Fiskeri- og kystdepartementet legg med dette fram
melding om gjennomføring av lov av 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning
av råfisk (råfisklova) og lov av 27. april 1990 nr. 9 om regulering
av eksport av fisk og fiskevarer (fiskeeksportlova) i 2007 og 2008.
Meldinga omtalar enkelte aktuelle saker av interesse for Stortinget.
Meldinga omtalar, forutan saker frå åra 2007 og 2008, enkelte saker
frå 2009.
Den førre meldinga om gjennomføring av råfisklova
og fiskeeksportlova vart lagt fram for Stortinget 29. februar 2008,
jf. St.meld. nr. 13 (2007–2008) om gjennomføring av råfiskloven
og fiskeeksportloven i 2005 og 2006 og Innst. S. nr. 197 (2007–2008).
Utforminga av meldinga er gjort på same vis som
førre melding. Meldinga gir ei utgreiing om gjennomføringa av og
kontrollen med omsetninga i første hand og ei utgreiing om gjennomføringa
av eksporten. Årsmeldingane for 2007 og 2008 frå styret til Eksportutvalet
for fisk og tilsvarande årsmeldingar frå styra til dei ulike salslaga,
er lagde ved meldinga.
Råfisklova av 1951 vart vedteken som ei permanent
lov til erstatning for ei tidlegare mellombels lov. Den nye lova
var forma som ei fullmaktslov som gir salslaga vid sjølvstendig
kompetanse når det gjeld omsetninga av råfisk i første hand. For å
sikre Stortinget regelmessig orientering om gjennomføringa av lova
vart det derfor vedteken ei eiga føresegn i råfisklova § 10 om at
vedkomande departement årleg skulle leggje fram ei melding for Stortinget
om gjennomføringa av lova. Departementet har etter kvart omtala
fiskeeksporten i den toårlege meldinga, noko som er spegla i tittelen
på meldinga frå og med St.meld. nr. 23 (1999–2000) om gjennomføring
av råfiskloven og fiskeeksportloven i 1997 og 1998.
Fiskeri- og kystdepartementet meiner at det
no er grunn til å stille spørsmål ved om det framleis er formålstenleg
å leggje fram for Stortinget ei toårleg melding om gjennomføringa
av råfisklova og fiskeeksportlova. I og med at framstellinga i meldinga
er deskriptiv, har ho avgrensa verdi for Stortinget. Mykje av informasjonen
i meldinga er dessutan offentleg tilgjengeleg på dei respektive
organisasjonane sine nettstader. Det same gjeld dei ulike høyringane
som er omtala. Ein må kunne leggje til grunn at departementet vil
halde Stortinget orientert om sentrale saker som er omtala i meldinga,
i samband med budsjettproposisjonar, lovproposisjonar eller andre høve.
Dessutan tilseier rasjonaliseringsomsyn at meldinga ikkje vert ført
vidare.
Fiskeri- og kystdepartementet vil likevel ikkje gjere
framlegg om å avskaffe meldinga, men invitere Stortinget til å kome
med synspunkt på om det er formålstenleg å halde fram med ho.
Den viktigaste endringa i lovverket i perioden
etter førre melding til Stortinget er vedtakinga av lov 6. juni
2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova),
der også endringar i råfisklova inngår. I høve til salslaga er det
særleg verdt å merke seg at havressurslova inneheld nye føresegner
om den nasjonale ressurskontrollen som gir fiskesalslaga ei viktigare
rolle enn før.
Eit sentralt grep i havressurslova er at ho
skal regulere forvaltninga av alle viltlevande marine ressursar.
Samtidig med havressurslova vart det vedteke endringar i andre sentrale
lover på villfiskforvaltninga sitt område slik at dei fekk eit tilsvarande
verkeområde.
Det er framleis fem salslag i kvitfisksektoren; Skagerrakfisk,
Rogaland Fiskesalgslag, Vest-Norges Fiskesalslag, Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag
og Norges Råfisklag, forutan eitt i pelagisk sektor; Norges Sildesalgslag.
Dei seks fiskesalslaga er private rettssubjekt, organiserte som
samvirke der berre fiskarar kan vere medlemer.
