Kontroll- og konstitusjonskomiteen vedtok i møte
25. mai 2010 å setja i gang undersøkingar i eiga sak til Stortinget,
jf. Forretningsorden for Stortinget § 12 nr. 9 sjette lekken.
Bakgrunnen var fleire oppslag i Dagens Næringsliv
hausten 2009, som avdekka at Forsvaret, gjennom NOBLE, har inngått
ei rekkje avtaler med selskap i den såkalla «OCAS-sfæren» om utvikling
av system for varsling av luftfartshinder og at det mellom anna
låg føre brot på regelverket for innkjøp. Det vart i avisoppslaga referert
til store kontraktsummar og utbetaling av stort utbytte til eigarane
i dei involverte selskapa.
Påstandane om brot på regelverket for innkjøp og
god forvaltningsskikk vart stadfesta og forsterka i Forsvarsstabens
«Rapport om ytterligere undersøkelser vedrørende Forsvarets kontakt med
OCAS-sfæren», dagsett den 6. mai 2010.
Statsråd Grete Faremo vart 26. mai 2010 tilskriven
om at komiteen hadde sett i gang undersøkingar i eiga sak til Stortinget.
Ultimo 1999 vedtok Luftforsvaret å etablera
eit forprosjekt for eit «Norsk Battlelab Eksperiment». Bakgrunnen
var mellom anna erfaringane frå Balkan-krigen. Concept Development and
Experimentation (CD&E) var eit av satsingsområda i NATO, og
NOBLE vart etablert for å sikra ein nasjonal evne til å utføra CD&E.
Forprosjektet fekk tildelt eit budsjett på 375 000 kroner og vart
pålagt å fylgja vanlege forvaltningsprosedyrar. Forprosjektet vart
våren 2000 fylgt opp med eit «Mandat for definisjonsfasen av Norsk
BattleLab Eksperiment (NOBLE)». Av mandatet gjekk det fram at NOBLE
skulle organiserast i ei form som skulle gje rom for «evolusjon,
eksperimentering og handling i tråd med Generalinspektøren for Luftforsvarets (GIL)
intensjon og hvor frihet til å løse oppdraget, risikovillighet,
kreativitet, tempo og kompetanseoppbygging» skulle stå sentralt. Oppdraget
var å utforska den amerikanske battlelab-metoden og laga ei tilråding
om ei eventuell norsk løysing.
Forprosjektet eksisterte fram til 1. september 2000
og vart avslutta ved skriftleg overlevering av funn til Luftforsvarsstaben
(LST). Forprosjektorganisasjonen vart dinest oppløyst.
I perioden 2001–2003 vart NOBLE etablert som eit
prosjekt i Luftforsvaret. Mellombels leiar for NOBLE vart utpeikt
i september 2001. Ultimo 2001 stadfesta forsvarssjefen etableringa
av prosjekt NOBLE og utpeikte den mellombelse leiaren, oberst Tom
Johansen, som fast leiar frå 2002. NOBLE skulle vera eit fellesprosjekt
administrativt lagt under Luftforsvaret. Det vart vedteke å oppretta
eit styre med Generalinspektøren for Luftforsvaret (GIL), Tomas
Colin Archer, som leiar og med sju medlemer frå ulike avdelingar
i Forsvaret, mellom dei Forsvarets stabsskule og Forsvarets forskingsinstitutt
(FFI). Tanken var at styremedlemene skulle reflektera ulike forsvarsgreiner
og -miljø. NOBLE fekk tildelt eksperimentoppdrag direkte frå styret,
og innhald i og status for dei ulike prosjekta vart presenterte
på styremøta. Ifylgje rapporten frå arbeidsgruppa sett ned av Forsvarsstaben,
var det stor utskifting av medlemer, med unnatak for GIL Tomas Colin
Archer og Johnny Bardal frå FFI.
