Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bendiks H. Arnesen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet, lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Ola Borten Moe, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til at Riksrevisjonen er Stortingets viktigste kontrollorgan utenfor Stortinget.

Riksrevisjonens årsmelding gir et godt innblikk i virksomheten for 2009. Riksrevisjonen leverer rapporter av høy faglig kvalitet som gir et godt grunnlag for Stortingets kontrollvirksomhet.

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen arbeider etter en fireårig strategisk plan i tillegg til de årlige virksomhetsplaner. Komiteen deler Riksrevisjonens syn på betydningen av at den samlede kompetanse til enhver tid blir utnyttet på best mulig måte og vil understreke nødvendigheten av at kompetansen på de områdene de reviderer, er høy. Risikovurdering og behov for oppfølging og ikke mer eller mindre tilfeldig kompetanse blant medarbeidere, må være avgjørende for valg av revisjonsobjekter.

Komiteen har merket seg at revisjonsinnsatsen fordelt på regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og selskapskontroll er relativt stabil over tid. Komiteen forutsetter at dette skyldes antatt behov basert på vesentlighets- og risikovurderinger og ikke en fastlagt fordeling. Fleksibilitet og evne til å fange opp nye problemområder er viktig for å sikre en effektiv kontroll.

Komiteen registrerer at Riksrevisjonen vil prioritere oppfølgingen av viktige områder som Nav, helse og omsorg, IKT, transportsektoren, Statens pensjonsfond utland, og miljø- og klimautfordringen, i sitt videre arbeid.

Komiteen vil spesielt peke på at den teknologiske utvikling stiller Riksrevisjonen overfor store utfordringer. For å sikre tilfredsstillende kunnskap om datasikkerhet, om muligheter for krysskobling av informasjon mv., kreves det ekspertise på høyt nivå. Komiteen vil understreke viktigheten av at Riksrevisjonen til enhver tid innehar høy kompetanse på IKT-feltet.

Komiteen er tilfreds med at spørsmålet om Riksrevisjonens rett til dokumentinnsyn i forvaltningen nå er avklart.

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen driver en utstrakt internasjonal virksomhet. Det er inngått institusjonelt samarbeid med riksrevisjonene i Malawi, Zambia, Mongolia, Serbia og Nepal. Videre var man i 2009 involvert i revisjonen av fem internasjonale organisasjoner.

Komiteen registrerer videre at Riksrevisjonen gjennom INTOSAI deltar i seks komiteer i tillegg til å ivareta sekretariatsfunksjonen for INTOSAI Development Initiative. Videre spiller Riksrevisjonen en ledende rolle i den europeiske grenen av organisasjonen, EUROSAI.

Komiteen vil spesielt peke på det positive samarbeidet mellom riksrevisjonene i Norge og Russland. Parallellrevisjonene av henholdsvis forvaltningen av fiskeressursene i Barentshavet og Norskehavet, og om strålingssikkerhet og beskyttelse av miljøet mot radioaktiv forurensning, er viktige bidrag i arbeidet for en bærekraftig og tryggere utvikling i nordområdene. Likeledes bidrar samarbeidet mellom de nordiske riksrevisjonene til å sette fellesnordiske problemstillinger på dagsorden.

Komiteen har merket seg at tre av dokumentene som Stortinget fikk oversendt i 2009, var på nynorsk. Videre at en del av Dokument nr. 3:9 (2008–2009) var oversatt til samisk. Komiteen forutsetter at Riksrevisjonen veksler mellom nynorsk og bokmål i fremtiden også. Komiteen presiserer at fritak fra målloven ikke betyr at begge målformer ikke kan benyttes.

Komiteen vil understreke viktigheten av at Riksrevisjonen til enhver tid er seg bevisst hvor grensen går for hva som er politiske anbefalinger, og at denne bevisstheten gjenspeiles i de anbefalingene som Riksrevisjonen kommer med.