
opplyser at tiltak for å rette opp svakhetene skal være gjennomført
innen utgangen av oktober 2009. Komiteen ber om å
bli holdt orientert om fremdriften.
Komiteen viser til
at spørsmål rundt økning i restanser, kredittbeløp, avskrivninger
som følge av foreldelse og manglende innfordringstiltak vedrørende
skatteoppkrever utland, har vært en gjenganger. Komiteen har
merket seg at Finansdepartementet deler Riksrevisjonens bekymring
for utviklingen og for status for Skatteoppkrever utland, og har
utarbeidet en handlingsplan for å bedre situasjonen.
Komiteen ber om å bli holdt orientert
om utviklingen.
Komiteen har merket
seg dialogen mellom Riksrevisjonen og Finansdepartementet om kontroll
for å avdekke eventuell svindel ved fiktiv utførsel av varer og
forutsetter at kontrollen på dette området styrkes. Komiteen registrerer med
tilfredshet at det for 2009 er etablert kvantitative mål og at det
satses på kontroll rettet mot svindel med merverdiavgift, blant
annet i form av fiktiv utførsel.
Komiteen viser til
at Toll- og avgiftsdirektoratet har gitt retningslinjer som åpner
for at tolldeklarasjoner gis ekspedisjons- og løpenummer etter utsendelse.
Forutsetningen er at de faktiske forhold rundt utsendelsen kan dokumenteres. Komiteen har
forståelse for Riksrevisjonens påpeking av fordelen ved å innhente
all dokumentasjon vedrørende utførselen til samme tid. Komiteen tar
imidlertid ikke stilling til hvorledes gode kontrollrutiner skal sikres,
men forutsetter at det etableres rutiner som gir mulighet for tilfredsstillende
kontroll.
Komiteen registrerer
at det er gjennomført kontroll av 1 478 utførselsdeklarasjoner i
2008, tilsvarende ca. 0,1 pst. Kontrollomfanget har vært synkende
de siste årene. Komiteen ber Finansdepartementet
vurdere omfanget og kvaliteten av kontrollene. Komiteen ber
om å bli informert om arbeidet på egnet måte.
Komiteen deler Riksrevisjonens
kritikk av sen fremdrift, men har merket seg at Finansdepartementet
arbeider med å etablere en ordning med elektroniske særavgiftsoppgaver
til erstatning for dagens manuelle registrering. Komiteen forutsetter
at den nye ordningen er på plass i løpet av 2009 og ber om at forholdet
omtales i Dokument 1 for 2009.
Komiteen finner det
lite tillitvekkende at Riksrevisjonens kontroll fortsatt avdekker
mangelfulle rutiner for internkontroll i Toll- og avgiftsetaten
og at Finansdepartementets styring og oppfølging ikke har vært tilfredsstillende. Dette
er forhold som er påpekt tidligere. Komiteen forutsetter
at departementet gir saken høy prioritet.
Komiteen registrerer
at det er påvist brudd på etterlevelse av kravene i normalinstruksen
ved avhending av biler i Toll- og avgiftsetaten, herunder mangler
ved dokumentasjon av avhendingsprosessen. Komiteen har
merket seg at departementet vil følge opp saken både i forhold til
Toll- og avgiftsetaten og i forhold til Fornyings- og administrasjonsdepartementet som
regelverkseier, med sikte på en gjennomgang av normalinstruksen.
Komiteen forutsetter at det etableres
gode rutiner og at disse etterleves.