Jeg viser til henvendelse fra familie- og kultur
av 3. februar 2010 med anmodning om en vurdering av representantforslag
48 S om bedring av rammevilkårene for frivillig sektor.
Regjeringen la grunnlaget for frivillighetspolitikken
i St.meld. nr. 39 (2006-2007) Frivillighet for alle. Denne meldingen
er den mest omfattende meldingen om frivillighet som er lagt frem.
Den understreker frivillighetens store egenverdi samtidig som den
synliggjør frivillig sektors bidrag til andre samfunnsmål som mangfold,
demokrati, oppvekstvilkår, kultur, felleskap og livskvalitet. I
meldingens del IV gjennomgås rammebetingelser for frivillig sektor.
På denne bakgrunn ser jeg det ikke som naturlig å ha ny helhetlig
gjennomgang av rammevilkårene.
Nedenfor følger en gjennomgang av tiltakene som
forslagsstillerne ber Regjeringen vurdere.
Stortinget ber Regjeringen
vurdere å ha en full gjennomgang av Innsamlingsregisterets funksjon
og Innsamlingskontrollens praksis og mandat for å sikre bedre vilkår
for lag og organisasjoner til å fremskaffe egne inntekter samtidig
som innsamlingsaksjoner kvalitetssikres og kontrolleres.
Lov om registrering av innsamlinger ble vedtatt i
juni 2007, med ikrafttredelse 1. juli 2009 (Lov 2007-06-29 nr 87).
”Formålet med loven er å medvirke til at midler som gis til innsamlinger
i størst mulig grad gir overskudd til beste for det oppgitte formål
med innsamlingen”(§ 1). Loven har bestemmelser i forhold til blant
annet innsamlingsmerke (§ 3), regnskap (§ 5) og minimumsandel til
det oppgitte formål med innsamlingen (§ 6). I tråd med loven gis registreringsorganet
et mandat til å utforme og fastsette nærmere bestemmelser og retningslinjer.
Det ble inngått en avtale med Stiftelsen Innsamlingskontrollen
om etablering og drift av register for innsamlinger etter en anbudsrunde.
Siden 1. juli 2009 har de ivaretatt oppgaven som registerfører og
kontrollorgan for Innsamlingsregisteret. Den private stiftelsen
Innsamlingskontrollen i Norge ble etablert i september 1991 av humanitære
organisasjoner for å bidra til betryggende gjennomføring av innsamlinger
og forsvarlig forvaltning av innsamlede midler. Innsamlingskontrollen
har i mange år hatt et merke i form av en logo som det er godt kjent
blant allmennheten at kun registrerte innsamlinger har rett til
å benytte. Innsamlingskontrollens registreringsmerke er videreført
som et særskilt innsamlingsmerke for å synliggjøre at innsamlinger
er registrert.
Det lovbestemte kravet for registrering av innsamlinger
er at organisasjonene skal ha et budsjett hvor minst 65 % av de
innsamlede midler skal gå uavkortet til det oppgitte formålet med
innsamlingen (§ 6). Innsamlingskontrollen valgte ved innføringen
av registeret ikke å foreta noen endringer i forhold til tidligere
praksis med hensyn til hvorledes formålsandelen skulle beregnes.
I dialog med Frivillighet Norge og Norges Innsamlingsråd, samt Revisorforeningen
har Innsamlingskontrollen gjennomført en prosess for å endre beregningsgrunnlaget,
med en målsetting om at de regnskapstall og formålsandeler som publiseres
i større grad skal gjenspeile organisasjonenes innsamlingsaktivitet
og kostnadene i tilknytning til dette. Innsamlingskontrollen vedtok
de nye retningslinjene for beregning av innsamlingsprosenten 17.
februar 2010. Denne prosentsatsen vil erstatte dagens beregningsgrunnlag.
I tråd med loven kan Innsamlingskontrollen slette eller nekte registrering
av en innsamling når den ikke tilfredsstiller kravene som stilles.
Innsamlingsregisteret har vært i funksjon siden 1.
juli 2009 og har 54 registrerte innsamlinger pr. 18. februar 2010.
