Jeg viser til brev av 12. oktober fra Næringskomiteen
angående representantforslag 8:174 S (2009–2010). Stortingsrepresentantene
Borghild Tenden og Trine Skei Grande ber regjeringen ”om snarest å fastsette et mål om 25 prosent reduksjon
i næringslivets administrative kostnader knyttet til regler og skjemavelde
innen 2012”.
Arbeidet med næringsforenkling har pågått i
en årrekke. Nærings- og handelsdepartementet har gjennomført en
kartlegging av alle administrative aktiviteter som næringslivet
må forholde seg til og som har sitt opphav i etterlevelse av lover og
forskrifter. Kartleggingen er gjort ved bruk av den såkalte standardkostmetoden.
Resultatet viste at bedriftenes ressursbruk
knyttet til etterlevelse av regelverk har holdt seg stabilt siden
2006.
Jeg har ved flere anledninger signalisert et
ønske om å fastsette et kvantifiserbart mål for forenklingsarbeidet,
og er enig med representantene i at et slikt mål må skape en merkbar
og målbar forandring til det bedre i bedriftenes hverdag.
I min vurdering ser jeg også til våre naboland som
har tallfestede mål allerede, særlig Sverige og Danmark. Selv om
dette har bidratt til å redusere de administrative byrdene der,
er likevel erfaringene noe blandede når det gjelder effektene av
målsettingene.
Den kartlagte ressursbruk som er estimert til
om lag 54 milliarder kroner er ikke sammenfallende med potensialet
for forenkling. I metoden som er benyttet ved målingen er det ikke
skilt mellom aktiviteter som bidrar til verdiskaping i bedriftene
og i samfunnet for øvrig, og aktiviteter som kan vurderes gjennomført
på en enklere måte eller fjernes helt eller delvis. Et meningsfullt mål,
det vil si et mål som ikke reduserer samfunnets samlede verdiskaping,
må derfor ta utgangspunkt i unødvendige kostnader. Jeg vurderer
nå hvordan et meningsfylt forenklingsmål bør fastsettes. I denne
vurderingen henter jeg kunnskap fra blant annet våre naboland og
andre europeiske land som er kommet langt i sitt arbeid med næringsforenklinger.