Gjennom råfisklova med tilhøyrande råfiskforskrift
har salslaga einerett på all omsetning av råfisk mv. i første hand
i Noreg, fordelt mellom laga etter fiskeslag, og etter kva for ein
stad fisken er bringa i land. Råfisklova gir i tillegg laga høve
til å fastsetje forretningsreglar som er bindande for alle som kjøper
fisk i første hand.
Fiskesalslaga har ut over dette ei rolle som
offentleg forvaltar. Det gjeld til dømes regulering og dirigering
av fangstar for å sikre avtak av fisk i første hand. Vidare har
laga kompetanse til å inndra oppgjer for produkt levert i strid
med slike reguleringar eller dirigeringar, og til å kontrollere
at fiskarane overheld føresegnene i lova og tilhøyrande regelverk.
Over tid har salslaga fått ei rekkje andre oppgåver
med klart preg av offentlege forvaltningsoppgåver som ikkje går
fram av råfisklova. Salslaga står for handsaming av søknader om føringstilskot
innafor ramma av retningslinjer godkjende av departementet etter
forslag frå dei enkelte laga. I slike saker har departementet direkte
instruksjonsmyndigheit overfor laga.
Salslaga speler ei særs viktig rolle i den nasjonale
ressurskontrollen saman med offentlege organ som Fiskeridirektoratet
og Kystvakta. Dette arbeidet omfattar både kvotekontroll og inndraging
av fangst ut over kvote. Omsetningsmonopolet sikrar tilgang til
informasjon om uttak av alle ressursar i sjøen, noko som er avgjerande
for kartlegging av ressursane meir generelt.
Ein kan reise spørsmål om det bør gå ei grense for
kor stor forvaltningsmyndigheit ein organisasjon som er reservert
for fiskarar bør kunne ha, slik eit fiskesalslag må vere så lenge
det er organisert som eit samvirkeføretak. Departementet finn ikkje
at ei slik grense er overskriden i dag, men problemstellinga bør
likevel ha merksemd. Tilsvarande er det viktig å vere medveten om
at det går ei grense mellom den offentlege og den private verksemda
til salslaga. Grensa vil vere avgjerande for når reglane som gir
rettar til private rettssubjekt i høve til offentleg forvaltning,
mellom anna offentleglova og forvaltningslova, kjem til bruk.
Omsetningsmonopolet vart innført gradvis på 1920-
og 30-talet. Formålet var å sikre fiskarane gode og stabile prisar
på fisken. Omsetningsmonopolet inneber at fiskesalslaga fastset
minsteprisar, oppgjersreglar og salsvilkår som er bindande både
for kjøpar og seljar av fisk i første hand. Salslaga har vidare
ei plikt til å føre prisforhandlingar med fiskekjøparane før minstepris vert
fastsett. Minsteprisen skal liggje til grunn for all omsetning i
første hand mellom fiskar og kjøpar.
Salslaga og organisasjonane til fiskekjøparane vart
i 2005 samde om å opprette ei toårig prøveordning med meklingsinstans
ved usemje om minsteprisfastsettinga. Dette hadde støtte frå Fiskeri-
og kystdepartementet. Bakgrunnen var mellom anna eit ønske frå fiskekjøparane
om å jamne ut noko av det ulike styrkeforholdet mellom forhandlingspartane
som følgje av at salslaga einsidig kan fastsetje minsteprisar når
dei ikkje vert samde med industrien gjennom forhandlingar. Prøveordninga
tredde i kraft 1. januar 2007 og varde i to år, til og med 31. desember
2008. Det var ein føresetnad at meklingsinstansen skulle vere privat.
Det har heile tida vore ein føresetnad at departementet
skal evaluere den toårige prøveordninga. Stortinget har dessutan
hatt som føresetnad at dei vert orienterte i denne meldinga, jf.
Innst. S. nr. 197 (2007–2008). På denne bakgrunnen fekk Kontali
Analyse etter offentleg konkurranse i oppdrag frå departementet
å evaluere prøveordninga.
Som ei oppsummering av funna i rapporten vil Fiskeri-
og kystdepartementet trekkje fram følgjande:
Meklingsinstansen
har ei betre forankring på kjøparsida (fiskeindustrien) enn på fiskarsida. Han
har vidare ei betre forankring i pelagisk sektor enn i kvitfisksektoren.
