Jeg viser til brev fra Stortingets kontroll-
og konstitusjonskomité av 26. november 2009 med anmodning om kommentarer
til oppslag i media om Forsvarets bruk av midler under Noble, og foreløpig
svar av 4. desember 2009.
Det er innledningsvis viktig for meg å understreke
at jeg legger stor vekt på god økonomistyring og god forvaltning
i forsvarssektoren. All forvaltning skal være forsvarlig, ressursbruken
skal være effektiv og kravene til regnskap og dokumentasjon skal
være oppfylt.
Regjeringen legger stor vekt på å skape forutsigbarhet
og best mulige rammevilkår for norsk industri. Samarbeidet med industrien
skal skje profesjonelt, i åpenhet og i tråd med gjeldende regelverk.
Som et ledd i oppfølgingen av regjeringens næringsstrategi, gir
Forsvarsdepartementet blant annet støtte til forsvarsrelaterte utviklingsprosjekter.
I tilknytning til dette er det etablert rutiner og retningslinjer
for tildeling og oppfølging av denne type støtte. De senere år er det
også iverksatt tiltak for å sikre at gode holdninger, etikk og forsvarlig
ledelse skal være en fullverdig og integrert del av forsvarssektorens arbeid.
Jeg ønsket å få frem det totale bildet knyttet
til forsvarssektorens støtte til de ulike prosjektene som har vært
gjennomført av selskapene i ”OCAS-sfæren”. Departementet ba derfor
Forsvarsstaben om en fullstendig redegjørelse om all kontakt mellom
Forsvaret og selskapene i OCAS-sfæren. Redegjørelsen fra Forsvarsstaben
ble mottatt 7. januar 2010 og følger vedlagt dette brev. Jeg vil
i det etterfølgende gi en kort redegjørelse for sakens fakta basert
på Forsvarsstabens redegjørelse.
Det fremgår av Forsvarsstabens redegjørelse
at Forsvarets kontrakter mot selskaper i OCAS-sfæren, har vært knyttet
til følgende prosjekter:
Prosjekt Obstacle Collision
Avoidance System (OCAS): Luftforsvaret har bidratt til utvikling
av et system for varsling av luftfartshindre (OCAS-systemet). Forsvarsstaben
har opplyst at samarbeidet med Tyra Invest AS og senere OCAS AS i
denne sammenhengen startet på slutten av 1990-tallet, og at dette
første gang ble formalisert gjennom kontrakter knyttet til økonomisk støtte
i 2000. Luftfartsverket/Avinor og Statnett deltok aktivt i dette
samarbeidet. Forsvarsstaben oppgir videre at nettopp flytrygging
og utsikten til å bidra til utvikling av et system som kunne redusere
tap av menneskeliv og materiell var begrunnelsen for å støtte dette
arbeidet. Luftforsvaret har til sammen bidratt med direkte og indirekte
støtte til en verdi av 5,815 mill. kroner (ekskl. mva.), 6,4 mill.
kroner (inkl. mva.). Videre har Forsvarsdepartementet i 2007 gitt OCAS
AS en ikke-eksklusiv brukstillatelse av frekvensbåndet 1300-1350
MHz. Post- og teletilsynet har vurdert verdien av det aktuelle frekvensbåndet
til å være svært begrenset, og har videre opplyst om at per i dag
er ingen frekvensbånd regulert til radarformål blitt omsatt for penger
i Norge. Post- og teletilsynet har konkludert med at interessen
og markedsverdien for et slikt frekvensbånd er lav.
Når det gjelder OCAS AS’ ikke-eksklusive rett til
å bruke deler av de frekvenser Forsvaret disponerer, viser en fornyet
juridisk vurdering i departementet at denne vil kunne vurderes til
å være konkurransevridende.
Frekvensavtalen med OCAS er imidlertid ikke begrensende
for muligheten til å gi andre aktører tilsvarende frekvenstilgang.
