Verdipapirhandelloven § 9-4 gjelder endring eller tilbakekall
av verdipapirforetaks tillatelser til å yte investeringstjenester.
Finanstilsynet har hjemmel til helt eller delvis å endre eller tilbakekalle
tillatelser, under forutsetning av at nærmere bestemte vilkår som
opplistet i bestemmelsens første ledd nr. 1 til 6 er oppfylt. Etter
bestemmelsens nr. 6 kan Finanstilsynet fatte vedtak dersom verdipapirforetak
«ikke etterkommer pålegg gitt i medhold av § 16-3». Verdipapirhandelloven
kapittel 16 omhandler tilsyn med verdipapirforetak med hovedsete
i annen EØS-stat, og etter verdipapirhandelloven § 16-3 kan Finanstilsynet
fatte vedtak om pålegg om retting og opphør av virksomhet i Norge
for denne gruppen av verdipapirforetak.
Finanstilsynet vil ikke kunne fatte vedtak om tilbakekall av
tillatelse til å yte investeringstjenester rettet mot utenlandske
verdipapirforetak. Hjemmelen for å gi pålegg til norske verdipapirforetak
er inntatt i verdipapirhandelloven § 15-7. Det antas at det ved en
redigeringsfeil i forbindelse med tilblivelsen av verdipapirhandelloven
§ 9-4 første ledd nr. 6 er henvist til § 16-3, og ikke § 15-7, som
retter seg mot norske verdipapirforetak. Bestemmelsen i § 9-4 første ledd
bør endres slik at henvisningen til § 16-3 erstattes med en henvisning
til verdipapirhandelloven § 15-7. Det vises til forslaget til endring
i verdipapirhandelloven § 9-4 første ledd nr. 6.
Verdipapirhandelloven inneholder to hjemler for å gi tillatelse
til verdipapirforetak til å yte kreditt. Ved vedtakelsen av gjeldende
verdipapirhandellov ble kredittgivning innført som tilknyttet tjeneste,
jf. verdipapirhandelloven § 2-1 annet ledd nr. 2. Verdipapirforetak
må dermed ha tillatelse etter verdipapirhandelloven § 9-1 for å
yte kreditt. I verdipapirhandelloven § 9-6 er det inntatt ytterligere
regulering av verdipapirforetaks kredittgivning. Herunder er det
i bestemmelsens første ledd første punktum fastsatt at verdipapirforetak
som ikke er kredittinstitusjon, bare kan yte kreditt etter tillatelse
fra departementet. Bestemmelsen er en videreføring av tidligere
verdipapirhandellov § 8-2. Det foreligger derfor dobbel hjemmel
for å gi tillatelse til å yte kreditt. Myndigheten til å gi tillatelser
er delegert til Finanstilsynet både etter § 9-1 og § 9-6. Det er
således ikke et praktisk problem med dobbel regulering, men det
kan skape uklarheter at loven inneholder ulike hjemler for å gi samme
tillatelse. Uklarhetene kan fjernes ved å endre verdipapirhandelloven
§ 9-6 første ledd slik:
«Verdipapirforetak med tillatelse til å yte tilknyttet
tjeneste som nevnt i § 2-1 annet ledd nr. 2 kan kun yte kreditt
til kjøp av finansielle instrumenter som handles gjennom foretaket.»
Det vises til lovforslaget.
I verdipapirhandelloven § 9-8 fastsettes særskilte krav til organisasjonsform
for foretak som søker om tillatelse til å yte investeringstjenester,
herunder er det i bestemmelsens annet ledd nr. 2 fastsatt at aksjeselskaper
og allmennaksjeselskaper kan nektes tillatelse dersom «et medlem
av selskapets styre ikke oppfyller nødvendige krav til hederlig
vandel og yrkeserfaring». I tidligere verdipapirhandellov 1997 (lov
19. juni 1997 nr. 79) var dette en presis henvisning til egnethetskravet
for styremedlemmer i verdipapirforetak. Egnethetskravet er imidlertid
annerledes formulert i gjeldende verdipapirhandellov § 9-9 første
ledd. Det er her fastsatt at:
«Styremedlemmer, daglig leder og andre som faktisk deltar
i ledelsen av verdipapirforetak, skal ha relevante kvalifikasjoner
og yrkeserfaring, ha ført en hederlig vandel, og for øvrig ikke
ha utvist utilbørlig atferd som gir grunn til å anta at stillingen
eller vervet ikke vil kunne ivaretas på forsvarlig måte.»
Kravet til styremedlemmers egnethet er dermed annerledes formulert
som vilkår for å få innvilget søknad om tillatelse til å yte investeringstjenester,
jf. § 9-8 annet ledd nr. 2 enn det løpende egnethetskravet i § 9-9.
Det kan muligens stilles spørsmål ved om ulikhetene i formuleringene
innebærer en realitetsforskjell med hensyn til hvilke krav som stilles
etter de to bestemmelsene. For å unngå enhver tolkningstvil, forslås
at § 9-8 annet ledd nr. 2 endres til å lyde som følger:
«tillatelse kan nektes dersom et medlem av selskapets
styre ikke oppfyller kravene i § 9-9 første ledd.»