Innsamlingskontrollens mål er å øke antall organisasjoner og enkeltinnsamlinger
over det nivået man har ligget på tidligere (rundt 70 registrerte).
Innsamlingskontrollen foretar en løpende vurdering av sin praksis
i forhold til innhentede erfaringer og lovens krav.
Det vil bli gjennomført en evaluering av Innsamlingsregisterets
funksjon og Innsamlingskontrollens praksis. Det ses imidlertid som
fornuftig å vente med å sette i gang denne prosessen til registeret
har vært i drift noe tid.
Stortinget ber Regjeringen
vurdere å la såkalt herreløs arv, som ellers går til staten, tilfalle
den frivillige sektor.
Det er Justisdepartementet som er lovforvalter av
arveloven, mens det er Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
(FAD) som behandler saker der det søkes om at staten kan gi avkall
på arv.
Arveloven § 46 bestemmer at staten trer inn
som arving etter en avdød dersom vedkommende ikke har slektninger
eller ektefelle som arver ham og heller ikke etterlater seg gyldig
testemente. Dette vil si at staten bare trer inn som arving dersom
tingretten har avgjort at ingen tar arv etter lov eller testamente.
FAD ivaretar statens interesse som arving i
de tilfeller hvor staten trer inn som arving.
Når staten trer inn som arving og avkall ikke
er aktuelt, er fast praksis at arven overføres til Skatte- og avgiftsregnskapet,
Grimstad, i henhold til rutiner fra domstoladministrasjonen. (Tidligere
ble midlene overført til skattefogden i avdødes fylke.)
De arvede midlene kan variere fra år til år.
FAD har en vilkårlig oversikt over antall dødsbosaker fra åtte ulike
år fra 1991 til 2006. Det har i gjennomsnitt vært 29 saker pr. år.
Årlig brutto arv før eventuelle avkall, har i snitt vært på kr 9,1
mill. Det har vært gitt avkall på arv i gjennomsnitt 8 saker pr.
år, som har utgjort kr 2,5 mill. Dette utgjør i overkant av ¼ av
alle dødsbosakene. Totalt har det i snitt vært en årlig nettoarv
som har tilfalt staten på kr. 6,7 mill. Variasjonene for nettoarven
for de årene FAD har lagt til grunn i våre bergninger har variert
fra 1991 med kr. 2,6 mill som det laveste, til 1996 med kr 10 mill.
som det høyeste beløpet. På bakgrunn av det som her er opplyst og
FADs erfaringer de senere år, kan det legges til grunn at årlig
nettoarv til staten (etter avkall) varierer mellom 5 og 20 mill.
Allerede i dag er imidlertid ordningen den at staten
kan gi avkall på arv til fordel for frivillige organisasjoner, enkeltpersoner
mv. som har stått arvelateren nær.
Det har tidligere vært vist til den svenske
løsningen på dette området. I Sverige tilfaller ikke denne type
arv statskassen som sådan, men et offentlig fond, Almänna arvsfonden.
Dette fondet forvaltet (i 2003) om lag 2 millarder svenske kroner.
Midler fra dette fondet deles ut til allmennyttige formål. Fondet
skal fremme ”verksamhet av ideell karaktär till forån för barn, ungdomar
och personer med funktionshinder”, Dette kan være en mer egnet løsning
i Sverige enn i Norge, dels fordi slektsarveretten er mer begrenset
i Sverige slik at dette kan øke andelen arv som det ikke er disponert
over, og dels fordi folketallet er høyere i Sverige slik at dette
også kan gi et høyere beløp. I Norge antas det at det er lite hensiktsmessig
å etablere et eget fond med en egen fondsforvaltning for de relativt
beskjedne beløpene som tilflyter staten på denne måten. Danmark,
Finland og Island har lovgivning som minner mye om den norske på
dette området.
Regjeringen vurderer for tiden om arveloven skal
revideres.