Tom Johansen var leiar for NOBLE fram til 1. august
2003. Frå same dato vart prosjekt NOBLE som organisasjon førd over
frå Luftforsvaret til Fellesoperativt hovudkvarter (FOHK). Oberst
Morten Klever tok over som leiar i september 2003. Det vart utarbeidd
nytt mandat for NOBLE. Styret fekk utvida oppgåver og vart omtala
som «Rådet for operativ eksperimentering».
I august 2005 vart NOBLE lagd ned som prosjekt
og oppretta som ei vanleg avdeling i lineorganisasjonen med oberst
Per Erik Solli som leiar.
Med verknad frå årsskiftet 2009 vart NOBLE overførd
til Forsvarets informasjonsinfrastruktur (INI) og vart då ei budsjett-
og resultatansvarleg avdeling i Forsvaret.
Verksemda i Forsvaret er underlagd ei rekkje reglar
som dannar rammer for inngåing og gjennomføring av offentlege anskaffingar.
Forsvaret pliktar mellom anna å fylgja internasjonale reglar om
offentlege innkjøp over visse terskelverdiar. Lov om offentlige
anskaffelser av 16. juli 1999 nr. 69 trådde i kraft 1. juli 2001.Ved
kgl. resolusjon av 7. april 2006 nr. 402 vart det fastsett ei ny
«forskrift om offentlige anskaffelser», som var ei implementering
av EU-direktivet 2004/18/EU. Den nye forskrifta erstatta tidlegare
forskrift om offentlege anskaffingar av 15. juni 2001 nr. 616.
Det overordna ansvaret for anskaffingar til
Forsvaret ligg hjå Forsvarsdepartementet. Departementet fekk ved
kgl. res. 20. august 2004 delegert myndigheit til å vedta ein intern
instruks «Anskaffelsesregelverk for Forsvarssektoren (ARF)», som
skal gjelda for underliggjande etatar, i tillegg til lov og forskrift
om offentlege anskaffingar. ARF vart sett ut i livet 1. september 2004
og vidareførde prinsippa i «Bestemmelser vedrørende anskaffelser
til Forsvaret (BAF)». Den 13. mars 2008 vart ARF revidert med heimel
i lov om offentlege anskaffingar.
ARF og tidlegare BAF regulerar mellom anna kontaktsrevisjon/kostnadskontroll
av anskaffingar i forsvarssektoren. I ARF er kostnadskontroll regulert
i del 11. ARF punkt 11.1.1 slår fast at når det ikkje er mogleg
å gjennomføra innkjøp basert på konkurranse, skal det normalt gjennomførast
kostnadskontroll. Kostnadskontroll skal vega opp for manglande konkurranse
og for å slå fast kva som er ein riktig marknadspris. Leverandøren
har krav på å få dekt relevante kostnader, samt ei rimeleg avkasting
på investert kapital for kontraktsgjennomføringa. ARF og tidlegare
BAF skil mellom kostnadsanalyse og kostnadsprøving.
Både lov og forskrift om offentlege anskaffingar og
ARF pålegg Forsvaret som hovudprinsipp heilt grunnleggjande krav
til innkjøpsprosessen. Reglane skal gjennom dei grunnleggjande krava medverka
til effektiv ressursbruk og til at ålmenta kan ha tillit til at
Forsvarets innkjøp skjer på ein samfunnstenleg måte. Reglane skal
òg bidra til å minska risikoen for korrupsjon og kameraderi, og
ARF stiller eit særleg krav til aktsemd overfor leverandørar som
har tilsett personell som i løpet av den seinare tid har vore tilsett
i Forsvaret.
Arbeidsgruppa som utarbeidde rapporten frå Forsvarsstaben,
dagsett 6. mai 2010, søkte å identifisera dei 45 kontraktane som
vart inngått av NOBLE i perioden 2001 til og med 2004.
I løpet av denne perioden vart det inngått kontraktar
for om lag 144 mill. kroner.