80 pst. av industriaktørane som vart intervjua
i pelagisk sektor ønskjer å gjere prøveordninga permanent, mens
under halvparten av industriaktørane i kvitfisksektoren ønskjer
ei vidareføring.
Ingen av aktørane på fiskarsida, verken
i pelagisk sektor eller i kvitfisksektoren, ønskjer ei vidareføring
av prøveordninga.
I pelagisk sektor synest det for industriaktørane å
spele ei rolle for den relativt positive haldninga til meklingsinstansen,
at dei meiner han bidreg til at salslaget framskaffar betre dokumentasjon og
har ei betre grunngjeving for sine forslag i minsteprisforhandlingane.
Eit fleirtal av industriaktørane både i
pelagisk sektor og i kvitfisksektoren synest ikkje at prøveordninga
har gitt dei ein forbetra forhandlingssituasjon.
Departementet vurderer for tida korleis evalueringa
bør følgjast opp.
Den globale finanskrisa som oppstod hausten 2008,
fekk store ringverknader for delar av norsk fiskerinæring. Dette
har samanheng med at om lag 90 pst. av norskfanga fisk blir eksportert,
og at endringar i kjøpekraft og kredittmangel i eksportmarknadene
har stor verknad for fiskerinæringa.
Regjeringa har i si handtering av finanskrisa
lagt vekt på at omsetninga av fisk skal skje mest mogleg normalt.
I dette arbeidet har salslaga spelt ei viktig rolle gjennom forvaltning
av ordningar med føringstilskot og tilskot til drift av mottaksstasjonar.
I samarbeid med dei andre næringsorganisasjonane har salslaga vore
viktige samtalepartnarar for regjeringa og har medverka til gode
og konstruktive forslag til tiltak for å betre situasjonen for fiskerinæringa.
På oppdrag frå Fiskeri- og kystdepartementet gav
Nofima ut ein rapport i juni 2008 med kartlegging og evaluering
av ordninga med føringstilskot i fiskerinæringa. Som ei følgje av at
regjeringa frå hausten 2008 har prioritert handteringa av finanskrisa,
er oppfølginga av rapporten frå departementet si side utsett inntil vidare.
Eit viktig punkt i debatten kring finanskrisa
har vore fastsettinga av minsteprisane. Det er fiskesalslaga som
fastset minsteprisane etter prisdrøftingar med organisasjonane til
kjøparane. I drøftingane søkjer partane gjerne å ta omsyn til marknadsutsiktene
framover. Styremaktene har inga rolle når minsteprisane vert fastsett.
Prisdrøftingane i kvitfisksektoren vinteren 2008–2009
var prega av meir uro og usemje enn tidlegare. Det vart brot i dei
ordinære prisdrøftingane i desember 2008, som følgje av at det ikkje
vart oppnådd semje om torske- og hyseprisar. Saka gjekk til mekling
to dagar seinare, og det enda med at Råfisklaget fastsette minsteprisen
for torsk i samsvar med meklingsnemnda sitt forslag. Nye ekstraordinære
prisdrøftingar fann så stad i mars etter initiativ frå FHL, NSL og
Fiskekjøpernes Forening, og minsteprisen vart sett ned. I juni oppnådde
partane semje om ytterlegare nedsetjing av minsteprisen for torsk.
Minsteprisen i torskesektoren har gjennom fleire år,
fram til finanskrisa, lege klart under marknadsprisen.
Den europeiske unionen (EU) har etablert ei ordning
med fangstsertifikat for eksport av fisk mv. Ordninga har verknad
frå 1. januar 2010.
Bakgrunnen for ordninga med fangstsertifikat
er at EU 29. september 2008 vedtok ei forordning om tiltak mot UUU-fiske
(ulovleg, urapportert og uregulert fiske). Forordninga inneber mellom anna
eit krav om fangstsertifikat ved innføring av fiskeprodukt til EU.
Noreg og EU inngjekk 3. september 2009 ei avtale om norsk tilslutning
til EUs fangstsertifikatsystem.
Det er sentralt i avtala at Noreg skal skrive
ut fangstsertifikat som er baserte på det eksisterande norske sluttsetelsystemet.
