Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan
Bøhler, Sigvald Oppebøen Hansen, Stine Renate Håheim, Thor Lillehovde
og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland
Asmyhr, Morten Ørsal Johansen, Åse Michaelsen og lederen Per Sandberg,
fra Høyre, André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk
Venstreparti, Akhtar Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge,
viser til Prop. 4 L (2009–2010) og Ot.prp. nr. 110 (2008–2009),
som med utgangspunkt i NOU 2004:16 Vergemål, foreslår en ny lov
om vergemål. Komiteen ser et klart behov for oppdatering
av regelverket på dette området, for å ivareta rettssikkerheten
og integriteten til de som er satt under vergemål. Lovforslaget
gir rom for mer moderne problemstillinger knyttet til endrede familiemønstre,
bedre offentlige velferdsordninger, helt andre former for kommersielt press
mot enkeltpersoner, samt den økte bevisstheten om behovet for vern
av svake gruppers rettigheter både i Norge og ellers i verden.
Komiteen er særlig opptatt av at vergemål etter
forslaget skal individtilpasses, og at man nå går bort fra det tradisjonelle
tosporede systemet. Vergemålet vil bli skreddersydd for den enkeltes
behov, og gi økt selvbestemmelsesrett, integritet og rettssikkerhet. Komiteen vil
også framheve videreføringen og tydeliggjøringen av det minste middels
prinsipp, som innebærer at det ikke skal gripes inn i den enkeltes
selvbestemmelsesrett i større utstrekning enn det som i det enkelte
tilfellet er nødvendig. Komiteen vil også understreke
at medinnflytelse for den som er satt under vergemål er tungt vektlagt
i lovforslaget, blant annet gjennom at den som er under vergemål, uansett
om den rettslige handleevnen er fratatt eller ikke, så vidt mulig
skal bli hørt før vergen treffer beslutninger av større betydning.
I tillegg gjelder særskilte regler for mindreårige.
Komiteen viser til forslaget til ny representasjonslov
for enslige mindreårige asylsøkere i NOU 2004:16, og ser frem til
at regjeringen vil legge frem forslag til representasjonslov i løpet
av kort tid.
Komiteen vil særlig fremheve den store innsatsen
som mange pårørende gjør for sine familiemedlemmer, gjennom årelang
innsats som hjelpeverge. Det er en svært ansvarsfull og krevende
oppgave å påta seg, og det spiller en avgjørende rolle for den vergetrengendes
livssituasjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre støtter regjeringen i at det er behov for en modernisering
av vergemålsinstituttet. Disse medlemmer presiserer
at en individtilpasset vergemålsløsning vil bedre livsvilkårene
til de personer i vårt samfunn som av ulike årsaker er avhengig
av verge, og at alle løsninger knyttet til vergemål må ta hensyn
til den enkeltes behov og mulighet til å klare seg i samfunnet med
bistand fra verge. Disse medlemmer understreker viktigheten av
at reglene om vergemål reguleres i lov. Disse medlemmer ønsker
derfor å begrense bruk av forskrifter under vergemålsinstituttet.
Komiteen er enig i at den mindreårige
som hovedregel skal råde over egen lønns- og næringsinntekt, og
at de sikres rettslik handleevne særlig i forhold til digitale produkter. Komiteen vil
understreke at dette også vil gjelde avtalemessige forpliktelser
utover de rent økonomiske. Det vil bety at det er den mindreåriges
foresatte, eller den som er verge som må inngå den initiale forpliktende
avtalen.
Komiteen ser på muligheten til å inngå arbeidsavtaler
og med vergemålsmyndighetens samtykke til å drive næringsvirksomhet
for mindreårige over 15 år, som viktig.
Komiteen viser til at regjeringen foreslår å opprettholde
dagens myndighetsalder på 18 år, og støtter at denne også skal gjelde
for gifte under 18 år, da denne gruppen bør likebehandles med sine
jevnaldrende uavhengig av sivil status.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ønsker å peke på at barns digitale hverdag gjør
at mange barn inngår avtaler på nett og over mobiltelefon om kjøp
av abonnementer, deltakelse i spill og andre elektroniske leker,
og deltakelse på sosiale nettsteder. Ofte er inngangssummen lav
og går ikke ut over den avtalekompetansen en mindreårig har etter
lovforslaget. Disse medlemmer vil imidlertid vise
til at det er svært uklart i hvilken grad barn kan inngå avtaler
som forplikter dem til senere innbetalinger, abonnementsforpliktelser
frem i tid og avgivelse av personinformasjon. Et barn vil ikke kunne
overskue konsekvensene av avtaler av denne karakter, og vil heller
ikke kunne vurdere tilleggskriterier ved kjøp av ringetoner, medlemskap
i nettsamfunn og liknende som barn gjerne vil ta del i. Disse
medlemmer har søkt å få klargjort i hvilken grad den nye
loven beskytter mindreårige mot fremtidige konsekvenser av slike
avtaler (som for dem kan fremstå som avtaler som det er innenfor
deres rett å inngå) og ber om at regjeringen kommer tilbake til
Stortinget med en mer utførlig drøftelse av hvordan loven skal tolkes
på dette området.