Luftforsvaret er ein sentral aktør innan luftfart
i Noreg, og har tradisjonelt vore ein pådrivar i spørsmål om flytryggleik.
Som ein del av dette arbeidet bidrog Luftforsvaret til utvikling
av eit system for varsling av luftfartshinder. Grunngjevinga for
å støtta arbeidet var omsynet til flytryggleik og utsikt til å bidra
til utvikling av eit system som kunne redusera tap av menneskeliv
og materiell.
14. desember 2001 vart det inngått ei lisensavtale
mellom NOBLE og Obstacle Collision Avoidance System (OCAS AS) om
gjensidig lisensrett til bruk av den grunnleggjande teknologien
som var felles for Forsvaret si varslingseining Advanced Concept
Technology Demonstrator (ACTD) og OCAS sin markør til bruk for varsling
av fly i samband med luftfartshinder.
Prosjekt ACTD vart gjennomført i perioden 2001–2005
i regi av NOBLE og hadde som føremål å skaffa prototypar av eit
radarbasert system for overvaking til bruk i militære operasjonar.
Prosjektet vart terminert då den operative effekten ikkje vart vurdert
tilstrekkeleg til å kunne gå vidare.
I september 2002 skreiv Forsvaret den fyrste kontrakten
for radarforskinga. Kontrakten vart inngått med selskapet SSPR AS.
Radaren som vart utvikla av OCAS AS skulle sikra
kraftleidningar og andre installasjonar som kunne vera farlege for
fly. OCAS samarbeidde med Avinor, Statnett og Forsvaret og fekk
offentlege tilskot frå SND/Innovasjon Noreg og skattefunnordninga.
SND gav i 2002 tilsegn om 3 mill. kroner i støtte til OCAS AS for
å utvikla konseptet med radar-teknologi. Avtale mellom SSPR AS og
Forsvaret vart av SND godkjend som eigenkapital i prosjektet.
Det fylgjer av rapporten frå arbeidsgruppa sett ned
av Forsvarsstaben:
«OCAS AS benyttet i sin søknad om støtte fra SND,
kontrakten mellom NOBLE og SSPR (Ca MNOK 44,5) og lisensavtalen
mellom NOBLE og OCAS AS, som dokumentasjon på egenkapital (Ca MNOK
22,6) i prosjektet.
Oppsummert betyr dette at OCAS
AS har brukt ACTD-prosjektet som grunnlag for å få støtte fra SND
ved å henvise til vår kontrakt med SSPR. Den samme kontrakten er
den eneste hvor det er gjennomført en konstnadskontroll. Undersøkelser
ved NOBLE bekrefter at materiell og tjenester under ACTD-kontraktene
er levert. Undersøkelsene gir ikke grunnlag for å konkludere med
at det har vært til ulempe for Forsvarets leveranser at utviklingen
av OCAS-systemet har vært basert på felles teknologi med Forsvarets ACTD-prosjekt.
Når
det gjelder spørsmålet om hvorvidt Forsvarets kostnader til de andre
ACTD-prosjektene har gått til OCAS AS sine egne prosjekter så har ikke
arbeidsgruppen noen dokumentasjon som bekrefter det. Dette betinger
innsikt i underleverandørenes timeregnskaper som vi ikke har fått tilgang
til. Den grunnleggende teknologien er imidlertid lik uten at det
er mulig å anslå graden av likhet. For leverandøren var dette åpenbart gunstig,
uten at det nødvendigvis var i strid med Forsvarets interesser.
For å kunne besvare spørsmålet fullt ut må innsyn gis. Man vil da kunne
vurdere hvorvidt prising av tjenestene har vært rimelig, og om faktisk
fakturerte timer er korrekt. Imidlertid har NOBLE bekreftet at materiell
og tjenester under kontraktene er levert.