Det er salslaga som administrerer dette systemet som inneber at
det vert skriven ein sluttsetel for all fangst som vert omsett i
første hand. Dette systemet har gjort det mogleg for Noreg å implementere
fangstsertifikatordninga på ein rask og formålstenleg måte.
Fiskeri- og kystdepartementet har med verknad frå
1. januar 2010 vedteke ny forskrift om fangstsertifikat mv. som
skal tene som eit rettsleg rammeverk for ordninga som salslaga administrerer.
Omsetninga av notfanga sei i første hand har
i fleire år vore ei utfordring for salslaga fordi norsk landindustri
ikkje har hatt kapasitet til å ta imot alle leveransane frå fiskeflåten.
Bakgrunnen for dette er mellom anna høge kvotar, stor deltaking
i fisket og ein effektiv fiskeflåte.
Departementet har sidan 2002 årleg gitt Norges Råfisklag
generell dispensasjon til å nytte russiske kjøpefartøy opp til eit
visst kvantum, mellom anna på vilkår av at Råfisklaget først tilbyr seien
til norske kjøparar, at det vert nytta norske minsteprisar og forretningsreglar,
og at seien skal fraktast til den russiske marknaden for sal der.
Dispensasjonane har ikkje vore nytta i 2008 og 2009. Når den generelle
dispensasjonen til Norges Råfisklag no over ei tid ikkje har vore nytta,
meiner departementet at det er god grunn til å stille spørsmål om
ein bør halde fram med å gi slik dispensasjon for framtidige sesongar
dersom det ikkje kan sannsynleggjerast eit heilt konkret behov.
Råfisklova inneber at fangst som er landa i Noreg
ikkje kan førast ut av landet, dersom fangsten ikkje er omsett i
første hand gjennom eller med godkjenning av eit fiskesalslag. Det
gjeld med andre ord eit transittforbod. Den europeiske unionen
(EU) har sidan EØS-forhandlingane arbeidd for at EU-fartøy kan få
høve til å lande fisk i Noreg for transitt utan at fangsten først
må omsetjast gjennom salslag.
Fiskeri- og kystdepartementet innførte 15. mai 2006
ei slik transittordning for EU-fartøy gjeldande fram til 30. april
2009. Europakommisjonen opna samtidig for ein ny tollfri kvote på
2 500 tonn frosne pilla reker frå Noreg. Det er ikkje aktuelt med
eventuell gjeninnføring av ordninga før EU har implementert ny fiskeriprotokoll
som følgje av avtalen med EU frå desember 2009 om vidareføring av
EØS-finansieringsordninga og dei tilknytte fiskeriprotokollane.
Alle salslaga skal revidere rekneskapane sine
i samsvar med gjeldande reglar for dette. Råfisklova § 3 andre ledd
fastset vidare at Fiskeri- og kystdepartementet skal ha høve til
å oppnemne ein offentleg kontrollør i kvart salslag. Det er i dag
oppnemnde kontrollørar for alle salslag.
Den nye havressurslova som vart vedteken 6. juni
2008, gir salslaga eit større ansvar og vidare heimlar i høve til
den nasjonale ressurskontrollen.
Eit sentralt grep i havressurslova i denne samanhang
er plikta for fiskarane til å føre all fangst av fisk i land. Plikta
til ilandføring gjeld også dersom fangsten er teken i strid med
føresegner i eller i medhald av lova, men då er det ein føresetnad
at haustarane ikkje skal få ha verdien av ulovleg fangst. Dette
er bakgrunnen for at Fiskeri- og kystdepartementet har utforma eit forslag
til ny forskrift om inndraging av fangst og bruk av inndregne midlar.
Eit hovudpoeng i forslaget til ny forskrift er at salslaga overtek
ein del av inndragingskompetansen som i dag ligg til Fiskeridirektoratet.
Dette må sjåast i samanheng med at salslaga stendig får ei viktigare
rolle i ressurskontrollarbeidet.
Fiskeeksportlova gjeld mellom anna Eksportutvalet
for fisk AS (EFF). EFF er eit felles marknadsføringsorgan for fiskerinæringa,
samtidig som det utfører enkelte forvaltningsoppgåver. Stortinget
vedtok ved lovendring 17. juni 2005 å gjere om EFF frå forvaltningsorgan
under departementet, til statleg aksjeselskap. Omdanninga vart gjennomført
1. september 2005.
