2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bendiks H. Arnesen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet, lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Ola Borten Moe, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til at de regionale helseforetakene 1. januar 2004 fikk ansvaret for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige (TSB), og at Stortingets overordnede mål med denne rusreformen er at rusmiddelmisbrukerne med sammensatte problemer skal få gode tjenester og at behandlingsresultatene skal bli bedre.

Komiteen viser også til den foreliggende undersøkelse fra Riksrevisjonen og at formålet med denne er å vurdere om Helse- og omsorgsdepartementet og de regionale helseforetakene har etablert et hensiktsmessig system for oppfølging av tilbudet ved private institusjoner innen TSB, og samtidig vurdere hvordan det avtalefestede private institusjonstilbudet sørger for at kravene til kvalitet i internkontroll og individuell plan ivaretas.

Komiteen har merket seg at det ikke finnes nasjonale retningslinjer eller annen veiledning som gir de regionale helseforetakene informasjon om hvordan tjenestene innen TSB bør bygges opp.

Komiteen er kjent med Helse- og omsorgsdepartementets opplysning om at retningslinjer og veiledere for TSB først vil foreligge innen 2015, og komiteen er enig med Riksrevisjonen i at dette arbeidet må gis stor oppmerksomhet og følges opp løpende slik at nødvendige faglige retningslinjer og veiledere for TBS er på plass snarest mulig.

Komiteen er også enig med Riksrevisjonen om viktigheten av at det skaffes til veie bedre styringsinformasjon, slik at departementet på en bedre måte kan vurdere spesialisthelsetjenestens resultater og kvalitet innen TSB.

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonens undersøkelse har avdekket at de regionale helseforetakene ikke har noen systematisk gjennomgang av kvalitetssystemet ved den enkelte institusjon, og at internkontrollsystemet i flere institusjoner har mangler, samt at en del institusjoner ikke kontrollerer etterlevelsen av egne systemer.

Komiteen deler derfor Riksrevisjonens vurdering når det gjelder risikoen for at tjenestene ikke har den kvalitet som er påkrevd.

Komiteen har merket seg Riksrevisjonens spørsmål om de regionale helseforetakene i tilstrekkelig grad følger opp at institusjoner de har avtale med innen TSB, har de nødvendige interne kvalitetssystemer på plass.

Komiteen merker seg at Riksrevisjonens undersøkelse viser at en stor del av pasientene som har vært innskrevet ved institusjon, ikke har fått utarbeidet individuell plan, og komiteen merker seg også Riksrevisjonens bemerkning om at mangelfull utarbeidelse av individuell plan utgjør en risiko for at pasientenes rettigheter ikke blir ivaretatt og kan ha konsekvenser for målsettingen med behandlingen ved institusjonene.

Komiteen mener at dette er forhold som snarest må bringes i orden, og er derfor tilfreds med at Helse- og omsorgsdepartementet har satt ekstra fokus på dette overfor de regionale helseforetakene, og at dette også omfatter de private institusjonene med avtale med de regionale helseforetakene.

Komiteen merker seg også at Riksrevisjonen stiller spørsmål ved om institusjonene i tilstrekkelig grad kontrollerer og følger opp kvaliteten i de individuelle planene, og om de regionale helseforetakene gir god nok opplæring i kravene til innhold og hensikten med individuell plan.

Komiteen ser det som naturlig at også dette inngår i Helse- og omsorgsdepartementets arbeid med å forbedre denne tjenesten.

Komiteen registrerer at det i Riksrevisjonens undersøkelse framkommer at institusjonene opplever problemer knyttet til samhandling med kommuner rundt planlegging av ettervernet, og at problemene i stor grad er knyttet til å få bolig og til samarbeid med kommunale saksbehandlere om perioden etter behandlingen.

Komiteen ser klart at et manglende samarbeid på slike viktige områder kan svekke effekten av behandlingen, og mener at dette snarest må bedres.

Komiteen er tilfreds med at Helse- og omsorgsdepartementet på egnet måte vil ta opp Riksrevisjonens undersøkelse i styringsdialogen med de regionale helseforetakene.