Arbeidsgruppen
kan med bakgrunn i de gjennomførte undersøkelser, kostnadsprøving
av SSPR kontrakten, og det faktum at leveransene har vært som avtalt,
ikke konkludere med at det har vært til ulempe for Forsvarets leveranser
at utviklingen av OCAS-systemet har vært basert på felles teknologi
med Forsvarets ACTD-prosjekt.»
Dagens Næringsliv omtala hausten 2009 tilhøvet mellom
selskapa OCAS AS og Protura AS. Etter at OCAS i fleire år hadde
vore aleine om å utvikla ei løysing for merking av luftfartshinder, kom
selskapet Protura hausten 2006 med eit konkurrerande system. Ifylgje
Dagens Næringsliv svara OCAS på konkurransen med å setja i gang
ein massiv svertekampanje av konkurrenten. Dagens Næringsliv peika
òg på at OCAS fekk betydelege fortinn i marknaden av Luftfartstilsynet.
I 2002 vart prosjektet ODIN sett i gang. ODIN var
eit utviklingsprosjekt som vart inngått med selskapet Tyra Invest
AS. Prosjektet skulle gjera det mogleg å oppdaga, identifisera og
stadfesta objekt i eit nærmare definert område og var primært tiltenkt
spesialstyrkane. Prosjektet omfatta totalt fire ulike fasar. ODIN
fase I, II og III vart inngått direkte med NOBLE. ODIN-prosjektet
vart avslutta i 2005, på bakgrunn av ei evaluering frå Forsvarets
forskingsinstitutt som synte at det å ta systemet i bruk for Forsvaret, ville
innebera for mykje uvisse og vera for kostbart.
NOBLE inngjekk ein serie kontraktar med selskapa
Tyra Invest AS og SSPR AS, som var eigde av dei tidlegare pilotane
i Forsvaret, Morten Mørk og Rolf Bakken. Dei to dreiv òg selskapet
OCAS AS.
Då Per Erik Solli vart ny sjef i NOBLE i 2005, valde
han å stansa prosjekta mot selskapa Tyra Invest og SSPR.
Det fylgjer av rapporten frå arbeidsgruppa sett ned
av Forsvarsstaben at Luftforsvarets forsyningskommando (LFK) i 2001
søkte om at NOBLE skulle få generelt fritak frå «Bestemmelser for
anskaffelser i Forsvaret» (BAF), noko som i 2002 vart avslått av
Forsvarsdepartementet. NOBLE vart dermed pålagd å fylgja normale
forvaltningsprosedyrar.
Forsvarsstabens undersøking viste at dei 35
kontraktane som vart inngått av NOBLE, i særleg grad var mangelfulle.
Dei ti kontraktane der Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) var
kontraktspart, viste høgare standard.
Gjennomgangen viste mellom anna at det i fleire av
kontraktane NOBLE hadde inngått ikkje vart stilt krav til kostnadskontroll,
at det ikkje var skrive registreringsprotokoll, at det ikkje var gjort
greie for kvifor vedkomande leverandør vart vald, kva for innkjøpsmetode
som vart vald osb. Arbeidsgruppa skriv i si oppsummering at kontraktar
inngått av NOBLE jamt over står fram som om heile eller delar av
regelverket for innkjøp ikkje var kjent.
Arbeidsgruppas vurderingar må sjåast i samanheng
med at det har vore ei utvikling og skjerping av regelverket for
offentlege innkjøp i den perioden undersøkinga gjeld.
Undersøkinga visar at alle avtalte leveransar
er mottekne.
Arbeidsgruppa fann grunn til å konkludera med at
det ikkje har vore noka form for kundepleie eller fordelsoverføring
frå dei aktuelle selskapa til personell i Forsvaret.
Komiteen bad i brev til statsråd Grete Faremo
av 26. november 2009 om kommentarar til dei opplysningane som kom
fram i oppslag i Dagens Næringsliv den 21., 22. og 23. november
2009.