EFF er finansiert gjennom marknadsavgifta på eksport.
Marknadsavgifta er i dag differensiert mellom seks kategoriar av
fisk og fiskevarer, og varierer frå 0,2 pst. til 0,75 pst. Departementet vedtok
19. januar 2010 å setje marknadsavgifta for all eksport av fisk
og fiskevarer til 0,75 pst. Auken i avgifta vil skje trinnvis, først
til 0,5 pst. frå 1. april 2010, og så til 0,75 pst. frå 1. februar 2011.
EFF er finansiert av norske sjømateksportørar, gjennom
ei årleg avgift på eksport av fisk og fiskevarer. EFFs driftsinntekter
utgjorde 226 mill. kroner i 2007 og 242 mill. kroner i 2008. Eksporten
av norsk sjømat har i 2007 og 2008 auka med høvesvis 4 pst. og 5
pst. frå året før. I 2007 eksporterte Noreg sjømat for 36,8 mrd. kroner,
mens talet for 2008 var 38,8 mrd. kroner. Noreg eksporterer sjømat
til nærare 140 land i alle delar av verda. EU er vår største marknad, og
i 2006 gjekk 60 pst. av eksporten til EU, målt etter verdi. Dei
viktigaste eksportprodukta i 2007 og 2008 var fersk laks, norsk
vårgytande sild, makrell og klippfisk av torsk.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen
Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald
T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Svein Flåtten, Frank Bakke
Jensen og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti,
Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra
Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til Fiskeri-
og kystdepartementets stortingsmelding om gjennomføring av råfiskloven
og fiskeeksportloven i 2007 og 2008 samt enkelte saker fra 2009.
Komiteen viser til at bakgrunnen
for meldingen er at Stortinget skal bli regelmessig orientert om
gjennomføring av råfiskloven. Komiteen har merket
seg at regjeringen stiller spørsmål ved om det fremdeles er formålstjenlig
å legge frem en melding om gjennomføring av råfiskloven og fiskeeksportloven
annethvert år, og man inviterer Stortinget til å komme med synspunkter
på dette. Komiteen mener at selv om informasjonen
i meldingen er offentlig tilgjengelig på ulike nettsteder, er det
viktig at Stortinget jevnlig får mulighet til å drøfte ulike problemstillinger
knyttet til gjennomføring av råfiskloven og fiskeeksportloven. Komiteen mener
derfor at dagens praksis bør videreføres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er av den oppfatning at det er formålstjenlig at
Stortinget får seg forelagt en sak om gjennomføringen av råfiskloven
hvert 2. år. Begrunnelsen for dette er at det er all mulig grunn
for Stortinget til å holde seg orientert om hvordan praktiseringen
av den monopolistiske førstehåndsomsetningen foregår når det gjelder villfanget
fisk. Det er også i den forbindelse grunn til å merke seg at når
det gjelder strukturen på førstehåndsomsetningen, så er det fremdeles 5
salgslag innen kvitfisk og 1 salgslag hva gjelder pelagisk sektor.
Råfiskloven gir disse salgslagene en enerett på all førstehåndsomsetning
fordelt etter ilandføringssted og fiskeslag. I tillegg til dette
har salgslagene også en rolle som offentlig forvalter på flere områder. Dette
medfører at salgslagene sitter med en betydelig makt og myndighet
innenfor et område som håndterer svært store verdier. I et system
der vi har en monopolsituasjon slik vi har det innen førstehåndsomsetningen
av råfisk, er det viktig at Stortinget som folkevalgt organ blir
holdt løpende orientert om hvordan denne rollen forvaltes for å
kunne ha en sikkerhet mot misbruk av monopolmakten.
