Jeg viser til brev av 9. d.m. fra energi- og
miljøkomitéen vedrørende representantforslag nr 97 S (2009-2010)
fra stortingsrepresentantene Odd Jarle Grimstad, Henning Skumsvoll
og Ketil Solvik-Olsen om norsk vannkraftpolitikk
For regjeringen står det sentralt å legge til
rette for en betydelig økning av vår fornybare energiproduksjon.
En bærekraftig utnyttelse av vannressursene er et viktig ledd i
denne satsingen. I lys av klimautfordringene vil opprusting og utvidelse
av eksisterende vannkraftverk kombinert med skånsom utbygging av
vassdrag være verdifulle bidrag.
Regjeringen legger til rette for realiseringen
av miljømessig forvarlige vannkraft-prosjekter. Gjennom utredninger
får vi fram de områder som trenger grundigere oppfølging av myndighetene.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har som vassdragsmyndighet
her til lands gjennomført og igangsatt en rekke studier og prosjekter
knyttet til opprusting og utvidelser av eksisterende vannkraftverk.
NVE har sørget for en kartlegging av barrierer og muligheter for opprusting
og utvidelser. NVE oppdaterer det teknisk/økonomiske potensialet,
og får gjennomført en studie av markedet for effekt i Europa. NVE
arbeider sammen med utvalgte kraftselskaper for å finne fram til
konkrete prosjekter som kan egne seg for effektkjøring.
Som representantene påpeker kan all kraftproduksjon
ha konsekvenser for natur og miljø. Det er viktig å fremskaffe økt
kunnskap om alle virkninger av fornybar energi, også mer kunnskap
om eksisterende og eventuelt endret bruk av vannkraften. Regjeringen
støtter bl.a. forskningssenteret for miljøvennlig energi, CEDREN,
som arbeider med å få frem mer kunnskap om bl.a. virkninger av effektkjøring, muligheter
for mer kraftproduksjon og mer laks mv. NVE får også utredet miljøkonsekvenser
av raske vannstandsendringer. Kunnskap om disse sammenhengene vil
bidra til at vannkraftressursene også framover kan forvaltes på
en måte som hensyntar viktige miljøverdier best mulig.
Representantene etterlyser en kartlegging av
det norske vannkraftpotensialet. NVE har ansvar for å ha oversikt
både over eksisterende kraftverk og potensial for nye prosjekter.
NVE fører statistikk over vannkraftpotensialet i Norge, og offentliggjør
årlig statistikk over hvilket energipotensial som er utbygd og vernet,
hvilke prosjekter som er under bygging og har fått konsesjon, eller
ligger i NVE til behandling.
NVEs konsesjonsbehandlingskapasitet de siste årene
er styrket betraktelig. I tråd med føringer i Prp. 1 S (2008-2009)
er vannkraftsøknader gitt høy prioritet i konsesjons-behandlingen.
Det er også gjennomført en rekke tiltak for å redusere og effektivisere
saksbehandlingstiden i NVE. Jeg forventer at de økte ressursene
til konsesjonsbehandling vil gi økt kapasitet og lavere saksbehandlingstid
etter hvert som forbedringene virker. Myndigheten til å gi konsesjon
for vannkraftverk under 10 MW ble delegert til NVE i 2004. Fra 1.1.2010
er myndigheten til å gi konsesjon for kraftutbygginger under 1 MW overført
til fylkeskommunene. Det vil være naturlig å vinne erfaringer av
dette arbeidet før ytterligere endringer gjennomføres.
Samtidig som myndighetene arbeider med rammevilkår
og utredninger, gis det tillatelser til en rekke nye vannkraftprosjekter.
I årene 2006-2009 er det gitt endelig konsesjon til en årlig produksjon
tilsvarende 3,4 TWh ny vannkraft. Av dette er om lag 2,1 TWh småkraft.
Det resterende er opprusting og utvidelse av eksisterende kraftverk
eller ny vannkraft over 10 MW. Om lag 3 TWh årlig produksjon er
satt i produksjon i samme periode, som er et tegn på at vannkraftprosjekter
i stor grad bygges ut.
Til grunn for vår vannkraftpolitikk ligger en
omfattende konsesjonsbehandling der konsesjonsmyndighetene foretar
en avveining av fordeler og ulemper av et vannkrafttiltak gjennom
en helhetlig vurdering. Her hensyntas allmenne interesser som miljø,
klima, kraftforsyningssikkerhet, landskap, friluftsliv, næringsutvikling
og lokalsamfunn. Over tid endrer vurderingen av de ulike hensyn
seg, og gjennom konsesjonsbehandlingen er det rom for å endre vektleggingen
i takt med samfunns-utviklingen og ny kunnskap om virkninger av
inngrep. Dette er bakgrunnen for at konsesjonsmyndighetene nå i
større grad enn tidligere tilpasser tiltaket og vilkårene av hensyn til
best mulig ressursutnyttelse ut fra miljøhensyn. La meg her som
eksempel vise til de krav som er innført om varierende minstevannføring over
året tilpasset den naturlige variasjonen i vassdragene.
I representantforslaget bes regjeringen fremme en
stortingsmelding om norsk vannkraftpolitikk. Som jeg har redegjort
for i dette svaret, gjør allerede regjeringen og vassdragsmyndighetene
en omfattende og betydelig innsats på alle de viktigste områdene
innenfor de konsesjonsrettslige rammer som Stortinget har lagt opp
til for å fremme norsk vannkraft. Jeg kan derfor ikke se at det
er rett med en egen stortingsmelding om vannkraftpolitikken nå.