Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tor Bremer, Svein Gjelseth, Anna Ljunggren, Hadia Tajik, Truls Wickholm
og lederen Marianne Aasen, fra Fremskrittspartiet, Mette Hanekamhaug,
Tord Lien og Bente Thorsen, fra Høyre, Elisabeth Aspaker, Svein Harberg
og Henning Warloe, fra Sosialistisk Venstreparti, Aksel Hagen, fra Senterpartiet,
Johannes Rindal, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen, og fra
Venstre, Trine Skei Grande, viser til representantforslaget
om at regjeringen skal ta initiativ til en fellesnordisk imamutdanning.
Komiteen merker seg at bakgrunnen
for forslaget er at imamer som religiøse ledere og formidlere av
verdier og moral har stor innflytelse på «det muslimske miljøet».
Forslagsstillerne mener det er viktig at imamer som skal preke i
norske moskeer, verdsetter demokratiske verdier. Islam i Norge utvik-ler
seg og tar opp i seg norske skikker og normer.
Komiteen viser til at samfunnet
er preget av et stadig større mangfold og at behovet for kunnskap
om ulike religioner og livssyn er økende. Komiteen mener
det er viktig at opplæringsfeltet fyller dette kunnskapsbehovet. Komiteen viser
til at det i dag tilbys ulike studier i islam i kulturelt og historisk
perspektiv og til Universitetet i Oslos undervisnings- og forskningsaktivitet
på dette området. Universitetet tilbyr også utdanning i norsk språk
og kultur, utdanninger som er aktuelle for imamer og andre religiøse
ledere. Kurset «Å være religiøs leder i det norske samfunn» er videre
blitt utviklet på oppdrag fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.
Dette er blitt et svært populært tilbud for ledere fra ulike tros-
og livssynssamfunn, også muslimske. Komiteen mener
det er positivt om høyere utdanningsinstitusjoner ønsker å bygge
slike tilbud videre ut i tråd med forventet økt etterspørsel.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, er imidlertid uenig i at det
er Stortinget og regjeringen som skal ta initiativ til å utvikle
slike studier til også å omfatte imamutdanning.
Flertallet går på denne bakgrunn
inn for at representantforslaget ikke vedtas i Stortinget.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, deler intensjonen bak forslaget, nemlig
å styrke demokrati, likestilling og sosial utjevning som felles
verdier. Dette flertallet har registrert at forslaget
ikke har støtte i de miljøene dette angår. Flertallet har
også registrert at organisasjonen Islamsk råd har uttalt at en imamutdanning
neppe vil ha legitimitet blant de miljøene som forslaget er ment
å treffe.
Dette flertallet mener det ikke
er riktig å støtte representantforslaget. Dette flertallet viser
i den forbindelse til at universitetene er rammefinansiert og selvakkrediterende.
Universitetene kan når som helst, etter en faglig, samfunnsmessig
og økonomisk vurdering, opprette de studiene de finner det ønskelig
og hensiktsmessig å tilby, slik statsråden påpeker i sitt svarbrev
23. august 2010 til komiteen. De vil ikke trenge godkjenning til
å opprette studier eller til å ha et fellesnordisk utdanningssamarbeid.
Dette flertallet vil understreke
at Stortinget og regjeringen bør være svært forsiktig med å styre
disse institusjonene når det gjelder studieportefølje. Ikke minst
vil dette være viktig når det gjelder konfesjonsstudier, ettersom
det vil kunne bli oppfattet som å utfordre prinsippet om tros- og
livssynsnøytralitet. Dette flertallet mener derfor
at en eventuell imamutdanning må det være opp til høgskoler og universitet
selv å ta initiativ til og utvikle, gjerne i nært og godt samarbeid
med de muslimske miljøene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vektlegge statens nøytrale rolle i et liberalt samfunn, og er derfor
imot at den norske stat skal finansiere flere konfesjonelle utdannelser.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til bakgrunnen for representantforslaget, og vil understreke Venstres
syn om at en akademisk imamutdanning vil kunne bidra til å videreutvikle
islam i Norge og være positiv med tanke på å fremme dialog og gjensidig
respekt mellom ulike religioner.
Dette medlem viser til at imamer
har stor innflytelse på det muslimske miljøet. Skal imamer fungere
i en brobyggerrolle mellom det etnisk norske og det muslimske miljøet,
må de ha kunnskap om grunnleggende demokratiske verdier i det norske
samfunnet. Etter dette medlems syn vil en akademisk
imamutdanning kunne føre til at vi får muslimske ledere som i større
grad ønsker å spille på lag med storsamfunnet. En vestlig utdannet
imam vil kunne fylle en normskapende rolle i det norske samfunnet, fordi
en slik imam vil ha et svært godt utgangspunkt for å kjenne til
de krysskulturelle brytningene som oppstår når islam møter et moderne, vestlig
demokrati. Videre vil en slik imam ha gode forutsetninger for å
tolke den muslimske tro inn i vår kulturelle kontekst.
Etter dette medlems syn er det
viktig at islam får et akademisk fotfeste også i den vestlige verden. Dette
medlem viser til at en imamutdanning vil bidra til at det
etableres en akademisk forskningstradisjon for islam i Norge, noe
som også vil gi større akademisk tyngde for imamer som virker i
landet. Samtidig vil dette medlem understreke at
en imamutdanning vil være et skritt på veien mot økt likestilling
mellom ulike religioner i Norge.
Dette medlem vil minne om at
juss og teologi historisk var de første akademiske fagene. I dag er
norsk presteutdanning basert på vitenskapelig forsk-ning, den er
selvkritisk og stiller strenge faglige krav – innenfor en fri vitenskapelig
forskningstradisjon. At presteutdanningen har vært forskningsbasert
og at teologi har vært en akademisk disiplin, har bidratt til å
utvikle kristendommen i Norge. På samme måte mener dette medlem at
en imamutdanning bør baseres på tilsvarende vitenskapelig forskningskrav,
og at dette vil være positivt for utviklingen av islam i Norge.
Dette medlem merker seg påstanden
om at «(…) forslaget ikke har støtte i de miljøene dette angår». Dette
medlem deler ikke en slik virkelighetsbeskrivelse.
Dette medlem vil videre avvise
at det å etablere en fellesnordisk imamutdanning vil innebære å
overstyre våre høyere utdanningsinstitusjoners studie-portefølje.
Tvert imot er det ønsket å opprette «teologisk-orienterte islamstudier»
i Norge «innenfor en nordisk kontekst», jf. høringsnotat fra Det
teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo datert 28. september
2010. Videre heter det i nevnte notat:
«Statsråden har pekt på at en av forutsetningene for
en statlig finansiert imamutdanning, eller studier innen teologi,
etikk og islam, er at en av våre høyere utdanningsinstitusjoner
stiller seg bak dette. UiO stiller seg bak et slikt tilbud. TF mener
det er et viktig signal inn i den nasjonale verdidebatten dersom
Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité nå gir rammer
og positiv tilbakemelding til dette forslaget.»
Dette medlem vil understreke
at Venstre er åpen for at det kan finnes ulike modeller for hvordan
en imamutdanning skal utvikles, og at dette vil være helt opp til
institusjonene som ønsker å utvikle et slikt tilbud. Det er imidlertid
etter dette medlems mening viktig at man fra Stortingets
side uttrykker støtte til initiativ som dette, samt bidrar med økonomiske
rammer som muliggjør utviklingen av denne type studier. Dette
medlem fremmer forslaget i dokumentet.