Komiteen har merket
seg at salgslagsstrukturen ikke er endret. De seks fiskesalgslagene
er private rettssubjekter, organisert som samvirke der kun fiskere
kan være medlemmer. Komiteen viser til at salgslagene
har enerett på all førstehånds omsetning av råfisk mv. i Norge. Salgslagene
har i tillegg en stadig større rolle som offentlig forvalter på
flere ulike områder. Komiteen er enig med departementet
i at det kan stilles spørsmål ved om det bør gå en grense for hvor
stor forvaltningsmyndighet en organisasjon som er reservert kun
for fiskere, bør kunne ha. I tillegg mener komiteen at
det er viktig med en høy bevissthet knyttet til grensen mellom den
offentlige og den private delen av salgslagenes virksomhet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener tiden nå er inne til å se på om dagens struktur
innen førstehåndsomsetningen av råfisk bør kunne organiseres på
et annet vis enn det som er tilfellet. Det er per i dag mye opp
til fiskesalgslagene selv å bestemme størrelse og hvorvidt de vil
opprettholde sin struktur eller ikke. Det en i et slikt tilfelle
ikke må glemme, er at disse organisasjonene driftes gjennom de avgifter
som legges på førstehåndsomsetningen. Dette gir i seg selv liten
grad av motivasjon til effektivisering av selve driften av salgslagene. Disse
medlemmer kan ikke se at det skulle kunne være nødvendig
å opprettholde 5 salgslag innen kvitfiskområdet. I tillegg mener disse
medlemmer at det må tas en gjennomgang av hvordan en på
best mulig måte skal kunne få et skille mellom omsetningsdelen og forvalterdelen
i salgslagene.
Komiteen viser til
at prøveprosjektet med en egen meklingsinstans med to meklingsnemnder –
en for hvitfisk og en for pelagisk fisk – trådte i kraft fra 1. januar
2007. Prøveprosjektet er evaluert, og rapporten viser klare forskjeller
mellom pelagisk sektor og hvitfisksektoren når det gjelder bruken
av meklingsinstansen. Komiteen har merket seg at
meklingsinstansen har en bedre forankring på kjøpersiden enn på
fiskersiden, og at meklingsinstansen har en bedre forankring i pelagisk
sektor enn i hvitfisksektoren. Komiteen har videre
merket seg at ingen av aktørene på fiskersiden, verken i pelagisk
sektor eller i hvitfisksektoren, ønsker en videreføring av prøveordningen. Komiteen viser
til at departementet vurderer hvordan evalueringen bør følges opp,
og imøteser tilbakemelding til Stortinget om dette.
Komiteen viser til
at vinteren 2009 var svært krevende for omsetningen av hvitfisk,
mens etterspørselen etter laks og pelagisk fisk var relativt god.
Fiskeindustrien fikk kredittmessige utfordringer som følge av dårligere
etterspørsel etter hvitfisk, og lagrene ble store. Komiteen har
merket seg at det har vært uenighet knyttet til fastsettelse av
minsteprisen for torsk.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at
partene kom til enighet om å sette ned minsteprisen for torsk.
Komiteen viser til
at det til nå i år er landet 80 000 tonn med torsk fra norske fartøyer,
mot 57 000 tonn til samme tid i fjor. Det viser at det fortsatt
er store utfordringer knyttet til omsetning av all torsken som landes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at den krisen vi så vinteren 2009 når
det gjeldt omsetningen av kvitfisk, viste at dagens system med fastsetting av
minstepriser på et for tidlig tidspunkt ikke er godt nok egnet til
å kunne fange opp de endringer som raskt oppstår både i det nasjonale
og i et internasjonalt marked. Dagens svakheter har blitt enda tydeligere
denne gangen da markedsendringene skjedde mye som en konsekvens
av den internasjonale finanskrisen, men ikke dette alene. Det er
ikke til å komme bort ifra at dersom en hadde hatt et litt mindre
stivbent system hva gjelder prisfastsettelse, kunne en del av de
problemene vi nå ser, vært unngått. Dette ser vi helt tydelig gjennom
at den minsteprisen som var satt som utgangspunkt i torskesektoren,
var svært mye høyere enn det markedet var villig til å betale. Når
systemet for å endre denne prisen i tillegg maler for sakte, så
kommer det raskt en situasjon der mange har kjøpt inn fisken for
dyrt og ikke klarer å selge. Dette har igjen medført oppbygging
av store lager som ikke kan selges uten betydelige tap. For noen
blir resultatet konkurs. Disse medlemmer mener at
det straks bør igangsettes et arbeid for å finne frem til en ny
måte å fastsette prisen på som raskere vil kunne fange opp de svingninger
som er i et marked. Disse medlemmer mener at tiden
nå er moden for å igangsette et arbeid med å modernisere råfiskloven
slik at denne blir mer i tråd med de behov en vil kunne få i fremtiden
der vi ser stadige endringer i markedet innenfor fisk og fiskeprodukter.