Statsråden svara i brev av 4. desember 2009:
«Når det gjelder Forsvarets, herunder Nobles, bruk
av midler knyttet til selskaper i den totale «OCAS-sfæren», har
Forsvardepartementet bedt Forsvarsstaben om en fullstendig gjennomgang av
saken innen primo desember. Jeg legger stor vekt på å få frem sakens
fakta, og tar sikte på snarest mulig å komme tilbake til saken i
et oppfølgende brev til kontroll- og konstitusjonskomiteen.»
Den 20. januar 2010 fekk komiteen eit nytt brev frå
statsråd Grete Faremo. Utgreiing frå Forsvarsstaben av 17. desember
2010 fylgde som vedlegg til brevet. Det gjekk fram:
«Det er innledningsvis viktig for meg å understreke
at jeg legger stor vekt på god økonomistyring og god forvaltning
i forsvarssektoren. All forvaltning skal være forsvarlig, ressursbruken
skal være effektiv og kravene til regnskap og dokumentasjon skal
være oppfylt.
Regjeringen legger stor vekt på å skape
forutsigbarhet og best mulige rammevilkår for norsk industri. Samarbeidet
med industrien skal skje profesjonelt, i åpenhet og i tråd med gjeldende regelverk.
Som et ledd i oppfølgingen av regjeringens næringsstrategi, gir
Forsvarsdepartementet blant annet støtte til forsvarsrelaterte utviklingsprosjekter.
I tilknytning til dette er det etablert rutiner og retningslinjer
for tildeling og oppfølging av denne type støtte. De senere år er det
også iverksatt tiltak for å sikre at gode holdninger, etikk og forsvarlig
ledelse skal være en fullverdig og integrert del av forsvarssektorens arbeid.»
Det gjekk vidare fram av brevet at Forsvaret
over ein periode på seks år hadde brukt 142,3 mill. kroner (inkl.
mva.) på prosjekta OCAS, ACTD og ODIN og selskapa i «OCAS-sfæren».
I tillegg kom 2,2 mill. kroner som ikkje var fordelte på enkeltprosjekt.
Vidare var det brukt 18,2 mill. kroner på prosjekt ABACUS knytte
til selskapa Siemens AS og Sintef.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen stilte i
brev av 10. februar 2010 fylgjande sju tilleggsspørsmål til statsråd
Grete Faremo:
«1. På hvilken måte er det gjennomført kontraktsrevisjon
på avtalene mellom Forsvaret og selskap i «OCAS-sfæren»? En ber
om konkret gjennomgang for hver enkelt kontrakt.
2.
Var ACTD-prosjektet regnet som et eksperiment eller som en utviklingsaktivitet
og hvilke risikovurderinger ble foretatt i forkant av avtaleinngåelse
og igangsetting av prosjektet?
3. I hvilket omfang
mener statsråden det var riktig å unnta deler av kontraktsforholdene
til selskap i «OCAS-sfæren» normale anbudsprosesser og gi unntak
fra Bestemmelser vedrørende anskaffelser fra Forsvaret (BAF) og i
hvilken grad var departementet involvert i beslutningen om å gi
slikt unntak?
4. Sett i lys av Forsvarets overføringer
til selskapene i «OCAS-sfæren» og fraværet av resultater; har Forsvaret
sikret seg mot at midler fra Forsvaret ender opp som utbytte til
eiere i selskap som ikke leverer i henhold til avtale?
5.
Har Forsvaret kjent til at det er gitt omfattende offentlig støtte
gjennom SND/Innovasjon Norge i hele perioden Forsvaret har hatt
avtaler med OCAS og tilknyttede selskaper og i hvilken grad har
en sikret seg mot at offentlige midler fra Forsvaret er brukt som
grunnlag for å sikre selskapet tilgang til offentlig sivil finansiering?
6.
Hvordan har en sikret seg mot at midler fra Forsvaret har gått til
å finansiere helt eller delvis utviklingen av den sivile OCAS-radaren?
Hvordan kan statsråden dokumentere at det ikke er skjedd kryssfinansiering?
