Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Bendiks H. Arnesen, Marianne Marthinsen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne
Strøm og Laila Thorsen, fra Fremskrittspartiet, Oskar J. Grimstad, Henning
Skumsvoll og Ketil Solvik-Olsen, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bjørn
Lødemel og Siri A. Meling, fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre
Serigstad Valen, fra Senterpartiet, lederen Erling Sande, og fra
Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, viser til
de foreslåtte endringene i statsbudsjettet for 2010 under Miljøverndepartementet,
og som det er redegjort for i proposisjonen.
Komiteen merker seg
at avtalen om modernisering av Norilsk Nikels produksjonsanlegg
på Kolahalvøya ble inngått mellom den norske og russiske regjeringen
i 2001, og hadde bakgrunn i den alvorlige miljøsituasjonen på Kola
i forbindelse med utslippene fra anleggene i Nikel og Zapoljarnyj.
Målet med moderniseringsprosjektet var å oppnå 90 pst. reduksjon
av svoveldioksidutslippene sammenlignet med 1999-nivået, i tillegg
til reduksjon i utslipp av støv med tungmetaller.
Komiteen viser til at prosjektet
har vært gjenstand for en rekke forsinkelser, og da det etter hvert
ble det klart at konsernet ikke ville komme til å oppfylle avtalen
ble det norske tilskuddet trukket tilbake. Etter at avtalen formelt
utløp våren 2010 ble de tilskuddene som var blitt utbetalt til Norilsk
Nikel, til sammen ca. 47 mill. NOK, tilbakebetalt av konsernet etter
anmodning fra Miljøverndepartementet.
Komiteen peker på at siden avtalene
som lå til grunn for prosjektet nå er kansellert, og Norilsk Nikel
har tilbakebetalt de utbetalte midlene, påligger det ikke lenger
noen forpliktelser på konsernet til å gjennomføre utslippsreduserende tiltak,
andre enn de begrensninger russiske myndigheter måtte pålegge dem.
Saken har derfor vært tatt opp med russiske myndigheter ved en rekke
anledninger, senest ved president Medvedevs besøk i Norge i mai
2010.
Komiteen viser til at det i felleserklæringen
fra dette besøket slås fast at utslippene fra nikkelproduksjonen
ved grensen gir grunn til bekymring og må bringes ned til et nivå
som ikke skader helse og miljø i grenseområdet, og at man fra russisk
side vil medvirke til å iverksette nødvendige tiltak for å redusere
utslippene. Videre er det enighet om å styrke miljøovervåkningen
i grenseområdet og å styrke den videre kontrollen med selskapet.
Norske myndigheter vil følge saken nøye, blant annet gjennom arbeidet
i den norsk-russiske miljøvernkommisjon.