Etter den tidligere verdipapirhandelloven fra 1997 (lov 19. juni
1997 nr. 79) kunne verdipapirforetak bare organiseres som kredittinstitusjon
eller allmennaksjeselskap. Ved verdipapirhandelloven 2007 ble reglene
endret, slik at aksjeselskap ble en alternativ organisasjonsform,
jf. verdipapirhandelloven § 9-8. I verdipapirhandelloven § 9-19
er det gjort unntak fra bestemmelsen i allmennaksjeloven § 8-1 annet ledd
om utbytte for verdipapirforetak som er allmennaksjeselskap. Aksjeloven
§ 8-1 annet ledd inneholder en bestemmelse som er likelydende med
allmennaksjeloven § 8-1 annet ledd. Som en logisk følge av at verdipapirforetak
kan organisere seg som aksjeselskap, bør det fremgå av verdipapirhandelloven § 9-19
at aksjeloven § 8-1 annet ledd ikke gjelder for verdipapirforetak
som er organisert som aksjeselskap. Det vises til lovforslaget.
I verdipapirhandelloven § 9-21 annet ledd er det tre rent språklige
feil. I nr. 1 er «finansieringsvirksomhetsloven» feilskrevet som
«finansieringsvirksomhetslovna». I tillegg er formuleringen «annet foretak»
inntatt to ganger. I nr. 2 er formuleringen «annet foretak» inntatt
to ganger. Det foreslås å endre verdipapirhandelloven § 9-21 annet
ledd slik at disse feilene rettes opp. Det vises til lovforslaget.
Markedsmisbruksdirektivet (direktiv 2003/6/EF) inneholder regler
om blant annet utstederes plikt til å offentliggjøre innsideinformasjon,
også kalt løpende informasjonsplikt. EØS-forpliktelser som tilsvarer markedsmisbruksdirektivet
ble gjennomført i norsk rett i 2005, jf. Ot.prp. nr. 12 (2004–2005).
Bestemmelsene som gjennomfører EØS-forpliktelser tilsvarende markedsmisbruksdirektivet
er i hovedsak plassert i gjeldende verdipapirhandellov kapittel
3 og kapittel 5 del I. Verdipapirhandelloven kapittel 3 inneholder
generelle atferdsbestemmelser, mens regler om løpende informasjonsplikt
for utstedere av finansielle instrumenter på norsk regulert marked
fremgår av verdipapirhandelloven kapittel 5 del I.
Det følger av markedsmisbruksdirektivet art. 7 at reglene i direktivet
ikke gjelder for disposisjoner som er foretatt av eller på vegne
av en EØS-stat, Den europeiske sentralbank, sentralbank i EØS-stat
eller annet myndighetsorgan i slike stater når disposisjonen er
et ledd i en EØS-stats penge- eller valutapolitikk eller styring
av offentlig gjeld. Dette unntaket er lovfestet i verdipapirhandelloven
§ 3-13 for så vidt gjelder bestemmelsene i verdipapirhandelloven
kapittel 3. Tilsvarende unntak er imidlertid ikke uttrykkelig fastsatt
når det gjelder reglene i verdipapirhandelloven kapittel 5 del
I, men i praksis er den løpende informasjonsplikten i henhold til
verdipapirhandelloven kapittel 5 del I fortolket slik at den ikke
gjelder for utstedere som nevnt i verdipapirhandelloven § 3-13 når
disposisjonen er ledd i en EØS-stats penge- eller valutapolitikk
eller styring av offentlig gjeld, det vil si en fortolkning som
er i samsvar med markedsmisbruksdirektivet art. 7, jf. presumpsjonsprinsippet.
For å unngå tvil om hvorvidt Norges EØS-forpliktelser er oppfylt
på dette punkt, foreslår departementet at det fastsettes uttrykkelig
at bestemmelsene om løpende informasjonsplikt i verdipapirhandelloven
§§ 5-2 og 5-3 ikke gjelder for disposisjoner som er foretatt av
eller på vegne av en EØS-stat, Den europeiske sentralbank, sentralbank
i EØS-stat eller annet myndighetsorgan i slike stater, når disposisjonen er
ledd i en EØS-stats penge- eller valutapolitikk eller styring av
offentlig gjeld. Det vises til forslaget til nytt annet punktum
i verdipapirhandelloven § 5-1.
Lov 29. juni 2007 nr. 74 om regulerte markeder (børsloven) § 33
første ledd annet punktum gjelder bruken av betegnelsen «børs».
Bestemmelsen inneholder to inkurier, som departementet foreslår
å rette opp, slik at «avtale» endres til «omtale», og «brukeren»
til «bruken». Endringene innebærer ingen realitetsendringer.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag om oppretting av inkurier i verdipapirhandelloven og børsloven.