7.
Er statsråden trygg på at det ikke foreligger forhold mellom personer
i Forsvaret som har inngått avtaler med selskapene i «OCAS-sfæren»
og eierne/deltagerne i Tyra Invest, OCAS AS og SSPR som gir inhabilitet
i forhold til kontraktsinngåelsene?»
Statsråd Grete Faremo svara i brev av 23. februar
2010 at ho var oppteken av å få fram det totale biletet knytt til
Forsvaret si støtte til dei ulike prosjekta gjennomførde av verksemder
i «OCAS-sfæren.» Det gjekk vidare fram:
«For ytterligere undersøkelser i sakens anledning
har som kjent forsvarssjefen, på min anmodning, nedsatt en arbeidsgruppe
som blant annet skal se på finansiering, habilitet og kontrakter
i saken. Dette er en svært omfattende gjennomgang av komplekse saksforhold
som strekker seg flere år tilbake i tid. Arbeidsgruppen skal avgi sin
rapport innen 1. mai 2010.»
Statsråden svara på dei tre fyrste spørsmåla
som var stilte og skreiv at ho ville svara på dei resterande spørsmåla
når rapporten frå arbeidsgruppa låg føre.
Den 12. mai 2010 sende statsråden eit nytt brev til
komiteen, der rapporten frå arbeidsgruppa vart lagd ved.
Rapport frå Forsvarsstaben av 6. mai 2010 viste at
Forsvarets kontakt med OCAS-sfæren hadde vore ute av kontroll. Arbeidsgruppas
gjennomgang avdekka ei rekkje alvorlege brot på anskaffelsesregelverket
og god forvaltningsskikk.
Statsråd Grete Faremo uttalar i brevet:
«Jeg har i tidligere svar til kontroll- og konstitusjonskomiteen
vist til at det i denne saken har vært en rekke brudd på anskaffelsesregelverket og
god forvaltningsskikk.
Rapporten fra arbeidsgruppen
bekrefter og forsterker disse forholdene. Blant annet fremgår det at
de kontraktene som har vært inngått i regi av NOBLE med selskaper
i blant annet «OCAS-sfæren» i tiden frem til 2005 i stor grad verken har
vært utformet eller fulgt opp i henhold til regelverket. Dette innebærer
blant annet en risiko for at Forsvarets økonomiske interesser ikke
har vært tilstrekkelig godt ivaretatt. Undersøkelsen viser for øvrig
at alle avtalte leveranser er mottatt.
Når det gjelder
målsetningen om å få frem det totale bildet knyttet til forsvarssektorens
støtte til de ulike prosjektene som har vært gjennomført av selskaper
i «OCAS-sfæren», har arbeidsgruppen møtt på betydelige utfordringer
i sitt arbeid. I hovedsak er dette knyttet til at daglig leder i
selskapene OCAS, Tyra Invest og SSPR på prinsipielt grunnlag og
etter juridiske vurderinger har valgt ikke å gi innsyn i relevant
dokumentasjon (regnskaper mv.), besvare skriftlige spørsmål eller
få referatført samtaler. Dette står for øvrig i motstrid til hva
vedkommende tidligere har gitt uttrykk for gjennom intervju i media,
hvor han har uttrykt vilje til positivt å bidra til å belyse aktuelle
forhold i saken. I tillegg har den mest sentrale aktøren knyttet
til NOBLEs inngåelse av kontrakter fra Forsvarets side i den aktuelle
perioden vært indisponert av helsemessige årsaker. I sum har dette
gjort at arbeidsgruppen har hatt begrenset tilgang på informasjon
knyttet til de eksterne selskapene.
Det er i rapporten
ikke funnet at det har forekommet fordelsoverføringer fra de aktuelle
selskapene til forsvarsansatte.»
