Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Anne Marit Bjørnflaten, Susanne Bratli, Freddy
de Ruiter, Gorm Kjernli, Magne Rommetveit og Tone Merete Sønsterud,
fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, Øyvind Halleraker og Ingjerd Schou,
fra Sosialistisk Venstreparti, Lasse Kinden Endresen, fra Senterpartiet,
Janne Sjelmo Nordås, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Knut Arild
Hareide, viser til vedlagte uttalelse fra Samferdselsdepartementet
v/statsråden, datert 17. november 2010.
Flertallet vil berømme lastebilnæringens
engasjement for å få til en likebehandling av utenlandske og norske
transportører på norske veger, og er derfor fornøyd med at regjeringen
følger opp dette arbeidet.
Flertallet viser til at Samferdselsdepartementet
i brev av 14. september 2010 har bedt Statens vegvesen umiddelbart
sette i gang arbeidet med å innføre obligatorisk brikke med sikte
på en raskest mulig innføring av betaling av bompengeavgifter også
for utenlandske kjøretøyer. Samferdselsministeren har som mål å
iverksette et krav om obligatorisk brikke innen sommeren 2012.
Flertallet foreslår at saken
vedlegges protokollen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Bård Hoksrud og Arne
Sortevik, har merket seg svaret fra Samferdselsdepartementet
datert 17. november 2010 der det antydes at innføring av en ordning
med krav om obligatorisk brikke for utenlandske transportører vil
kunne være på plass fra sommeren 2012. Disse medlemmer har
også merket seg at Samferdselsdepartementet viser til arbeid for
å innføre en «treffsikker» vegavgift for tunge kjøretøy, men da
en ordning som først og fremst er innrettet mot norskregistrerte
kjøretøy.
Disse medlemmer viser til Sintefs
utredning om veiavgifter for tunge kjøretøy (Sintef A15768), og
stiller seg avvisende til nye ordninger som forsterker skatte- og
avgiftsregimet for kjøp, eie og drift av kjøretøy i Norge. Disse medlemmer peker
på utredningens beregning av tungtransportens (kjøretøy over 7,5
tonn) kostnader ved dagens avgiftsnivå som viser kostnad i 2009
på 988 mill. kroner i bompenger og 1 600 mill. kroner i ferjebilletter;
begge særnorske ekstra transportkostnader i tillegg til et høyt statlig
skatt- og avgiftsregime. Disse medlemmer vil gå imot
endringer i skatte- og avgiftsregimet for kjøretøy som øker samlet skatte-
og avgiftsbelastning, eller som øker skatte- og avgiftsbelastningen
for noen grupper kjøretøy. Disse medlemmer viser
til at Statens vegvesens budsjett for 2011 i Prop. 1 S (2010–2011)
er på 15 mrd. kroner, og at dette dermed utgjør under en tredjedel
av det beløpet på nesten 50 mrd. kroner som staten henter fra skatt
og avgifter på kjøp, eie og bruk av kjøretøy. Disse medlemmer vil
redusere bil- og drivstoffavgiftene, og i langt større grad bruke
skatt og avgift knyttet til kjøretøy til investeringer, drift og
vedlikehold av veibasert infrastruktur.
Disse medlemmer understreker
at omfanget av bompengebetaling er betydelig og at bruken også har
økt betydelig fra og med 2005; altså under denne regjeringen. Disse
medlemmer minner om at dette er en utvikling Fremskrittspartiet
er imot. Disse medlemmer minner også om Fremskrittspartiets
årlige forslag om at staten skal overta gjelden i alle bompengeselskap
og derved også fjerne alle bomstasjoner. Disse medlemmer mener
staten skal finansiere infrastrukturen i Norge, og Fremskrittspartiet
vil derfor avvikle all bompengeinnkreving over hele landet for å
redusere kostnader ved person - og godstransport på vei. Disse medlemmer understreker
at Fremskrittspartiet fortsetter arbeidet for å finansiere veibygging
i Norge med statlige midler uten bompengefinansiering og arbeidet
for å fjerne bomstasjonene i Norge gjennom statlig overtagelse av
bompengeselskapenes gjeld.
Disse medlemmer minner om at
det er Stortinget som fatter vedtak om bruk av bompengefinansiering
fordi bruk av bompenger er innføring av lokal og/eller regional
ekstraskatt. Disse medlemmer minner om at partiene
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre alle støtter bruk av bompengefinansiering,
og at Fremskrittspartiet foreløpig står alene i Stortinget med sine
mange forslag om finansiering av veiprosjekt med statlige midler. Disse
medlemmer minner også om at såkalte «lokale initiativ» fremstår
som «politisk utpressing» fra sentral politisk ledelse for at veiprosjekt
skal kunne rykke frem i regjeringens venteliste for veibygging. Disse
medlemmer peker på at innbyggerne i berørte kommuner/regioner
dessverre ikke blir spurt gjennom bruk av folkeavstemning slik Fremskrittspartiet
forutsetter om slike prosjekt skal fremstå som prosjekter med lokal
forankring.
Så lenge partiene Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viderefører
ordningen med bruk av bompenger, vil disse medlemmer i
sitt arbeid med begrensning og avvikling av ordningen legge vekt
på at alle som passerer bomstasjoner, som hovedprinsipp skal betale. Disse
medlemmer vil derfor støtte ordninger som kan sikre at også
utenlandske transportører på norske veier betaler bompenger slik
norske transportører må gjøre. Disse medlemmer legger
til grunn at dette skjer på en kostnadseffektiv måte, og slik at
alle utenlandske transportører omfattes. Disse medlemmer legger også
til grunn at registreringsordningen for utenlandske transportører
blir så enkel å forholde seg til at innkrevingen ikke ender opp
som et proteksjonistisk tiltak som forhindrer sunn konkurranse i
det norske transportmarkedet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er glade for at statsråd Kleppa
har tatt konkurranseutfordringene norske transportører sliter med,
på alvor. Disse medlemmer er positive til at statsråden
umiddelbart har igangsatt arbeid med å få rettet opp disse konkurranseulempene,
slik som representanter fra Høyre foreslo i dette forslaget.
Disse medlemmer viser til at
det også er et problem at norske myndigheter ikke kjenner til eierskap
for utenlandskregistrerte lastebiler, særlig fra enkelte land. Registrering
av alle tunge kjøretøyer på norske veier vil etter disse
medlemmers mening også kunne bedre trafikksikkerheten på
norske veier, da slik registrering vil kunne gjøre det enklere å
kontrollere og treffe tiltak overfor kjøretøyer som ikke utstyrer
seg riktig for norske vinterforhold og som slik skaper farlige situasjoner.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av at denne saken følges videre opp av statsråden, slik
at innføringen av nye regler ikke blir unødig forsinket.