Disse medlemmer mener at mindreåriges adgang til
å kjøpe mobiltelefonabonnement eller melde seg inn i nettsamfunn,
reiser særlige problemstillinger knyttet til hvilke fremtidige forpliktelser som
vil kreve godkjennelse fra verge.
Komiteen viser til at regjeringen foreslår
en ny organisering av vergemålsmyndigheten, hvor det kommunale overformynderiet
legges til fylkesmannen. Målet er å gi økt profesjonalitet og kompetanseheving.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter
dette, og mener at det vil føre til bedre rettssikkerhet for den
som er satt under vergemål ved at den unngår stadige skifter av
verge.
Samtidig vil komiteen understreke at
dagens ordning har fungert godt i mange kommuner, og at det også
bør legges vekt på at mange av høringsinstansene peker på behovet
for tilstrekkelig nærhet og tillit til organiseringen. Komiteen mener
at kommunene skal gis mulighet til å foreslå aktuelle verger som
de mener er egnet til å være hjelpeverge, for å kompensere for den
lokalkunnskapen som kan gå tapt ved en mer sentralisert løsning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
behovet for økt profesjonalitet og kompetanseheving hos det kommunale
overformynderiet. Disse medlemmer mener at det derfor
bør opprettes vertskommuner innen et interkommunalt samarbeid. Selv
om det understrekes at overformynderiet fungerer bra i mange kommuner,
ser disse medlemmer nødvendigheten av å vektlegge
større enheter og samhandling.
Disse medlemmer viser til at mange høringsinstanser
peker på behovet for tilstrekkelig nærhet og tillit til organiseringen,
og vil derfor prioritere interkommunalt samarbeid fremfor at overformynderiet
legges til fylkesmannen. Videre ser disse medlemmer at
en på denne måten kan opprettholde lokalkunnskapen som vil kunne
gå tapt ved en sentralisering hos fylkesmannen.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for interkommunalt
samarbeid til løsning av overformynderiets oppgaver i stedet for
den foreslåtte ordningen med fylkesmannen.»
Komiteens medlemmer fra Høyre støtter
forslaget om at de kommunale overformynderiene legges til fylkesmannen.
Dette vil bidra til objektivitet, profesjonalitet og den nødvendige
distanse i saksbehandlingen. Disse medlemmer vil
likevel understreke behovet for individtilpasning av vergemålet
og at lokalkunnskap og kjennskap til den enkeltes behov er vesentlig
i så måte. Disse medlemmer vil derfor vise til at
det kan være en god løsning at kommunene spiller inn navn på faste
verger.
Komiteen viser til at lovforslaget
gir mulighet for å oppnevne faste verger for å ivareta god kompetanse
og sikre tilgang på egnede verger. Komiteen støtter
dette.
Komiteen viser til at regjeringen foreslår
å opprette en sentralisert fellesforvaltning av de vergetrengendes
finansielle eiendeler for å oppnå en mest mulig profesjonell, kostnadseffektiv
og enhetlig forvaltning hvor alle vergetrengende oppnår samme avkastning. Komiteen slutter
seg til dette, og er tilfreds med at alle vergetrengende på denne
måten er sikret en lik avkastning. Komiteen vil samtidig
påpeke verdien av å etablere personlige og lokale kundeforhold som
kan gjøre det enklere å ta opp lån på et senere tidspunkt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til beløpsgrensen på 75 000 kroner som er satt som grense for når
overskytende kapital skal overføres til fylkesmannen. Disse medlemmer mener
at det ikke skal settes en beløpsgrense da foreldre og/eller foresatte
vil kunne ivareta den enkeltes interesser på best mulig måte. Men disse
medlemmer ser også behovet for en grensesetting av beløpet
i enkelttilfeller hvor begge av foreldrene og/eller foresatte ikke
er tilstede.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
Ǥ 48 annet ledd skal lyde:
Regelen i første ledd gjelder ikke for tilfeller der personer
med foreldreansvar er verge for en mindreårig.
Annet, tredje og fjerde ledd blir tredje, fjerde og femte ledd.»
«Stortinget ber regjeringen endre forskriften, jf. ny vergemålslov
§ 49 første ledd, slik at beløpsgrensen endres til 250 000 kroner
for når det offentlige skal overta forvaltningen av finansielle
eiendeler. »
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre støtter intensjonen om en omorganisering av forvaltningen
av de vergetrengendes midler. Disse medlemmer er
ikke negative til en forvaltningsmodell der Folketrygdfondet står
for en sentralisert forvaltning av midlene så lenge Folketrygdfondets
forvaltning er underlagt de samme etiske regler som gjelder ved
forvaltning av andre midler. Disse medlemmer imøteser
imidlertid flere alternative forvaltningsmodeller slik departementet
sier de vil komme tilbake til før det trekkes en konklusjon.
Komiteen er enig i at det bør lovfestes
en adgang til frivillig stadfesting av fremtidsfullmakter, men at
disse ikke bør gjøres ugjenkallelige. Som en del av det individtilpassede
vergemålet, vil fremtidsfullmaker være et viktig privatrettslig
alternativ.