Statsråden skriv vidare at undersøkinga ikkje
har påvist ugildskap i relasjonar mellom tilsette i Forsvaret og
involverte aktørar, men at det likevel kan reisast spørsmål om representantar
for Forsvaret har vist tilstrekkeleg aktsemd i kontakten med tidlegare
tilsette i Forsvaret hjå aktuelle selskap.
Trass i avgrensningane som er skildra når det gjeld
arbeidsgruppas tilgang på informasjon, meiner statsråden likevel
at rapporten gjev eit tilstrekkeleg grunnlag for å konkludera med
at representantar for Forsvaret i desse sakene har opptrådt kritikkverdig
gjennom gjentekne brot på regelverket og manglande praktisering
av god forvaltningsskikk.
Statsråden uttalar vidare:
«Dette er alvorlig. Forsvarssektoren er avhengig av
tillit, og våre handlemåter må være troverdige. All forvaltning
skal være forsvarlig, ressursbruken skal være effektiv og kravene
til regnskap og dokumentasjon skal være oppfylt. Samarbeidet med
industrien skal skje profesjonelt, i åpenhet og i tråd med gjeldende regelverk.»
Statsråden skreiv òg at den nye leiinga ved
NOBLE sidan 2005 har lagt stor vekt på forsvarleg og korrekt forvaltning.
Det går vidare fram at dei forholda som kjem fram i rapporten vil
verta fylgde opp i etatsstyringa av Forsvaret.
Korrespondansen fylgjer som vedlegg 1 til 6
til innstillinga.
Som ein del av handsaminga av saka vedtok komiteen
å halda ei open kontrollhøyring. Høyringa vart halden 30. september
2010.
Siktemålet med høyringa var å finna ut kvifor
det skjedde og korleis det kunne gå føre seg over så lang tid.
Komiteen ynskte å få klargjort fylgjande hovudproblemstillingar
under høyringa:
Avtalane Forsvaret
inngår og moglegheita for kontroll med midlane
Mogleg kryssfinansiering av sivilt materiell
med midlar frå Forsvaret
Eventuell samanblanding og misbruk av tilskot og
lån frå SND/Innovasjon Noreg.
Komiteen inviterte fylgjande til høyringa:
Forsvarsminister Grete Faremo
Forsvarsminister har vore Kristin Krohn Devold
Forsvarsminister har vore Bjørn Tore Godal
Forsvarsminister har vore Eldbjørg Løwer
Forsvarssjef Harald Sunde
Forsvarssjef har vore Sigurd Frisvold
Sjef for Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) Trond
R. Karlsen
Sjef for NOBLE, Per Erik Solli
Sjef for NOBLE har vore, Tom Johansen
Styreleiar for NOBLE, har vore Tomas Colin Archer
Medlem av styret for NOBLE, har vore, Johnny Bardal
Innovasjon Noreg v/administrerande direktør Gunn
Ovesen
Avinor v/konsernsjef Sverre Quale
Statnett v/konsernsjef Auke Lont
OCAS-sfæren, v/dagleg leiar Morten Mørk
Cordina AS (tidlegare Protura AS) v/dagleg leiar Roger
Hansen
Journalist Gøran Skaalmo, Dagens Næringsliv
Journalist Trond Sundnes, Dagens Næringsliv
Av dei 18 som vart inviterte til høyringa, var
det fire som takka nei.
Tidlegare sjef for NOBLE, Tom Johansen, melde
til komiteen at han av helsemessige årsaker og andre gjeremål ikkje
kunne delta i høyringa.
Forsvarsminister har vore Kristin Krohn Devold melde
frå at ho ikkje hadde høve til å vera til stades, og takka nei til
invitasjonen.
Forsvarsminister har vore Eldbjørg Løwer takka nei
til høyringa, på bakgrunn av at ho ikkje hadde kunnskap om prosjektet
som kunne bidra til å kasta ljos over saka for komiteen.
Også tidlegare forsvarssjef Sigurd Frisvold
takka nei til å delta.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen valde å invitera
dei tre sistnemnde til ei ekstra høyring i saka 14. oktober 2010.