Komiteen er opptatt av at det kan skje mer forskning på rusområdet, og mener det både er viktig å forske på hva rusmisbruk kan føre til, hvilke kostnader rusmisbruk påfører samfunnet totalt sett og hvordan vi kan hjelpe dem som er rusavhengige. Komiteen mener for eksempel at det er behov for mer informasjon om hvilke behandlinger som fungerer bra.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre vil peke på at manglene som Riksrevisjonen avdekker i rusomsorgen i Dokument 3:7 (2009–2010) er uakseptable og at de kan ha store konsekvenser for pasientene. Disse medlemmer vil vise til at denne pasientgruppen står svakt og at gruppen allerede diskrimineres av det offentlige gjennom unødvendige restriksjoner innen medikamentell behandling, eksempelvis strenge regler for utskrivning av pasienter fra legemiddelassistert rehabilitering. Disse medlemmer mener det haster med å sikre de rusavhengige et bedre tilbud.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil peke på at det går frem av Riksrevisjonens undersøkelse at arbeidet med de nasjonale retningslinjene og veiledere for tjenesteutforming innen rusmiddelbehandling ikke vil foreligge før i 2015. Flertallet er bekymret over at rusbehandlingen ikke er basert på tilstrekkelig faglig kunnskap, og at det tar for lang til å få på plass nasjonale retningslinjer og veiledere for tjenesteutforming.

Flertallet vil også peke på at mellom 69 og 79 pst. av pasientene ved de private institusjonene ikke har fått utarbeidet en individuell plan for behandling, til tross for at dette er noe mange av pasientene har ønsket seg. Flertallet vil peke på at det er positivt at Helse- og omsorgsdepartementet har stilt krav om en økning av andelen med individuell plan.

Flertallet vil imidlertid understreke at arbeidet går for tregt. Det offentlige bruker store summer på rusbehandling hvert år. Det er positivt og viktig, men når bruken av midlene ikke følges skikkelig opp med faglig innhold og individuell tilpasning, kan dette gå ut over pasientene. Flertallet vil også peke på at det er uheldig at det er uklart hvem som har ansvaret for å utarbeide individuell plan slik dette praktiseres i dag.

Flertallet vil understreke at mangel på nasjonale retningslinjer og veiledere ikke bare rammer tverrfaglig spesialisert rusbehandling i private institusjoner, men også tjenestene som gis av det offentlige. Det haster med å få dokumentert kunnskap for hvordan disse tjenestene skal bygges opp for å sikre kvaliteten på tjenestene til rusavhengige både i privat og offentlig regi.

Flertallet vil også vise til at Riksrevisjonen påpeker at de private institusjonene representerer en betydelig del av den samlede faglige kompetansen innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Undersøkelsen viser at de regionale helseforetakene i liten grad benytter den kompetansen disse institusjonene besitter i det faglige utviklingsarbeidet i regionene. Institusjonene er i begrenset grad involvert i arbeidet med regionale rusplaner, og i enkelte tilfeller er involveringen helt fraværende. Økt involvering av de private institusjonene i arbeidet med videreutviklingen av TSB vil ifølge Riksrevisjonen bidra til økt faglig kompetanse, samtidig som en slik involvering vil sikre forankring av valgte strategier i en bredere del av tjenesten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener de regionale helseforetakene må benytte kompetansen hos private institusjoner, og det må etableres systemer som sikrer at private institusjoner er systematisk og formalisert involvert i utviklingen av tjenester til rusavhengige i de regionale helseforetakene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Helse- og omsorgsdepartementets svar til Riksrevisjonen av 2. mars 2010, hvor det fremkommer at det i oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for 2010, påpekes at sykehus og helseinstitusjoner eid og drevet av private ideelle organisasjoner skal sikres gode vilkår gjennom avtaler med de regionale helseforetakene. I avtalene som de regionale helseforetakene har inngått med private tjenesteytere innen TSB, inngår også påbud om krav til rapportering. I dette ligger blant annet at de skal rapportere til NPR. Disse medlemmer viser videre til arbeidet med prosedyrekodeverk som Helsedirektoratet har startet for å oppnå bedre registrering og rapportering blant annet innen TSB, slik det fremkommer av samme brev.