Jeg har forelagt representantforslaget for Finansdepartementet,
som har avgitt følgende uttalelse:
«Et viktig hensyn i skattepolitikken er å holde skattegrunnlagene
så brede som mulig, slik at en også kan holde skattesatsene så lave
som mulig. Slik unngår en at skattene skaper for store effektivitetstap
i økonomien. Brede skattegrunnlag betyr blant annet at omfanget
av særskilte skattefritak og fradrag som ikke er knyttet til erverv
av inntekt, bør begrenses. Brede skattegrunnlag har vært et sentralt
prinsipp bak begge de store inntektsskattereformene i nyere tid,
senest skattereformen 2006 som ble vedtatt av et bredt flertall
på Stortinget.
Tre av de seks forslagene som fremmes
gjelder lempninger i skatteregler som angår frivillige organisasjoner
og et forslag gjelder lempninger i skatteregler som angår kulturbygg.
Samlet vil forslagene ha betydelige provenyvirkninger. Slike forslag
hører best hjemme i de ordinære budsjettsammenhenger. Nedenfor følger
enkelte mer prinsipielle vurderinger av forslagene, uten at det
er gjort provenyberegninger av dem.
1.
Stortinget ber Regjeringen vurdere økt ramme for fradragsrett for
gaver til frivillige organisasjoner
Fradragsretten
for gaver til frivillige organisasjoner ble innført av regjeringen
Bondevik i 2000. Fra og med inntektsåret 2005 ble fradraget økt fra
6 000 til 12 000 kroner. Fradraget i alminnelig inntekt for skattyter
som gir gaver til visse frivillige organisasjoner, representerer
et unntak fra hovedregelen om at all inntekt skal beskattes. Brede
skattegrunnlag gjør det mulig å holde skattesatsene på et moderat
nivå, slik at effektivitetstapet ved å skattlegge blir minst mulig.
Både stort omfang av ulike skattefritak og omfattende fradragsordninger
for utgifter som ikke er knyttet til erverv av inntekten, er med
på å uthule skattegrunnlagene. Dette bidrar igjen til at fordelingspolitikken
ikke kan fungere like effektivt.
Det er ønskelig med
offentlig styring og kontroll med hvilke tiltak og formål som skal
tilgodesees med offentlige midler. Fradragsrett for gaver til frivillige
organisasjoner representerer et unntak fra dette, fordi staten blir
en vesentlig bidragsyter gjennom tapte skatteinntekter uten den samme
mulighet for styring og kontroll av midlene som om bidraget hadde
kommet på budsjettets utgiftsside. En begrensing av fradragsretten
forhindrer at velstående personer og store bedrifter kan kanalisere
store offentlige midler til egne, ideelle preferanser, evt. med
sikte på omdømmebygging ved å offentliggjøre sponsorvirksomheten
sin. Det offentlige støtter en lang rekke frivillige organisasjoner,
men slike offentlige bidrag til ideelle formål bør som hovedregel
gis etter en helhetlig avveining mellom ulike formål. Ut fra disse
hensynene anser ikke Finansdepartementet det som aktuelt nå å øke beløpsgrensen
for fradragsrett for gaver til frivillige organisasjoner.
Det
kan for øvrig opplyses at ESA i en grunngitt uttalelse av 16. desember
2009 har uttalt at den norske fradragsordningen for gaver til visse
frivillige organisasjoner strider mot EØS-avtalens regler om fri
flyt av kapital. Dette begrunnes med at det etter den norske regelen
kun gis fradrag for gaver gitt til organisasjoner med sete i Norge
(dvs. norske organisasjoner). ESA anser dette som en diskriminering
av utenlandske arbeidstakere i Norge med givervilje overfor organisasjoner
i hjemlandet. Finansdepartementet og Utenriksdepartementet vurderer
nå ESAs brev og ser på mulige løsninger.
