Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, Sigvald Oppebøen Hansen, Stine Renate Håheim, Thor Lillehovde og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Morten Ørsal Johansen, Åse Michaelsen og lederen Per Sandberg, fra Høyre, André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til Prop. 4 L (2009–2010) og Ot.prp. nr. 110 (2008–2009), som med utgangspunkt i NOU 2004:16 Vergemål, foreslår en ny lov om vergemål. Komiteen ser et klart behov for oppdatering av regelverket på dette området, for å ivareta rettssikkerheten og integriteten til de som er satt under vergemål. Lovforslaget gir rom for mer moderne problemstillinger knyttet til endrede familiemønstre, bedre offentlige velferdsordninger, helt andre former for kommersielt press mot enkeltpersoner, samt den økte bevisstheten om behovet for vern av svake gruppers rettigheter både i Norge og ellers i verden.

Komiteen er særlig opptatt av at vergemål etter forslaget skal individtilpasses, og at man nå går bort fra det tradisjonelle tosporede systemet. Vergemålet vil bli skreddersydd for den enkeltes behov, og gi økt selvbestemmelsesrett, integritet og rettssikkerhet. Komiteen vil også framheve videreføringen og tydeliggjøringen av det minste middels prinsipp, som innebærer at det ikke skal gripes inn i den enkeltes selvbestemmelsesrett i større utstrekning enn det som i det enkelte tilfellet er nødvendig. Komiteen vil også understreke at medinnflytelse for den som er satt under vergemål er tungt vektlagt i lovforslaget, blant annet gjennom at den som er under vergemål, uansett om den rettslige handleevnen er fratatt eller ikke, så vidt mulig skal bli hørt før vergen treffer beslutninger av større betydning. I tillegg gjelder særskilte regler for mindreårige.

Komiteen viser til forslaget til ny representasjonslov for enslige mindreårige asylsøkere i NOU 2004:16, og ser frem til at regjeringen vil legge frem forslag til representasjonslov i løpet av kort tid.

Komiteen vil særlig fremheve den store innsatsen som mange pårørende gjør for sine familiemedlemmer, gjennom årelang innsats som hjelpeverge. Det er en svært ansvarsfull og krevende oppgave å påta seg, og det spiller en avgjørende rolle for den vergetrengendes livssituasjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre støtter regjeringen i at det er behov for en modernisering av vergemålsinstituttet. Disse medlemmer presiserer at en individtilpasset vergemålsløsning vil bedre livsvilkårene til de personer i vårt samfunn som av ulike årsaker er avhengig av verge, og at alle løsninger knyttet til vergemål må ta hensyn til den enkeltes behov og mulighet til å klare seg i samfunnet med bistand fra verge. Disse medlemmer understreker viktigheten av at reglene om vergemål reguleres i lov. Disse medlemmer ønsker derfor å begrense bruk av forskrifter under vergemålsinstituttet.

2.1 Vergemål for mindreårige

Komiteen er enig i at den mindreårige som hovedregel skal råde over egen lønns- og næringsinntekt, og at de sikres rettslik handleevne særlig i forhold til digitale produkter. Komiteen vil understreke at dette også vil gjelde avtalemessige forpliktelser utover de rent økonomiske. Det vil bety at det er den mindreåriges foresatte, eller den som er verge som må inngå den initiale forpliktende avtalen.

Komiteen ser på muligheten til å inngå arbeidsavtaler og med vergemålsmyndighetens samtykke til å drive næringsvirksomhet for mindreårige over 15 år, som viktig.

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å opprettholde dagens myndighetsalder på 18 år, og støtter at denne også skal gjelde for gifte under 18 år, da denne gruppen bør likebehandles med sine jevnaldrende uavhengig av sivil status.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ønsker å peke på at barns digitale hverdag gjør at mange barn inngår avtaler på nett og over mobiltelefon om kjøp av abonnementer, deltakelse i spill og andre elektroniske leker, og deltakelse på sosiale nettsteder. Ofte er inngangssummen lav og går ikke ut over den avtalekompetansen en mindreårig har etter lovforslaget. Disse medlemmer vil imidlertid vise til at det er svært uklart i hvilken grad barn kan inngå avtaler som forplikter dem til senere innbetalinger, abonnementsforpliktelser frem i tid og avgivelse av personinformasjon. Et barn vil ikke kunne overskue konsekvensene av avtaler av denne karakter, og vil heller ikke kunne vurdere tilleggskriterier ved kjøp av ringetoner, medlemskap i nettsamfunn og liknende som barn gjerne vil ta del i. Disse medlemmer har søkt å få klargjort i hvilken grad den nye loven beskytter mindreårige mot fremtidige konsekvenser av slike avtaler (som for dem kan fremstå som avtaler som det er innenfor deres rett å inngå) og ber om at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en mer utførlig drøftelse av hvordan loven skal tolkes på dette området.