Vi møter i dag nye utfordringer og konkurranse fra blant annet oppdrett
av kvitfisk i Asia samt at torsken også vil kunne bli erstattet
av andre fiskeslag i noen markeder dersom torsken prises for høyt
i forhold til det markedet er villig å betale. Da må vi ha evnen
til å kunne tilpasse oss denne konkurransen gjennom raskere å kunne
snu oss om også i omsetningsleddet. Ingen er tjent med at fisk blir liggende
for lenge på lager som en følge av at den er kjøpt inn til for høye
priser i et monopolistisk omsetningssystem uten at noen vil kjøpe den.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang
av råfiskloven med tanke på forenkling og avbyråkratisering, herunder
systemet med fastsettelse av minstepriser.»
Komiteen viser til
at førstehåndsomsetningen av notfanget sei i flere år har vært en
utfordring for salgslagene. Norsk landindustri har ikke hatt kapasitet
til å ta imot alle leveransene fra fiskeflåten. Komiteen har
merket seg at bakgrunnen for dette er blant annet høye kvoter, stor
deltakelse i fisket og en effektiv fiskeflåte. Komiteen viser
til at departementet siden 2002 årlig har gitt Norges Råfisklag
dispensasjon til å benytte russiske kjøpefartøy opp til et visst
kvantum for å avhjelpe situasjonen. Komiteen har merket
seg at Råfisklaget i liten grad har benyttet seg av dispensasjonen
de siste årene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener derfor at slik
dispensasjon ikke bør gis med mindre det i større grad sannsynliggjøres
et konkret behov allerede på det tidspunkt dispensasjonen søkes.
Salgslagene har en viktig rolle i
ressurskontrollarbeidet. Komiteen viser til at den
nye havressursloven som ble vedtatt i 2008, gir salgslagene et større
ansvar og videre hjemler når det gjelder den nasjonale ressurskontrollen. Komiteen imøteser
en evaluering av dette med henblikk på kvaliteten og ressursbruken
i kontrollarbeidet.
Komiteen viser til
at selskapet Eksportutvalget for fisk er et statlig aksjeselskap
der Fiskeri- og kystdepartementet forvalter eierskapet og har det overordnede
ansvaret for at virksomheten drives i samsvar med politiske mål
og rammevilkår. Komiteen viser til at norsk sjømat
er en av våre viktigste eksportvarer, nest etter olje og gass. Norge
eksporterer nå sjømat til 150 land. Komiteen er tilfreds
med at departementet har vedtatt å fastsette markedsavgiften for
all eksport av fisk og fiskevarer til 0,75 prosent, for å styrke
det generiske markedsarbeidet for hvitfisk, pelagisk fisk og reker. Komiteen vil
understreke at norsk sjømatnæring er avhengig av stabile rammevilkår
for å opprettholde lønnsomhet og øke internasjonale markedsandeler.
Derfor er det viktig å føre en stram økonomisk politikk, slik at kronekurs
og rentenivå blir holdt på et lavest mulig nivå.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at offentlige myndigheter skal likebehandle
fiskeri- og landbruksnæringen. Disse medlemmer viser
til at dagens ordning med opplysningskontor øremerket markedsføring
av landbruksprodukter i Norge medfører en omfattende forskjellsbehandling
av to viktige næringer. Ordningen med opplysningskontor gir en konkurranseulempe
for fiskerinæringen, og disse medlemmer er av den
oppfatning at det bør gjennomføres et arbeid med sikte på å skape
likeverdige konkurransebetingelser for fiskeri- og landbruksnæringen
i det norske matvaremarkedet.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang
av råfiskloven med tanke på forenkling og avbyråkratisering, herunder
systemet med fastsettelse av minstepriser.
Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité.
Komiteen har ellers
ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak:
Meld. St. 8 (2009–2010) – om gjennomføring av råfisklova
og fiskeeksportlova i 2007 og 2008 – vedlegges protokollen.
Oslo, i næringskomiteen, den 20. april 2010
Terje Aasland |
Rigmor Andersen Eide |
leder |
ordfører |