2. Stortinget ber Regjeringen vurdere innføring av
fradrag for kontingent til frivillige lag og organisasjoner innenfor
et gitt totalbeløp
Formålet med fradragsordningen
for gaver til frivillige organisasjoner er å stimulere til gaver fra
private til det frivillige organisasjonsliv med sikte på å styrke
frivillige organisasjoners økonomiske stilling. Kontingenter til
frivillige lag og organisasjoner er dels et vederlag medlemmet betaler
for å delta i organisasjonens aktiviteter, dels privat støtte til
disse. Fradragsrett for kontingenter vil ikke i samme grad som gaver
utløse nye bidrag til organisasjonene. Kontingentfradrag vil for
størstedelen være til fordel for den etablerte medlemsmasse som
allerede betaler kontingent. Effekten av fradragsrett vil mest komme
medlemmene privat til gode, og vil ikke være noe målrettet tiltak
for styrking av selve organisasjonene. Administrativt vil de nødvendige kvalifikasjons-
og dokumentasjonsprosedyrer for et slik fradragsordning ikke stå
i forhold til nytten av den.
Generelt tilsier skatteevneprinsippet
at skattyter må få fradag for utgifter i forbindelse med ervervet
av inntekten. Fradrag for andre kostnader krever en særskilt begrunnelse.
Fradragsordninger som avviker fra de generelle skatterettslige fradragsprinsippene,
kompliserer skattesystemet. Hensynet til enkelhet i skattesystemet
tilsier derfor at slike avvik bør begrenses. Kontingenter til frivillige
organisasjoner er skattemessig å anse som en privatutgift som ikke
bør gi rett til fradrag. Videre vil en fradragsordning for kontingenter
til frivillige organisasjoner innebære statlig subsidiering av private
fritidssysler, med fare for at fradragsretten misbrukes i form av
private ytelser fra organisasjonen tilbake til de betalende medlemmene.
Finansdepartementet ser det ikke som aktuelt å innføre en fradragsordning
for kontingenter til frivillige lag og organisasjoner.
3. Stortinget ber Regjeringen vurdere å heve lønnsoppgaveplikt
og øke grensen for arbeidsgiveravgiftsplikt
Regjeringen
økte grensen for lønnsoppgaveplikt for skattefrie selskaper, foreninger
og institusjoner fra 2 000 til 4 000 kroner per år i statsbudsjettet
2008. Samtidig økte den nedre grensen for frivillige organisasjoners
plikt til å betale arbeidsgiveravgift fra 300 000 til 450 000 kroner totalt,
og fra 30 000 til 45 000 kroner for den enkelte ansatte. Økningene
innebar en forenkling for de berørte organisasjonene. Det samlede provenytapet
ble anslått til 40 mill. kroner påløpt og 30 mill. kroner bokført
i 2008. Finansdepartementet kan ikke støtte en ytterligere økning
av disse beløpsgrensene nå.
4.
Stortinget ber Regjeringen vurdere innføring av fradragsrett for
gaver gitt til utbygging og utbedring av lokale og regionale kulturbygg
Regjeringen
er generelt positiv til at det lokale kulturlivet skal kunne utfolde
seg gjennom tilrettelagte møteplasser. Generelt er det mer målrettet
å overføre midler til ubygging og utbedring av kulturbygg gjennom
tilskuddsordninger, enn gjennom skattefradrag hvor pengestøtte til
kulturbyggene vil være styrt ut fra i hvilken grad ulike private
givere støtter ulike prosjekter. Fradrag for gaver til utbygging
og utbedring av lokale og regionale kulturbygg vil utgjøre et unntak
fra hovedregelen om at all inntekt skal beskattes. Som nevnt bidrar
bl.a. omfattende fradragsordninger for utgifter som ikke er knyttet
til erverv av inntekten, til å uthule skattegrunnlagene og svekke
skattesystemets fordelingsegenskaper. Offentlige bidrag til denne
typen formål bør derfor som hovedregel gis etter en helhetlig avveining
mellom ulike formål. I dag ytes det statlig støtte til utbygging av
kulturbygg gjennom overskuddet fra Norsk Tipping AS. Kulturdepartementet
fordeler årlig spillemidler til investeringer i kulturbygg på lokalt
og regionalt nivå gjennom to tilskuddsordninger. Finansdepartementet
ser ikke noe grunnlag for innføring av den foreslåtte fradragsordningen
for bidrag til kulturbygg.»