Disse medlemmer mener at mindreåriges adgang til å kjøpe mobiltelefonabonnement eller melde seg inn i nettsamfunn, reiser særlige problemstillinger knyttet til hvilke fremtidige forpliktelser som vil kreve godkjennelse fra verge.

2.2 Ny organisering av vergemålsmyndigheten

Komiteen viser til at regjeringen foreslår en ny organisering av vergemålsmyndigheten, hvor det kommunale overformynderiet legges til fylkesmannen. Målet er å gi økt profesjonalitet og kompetanseheving.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter dette, og mener at det vil føre til bedre rettssikkerhet for den som er satt under vergemål ved at den unngår stadige skifter av verge.

Samtidig vil komiteen understreke at dagens ordning har fungert godt i mange kommuner, og at det også bør legges vekt på at mange av høringsinstansene peker på behovet for tilstrekkelig nærhet og tillit til organiseringen. Komiteen mener at kommunene skal gis mulighet til å foreslå aktuelle verger som de mener er egnet til å være hjelpeverge, for å kompensere for den lokalkunnskapen som kan gå tapt ved en mer sentralisert løsning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser behovet for økt profesjonalitet og kompetanseheving hos det kommunale overformynderiet. Disse medlemmer mener at det derfor bør opprettes vertskommuner innen et interkommunalt samarbeid. Selv om det understrekes at overformynderiet fungerer bra i mange kommuner, ser disse medlemmer nødvendigheten av å vektlegge større enheter og samhandling.

Disse medlemmer viser til at mange høringsinstanser peker på behovet for tilstrekkelig nærhet og tillit til organiseringen, og vil derfor prioritere interkommunalt samarbeid fremfor at overformynderiet legges til fylkesmannen. Videre ser disse medlemmer at en på denne måten kan opprettholde lokalkunnskapen som vil kunne gå tapt ved en sentralisering hos fylkesmannen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for interkommunalt samarbeid til løsning av overformynderiets oppgaver i stedet for den foreslåtte ordningen med fylkesmannen.»

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter forslaget om at de kommunale overformynderiene legges til fylkesmannen. Dette vil bidra til objektivitet, profesjonalitet og den nødvendige distanse i saksbehandlingen. Disse medlemmer vil likevel understreke behovet for individtilpasning av vergemålet og at lokalkunnskap og kjennskap til den enkeltes behov er vesentlig i så måte. Disse medlemmer vil derfor vise til at det kan være en god løsning at kommunene spiller inn navn på faste verger.

2.3 Oppnevning av verger, godtgjøring mv.

Komiteen viser til at lovforslaget gir mulighet for å oppnevne faste verger for å ivareta god kompetanse og sikre tilgang på egnede verger. Komiteen støtter dette.

2.4 Forvaltning av finansielle eiendeler

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å opprette en sentralisert fellesforvaltning av de vergetrengendes finansielle eiendeler for å oppnå en mest mulig profesjonell, kostnadseffektiv og enhetlig forvaltning hvor alle vergetrengende oppnår samme avkastning. Komiteen slutter seg til dette, og er tilfreds med at alle vergetrengende på denne måten er sikret en lik avkastning. Komiteen vil samtidig påpeke verdien av å etablere personlige og lokale kundeforhold som kan gjøre det enklere å ta opp lån på et senere tidspunkt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til beløpsgrensen på 75 000 kroner som er satt som grense for når overskytende kapital skal overføres til fylkesmannen. Disse medlemmer mener at det ikke skal settes en beløpsgrense da foreldre og/eller foresatte vil kunne ivareta den enkeltes interesser på best mulig måte. Men disse medlemmer ser også behovet for en grensesetting av beløpet i enkelttilfeller hvor begge av foreldrene og/eller foresatte ikke er tilstede.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Ǥ 48 annet ledd skal lyde:

Regelen i første ledd gjelder ikke for tilfeller der personer med foreldreansvar er verge for en mindreårig.

Annet, tredje og fjerde ledd blir tredje, fjerde og femte ledd.»

«Stortinget ber regjeringen endre forskriften, jf. ny vergemålslov § 49 første ledd, slik at beløpsgrensen endres til 250 000 kroner for når det offentlige skal overta forvaltningen av finansielle eiendeler. »

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre støtter intensjonen om en omorganisering av forvaltningen av de vergetrengendes midler. Disse medlemmer er ikke negative til en forvaltningsmodell der Folketrygdfondet står for en sentralisert forvaltning av midlene så lenge Folketrygdfondets forvaltning er underlagt de samme etiske regler som gjelder ved forvaltning av andre midler. Disse medlemmer imøteser imidlertid flere alternative forvaltningsmodeller slik departementet sier de vil komme tilbake til før det trekkes en konklusjon.

2.5 Fremtidsfullmakter

Komiteen er enig i at det bør lovfestes en adgang til frivillig stadfesting av fremtidsfullmakter, men at disse ikke bør gjøres ugjenkallelige. Som en del av det individtilpassede vergemålet, vil fremtidsfullmaker være et viktig privatrettslig alternativ.