Det vises til følgende representantforslag fra stortingsrepresentantene
Line Henriette Hjemdal, Dagrunn Eriksen, Geir Jørgen Bekkevold og Kjell
Ingolf Ropstad:
"Stortinget ber regjeringen
gjennom sin innflytelse i Statoils styrende organer sørge for at
selskapet trekker seg ut av oljesandaktiviteter i Canada."
Statoil kunngjorde 27. april 2007 at selskapet ville
kjøpe North American Oil Sands Corporation for om lag 12 milliarder
kroner. Dette ga selskapet tilgang på store arealer i Canada med anslagsvis
2,2 milliarder fat utvinnbare oljesandressurser.
Statoil har vært involvert i tungolje siden
midten av 1990 - tallet, og har tungoljeressurser på norsk og britisk
sokkel, i Venezuela samt i Brasil. Selskapet har presentert tungoljevirksomhet
som et langsiktig satsningsområde og som et viktig ledd i videreutvikling
av selskapets internasjonale virksomhet.
Statoil har ennå ikke begynt kommersiell produksjon
fra sine ressurser i Canada. Det er etablert et forskningssenter
i Calgary der det arbeides med å videreutvikle teknologi for bruk
i utvinningen. Videre vil det i følge selskapet settes i gang et
demonstrasjonsanlegg sent i 2010 eller tidlig i 2011, mens kommersiell
produksjon planlegges å starte noen år senere.
En aksjeeier fremmet våren 2009 et forslag for StatoilHydros
generalforsamling om å trekke seg ut av denne delen av selskapets
virksomhet i Canada. Generalforsamlingen ble avholdt 19. mai 2009.
På generalforsamlingen fikk forslaget oppslutning fra om lag 0,15
prosent av de tilstedeværende stemmeberettigede aksjeeierne i StatoilHydro.
Det ble også fremmet et representantforslag
for Stortinget våren 2009. I Dokument 8:109 (2008-2009) foreslo
representantene Dagfinn Høybråten og Line Henriette Holten Hjemdal
fra Krf. at regjeringen skulle bruke sin innflytelse i selskapets
styrende organer for at for at selskapet skulle trekke seg ut av
oljesandaktiviteter i Canada.
Stortinget avviste dette forslaget 18. juni
2009 med 87 mot 12 stemmer.
Som jeg har redegjort for ved tidligere anledninger,
er regjeringen svært opptatt av at ansvarsfordelingen mellom selskapets
styrende organer og aksjeeierne respekteres og gjennomføres i praksis.
Jeg vil benytte denne anledningen til å utdype mitt
standpunkt i denne saken ytterligere.
Statoil ASA er underlagt allmennaksjeloven. Loven
regulerer blant annet kompetansen mellom selskapets styrende organer
og selskapets aksjeeiere, og danner rammen for allment aksepterte
eierstyringsprinsipper i Norge. Det følger av allmennaksjeloven
at aksjeeierne utøver den øverste myndighet i selskapet gjennom
generalforsamlingen.
Forvaltningen av selskapet hører under styret, som
skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten, mens den
daglige ledelse skal følge de retningslinjer og pålegg styret gir.
Dette er en viktig og riktig fordeling av ansvar og kompetanse.
Som følge av de formelle rammene gitt i allmennaksjeloven skal ikke
aksjeeierne, det være seg majoritets- eller minoritetseiere, gripe
inn i saker som ligger under styrets kompetanseområde.
Jeg vil i denne sammenheng også peke på det faktum
at styret i en slik sak har et betydelig ansvar overfor selskapets
øvrige aksjeeiere. Statoil har i tillegg til staten over 100 000
øvrige registrerte aksjeeiere i inn- og utland, som til sammen har
investert i aksjer som per medio januar er verdt over 155 milliarder
kroner. Statens aksjepost har per medio januar en verdi på i overkant av
315 milliarder kroner.
Regjeringen har i St.meld. nr. 13 (2006-2007) Et aktivt og langsiktig eierskap, gitt
uttrykk for at den ønsker at statlig eide selskaper skal være i fremste
rekke når det gjelder miljøtiltak innen sin bransje. Dette er gjentatt
og presisert i St.meld. nr. 10 (2008-2009) Næringslivets
samfunnsansvar i en global økonomi. Regjeringen har også i
sitt årlige eierpolitikkdokument sagt at det forventes at arbeidet
med miljøspørsmål i det enkelte selskap må skje systematisk og dekke hele
verdikjeden i virksomheten.
I den politiske plattformen denne regjeringen presenterte
høsten 2009, ble det gjort klart at eieroppfølgingen av arbeidet
med blant annet miljøspørsmål vil bli høyt prioritert i tiden som kommer.
Regjeringens mål er at selskaper hvor staten er eier skal være ledende
innen sin bransje på lavutslipp og utvikling av klimareduserende teknologi.
Staten har i likhet med andre store aksjeeiere møter
med selskapet der selskapets resultatoppnåelse, utvikling og andre
viktige saker blir diskutert. I tillegg har staten som majoritetseier
de siste årene hatt egne årlige møter med Statoil om selskapets
arbeid med bærekraft, der etikk, miljø og samfunnsansvar har vært
særlig diskutert. Slike møter avholdes innenfor rammen av aksjelovgivningen
og statens prinsipper for godt eierskap.
Canada er et OECD-land med en selvstendig nasjonal
miljølovgivning. Dette medfører at det blir stilt regulatoriske
krav til industriens operasjoner der, på samme måte som det i Norge
stilles krav om at operasjonene her skal skje i henhold til norske
lover og regler. Jeg er kjent med at Statoil har en god dialog med
canadiske myndigheter om sin virksomhet i landet, og legger til
grunn at selskapet opererer innenfor de til enhver tid gjeldende
miljøkrav.
Etter offentliggjøringen 27. april 2007 har
denne investeringen i Canada vært diskutert mellom staten og selskapet
ved flere anledninger, og både miljømessige, teknologiske og kommersielle
utfordringer har vært tatt opp.
Norsk petroleumsindustri er underlagt strenge krav
til miljø og samfunnsansvar i Norge, og jeg legger til grunn at
erfaringene fra Norge kan bidra positivt i arbeidet med miljøutfordringer
så vel i Canada som i andre land hvor selskapet driver sin virksomhet.
Beslutningen om å kjøpe North American Oil Sands
Corporation var en forretningsmessig beslutning fattet av selskapets
styre som det ansvarlige organ for denne typen avgjørelser.
Det er fremdeles min klare oppfatning at det
ikke er forenlig med regler og prinsipper for god eierstyring om
staten som eier skulle overstyre selskapet i enkeltprosjekter slik
representantene Hjemdal, Eriksen, Bekkevold og Ropstad foreslår.