På bakgrunn av opplysningar som kom fram under
høyringa 30. september, valde komiteen i tillegg å invitera Luftfartstilsynet
ved luftfartsdirektør Heine Richardsen til høyringa 14. oktober.
Det vart teke stenografisk referat frå høyringane. Referat
frå høyringane fylgjer som vedlegg til denne innstillinga.
I etterkant av den opne høyringa 30. september 2010
sende komiteen brev til nærings- og handelsminister Trond Giske
dagsett 7. oktober 2010. Det går fram av brevet:
«SND/Innovasjon Norge har over en lengre perio-de
gitt tilskudd og lån til selskapet OCAS i forbindelse med definerte
prosjekter. I flere av disse prosjektene har Forsvaret vært involvert. Kontroll-
og konstitusjonskomiteen ønsker å få belyst om det foreligger kryssfinansiering
gjennom at Forsvarets midler har vært brukt i finansieringen av
et sivilt prosjekt, eventuelt som egenkapital ved søknad om støtte/lån
fra SND/Innovasjon Norge.
Under den åpne kontrollhøringen
ble det vist til at Innovasjon Norge hadde fått seg forelagt en avtale
mellom OCAS og NOBLE, inngått i desember 2001, som ble godkjent
som egenkapital i et sivilt utviklingsprosjekt. Komiteen anmodet
om å få avtalen oversendt.
Komiteen viser til at
det under høringen ble opplyst fra Innovasjon Norge at «det eneste departement vi har lov til å gi
taushetsbelagt informasjon til, er vår statlige eier som er Nærings-
og handelsdepartementet.» Det ble videre opplyst at Stortinget
måtte gå veien om Nærings- og handelsdepartementet for å få dokumentasjon
i saken.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen ber på
denne bakgrunn om å få oversendt bakgrunnsdokumentasjon vedrørende
tilskudd og lån frå SND/Innovasjon Norge til OCAS, herunder avtalen mellom
OCAS og Forsvaret ved NOBLE.»
I brev dagsett 29. oktober 2010 frå Nærings-
og handelsdepartementet til Innovasjon Noreg bad departementet om
at den etterspurde informasjonen skulle overleverast direkte frå
Innovasjon Noreg til Stortinget.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen fekk 11. november
2010 svar frå Innovasjon Noreg, der dei mellom anna skriv:
«Vi har under den åpne høringen i komiteen 30. september
d.å. gjort rede for hvilke bestemmelser som gjelder for offentlighet
i Innovasjon Norge. Vi redegjorde også for bestemmelsene om taushetsplikt
i lov om Innovasjon Norge § 27, herunder hvilke organer taushetsbelagt
informasjon kan sendes til uten samtykke fra den det gjelder.
På
bakgrunn av komiteens brev tok vi kontakt med OCAS AS for om mulig
å få samtykke til oversendelse av den dokumentasjon som etterspørres.
Etter møte med OCAS AS mottok vi brev, datert 22. oktober 2010 fra
advokatfirmaet Schjødt der det på vegne av OCAS AS ble gitt aksept
til oversendelse av avtalen mellom OCAS AS og Forsvaret v/NOBLE,
datert 14. desember 2001. Videre ble det gitt aksept til at dokumentene
i sakene K1-6061/00, K0-6382/00 og KO-K 8008/02, oversendes komiteen.»
Innovasjon Noreg skriv avslutningsvis i brevet:
«Det var SNDs inntrykk at det av militære hensyn
ikke var ønskelig å involvere andre parter, herunder SND, mer enn
strengt nødvendig i kontakten og samarbeidet mellom OCAS AS og Forsvaret.
På denne bakgrunn fant SND det tilstrekkelig å kontrollere at de
aktiviteter vi hadde gitt tilsagn om støtte til – med forutsetning om
fullfinansiering – faktisk ble gjennomført.»