Forsvarsdepartementet arbeider nå sammen med Post- og teletilsynet
for konkret å avtale fremgangsmåte for at en slik frekvenstilgang
kan gis til alle aktuelle interessenter.
Prosjekt Advanced Concept
Technology Demonstrator (ACTD) ble gjennomført i perioden
2001 til 2005 i regi av Norwegian Battle Lab and Experimentation
(NOBLE). NOBLEs oppgave er å drive konseptuell eksperimentering
og utvikling for å bidra i videreutviklingen av Forsvaret. Prosjektet
hadde som formål å anskaffe prototyper av et radarbasert overvåkningssystem
for overvåkning av luftrom, grenser og dedikerte bakkeområder i
militære operasjoner. Dette prosjektet hadde også to underprosjekter
kalt Experiment Clustered Radar (XCLURAD) og Experiment Electronic
Fence (XEF). Disse to underprosjektene innebar gjennomføring av felteksperimenter
med de forskjellige prototypene av ACTD. Prosjektet ble terminert
da den operative effekten bleSetningen ble korrigert av
statsråden under åpen høring 30. september 2010 til å lyde:
Prosjektet ble terminert da den operative effekten ble vurdert til
ikke å være tilstrekkelig for å kunne gå videre.) vurdert
til å være tilstrekkelig for å kunne gå videre. Det var mangler
ved produktene både teknologisk og i forhold til størrelse. Total
kostnad var, inkludert kostnadene knyttet til XCLURAD og XEF, på
72,6 mill. kroner (inkl. mva.).
Prosjekt ODIN ble
startet i 2002 i regi av NOBLE og var et utviklingsprosjekt primært
tiltenkt spesialstyrkene. Prosjektet skulle gjøre det mulig å oppdage,
identifisere og stedfeste objekter i et nærmere definert område.
Det var basert på utplassering, ved hjelp av kampfly, av sensorer
og senderutstyr for overføring av bilder eller video. Prosjektet
ble avsluttet i 2005 på bakgrunn av en evaluering fra Forsvarets
forskningsinstitutt som anga at det å ta systemet i bruk i Forsvaret
ville innebære for mye usikkerhet og være for kostbart. Total kostnad
var 63,3 mill. kroner (inkl. mva.).
Av Forsvarsstabens redegjørelse fremgår det
videre at grunnteknologien i OCAS-systemet og Forsvarets prosjekt
ACTD er den samme. Grunnteknologien for både OCAS og ACTD stammer
fra et tidligere prosjekt ABACUS hvor Forsvaret, Siemens AS og Sintef
Tele og data i 1996 gikk sammen for å utvikle radarsensorer til Hæren.
Dette arbeidet ble avsluttet i 2000, og rettighetene tilfalt leverandørene.
Dette prosjektet hadde en kostnad for Forsvaret på 18,2 mill. kroner
(ekskl. mva.). Systemene OCAS og ACTD er videreutviklet mot forskjellige
mål og til forskjellige formål, noe som innebærer store forskjeller
i programvare og maskinvare fra ABACUS til OCAS og ACTD, samt mellom
de to prosjektene OCAS og ACTD.
Forsvaret har over en periode på seks år brukt 142,3
mill. kroner (inkl. mva.) på prosjektene OCAS, ACTD og ODIN og selskapene
i ”OCAS-sfæren”. I tillegg kommer 2,2 mill. kroner som Forsvaret
ikke har fordelt på enkeltprosjekt, til sammen 144,5 mill. kroner
(inkl. mva). Videre er det benyttet 18,2 mill. kroner på prosjekt ABACUS
knyttet til selskapene Siemens AS og Sintef.
I tillegg til prosjektene nevnt over, har Tyra
Invest AS henvendt seg til Forsvarsdepartementet i 2004 som en mulig
kjøper av Forsvarets F-5 kampfly da disse skulle avhendes. Etter
at Forsvaret senere i 2004 opplyste Tyra Invest om driftskostnadene
knyttet til operativ drift av flyene, har det ikke vært kontakt
mellom Tyra Invest og Forsvaret knyttet til denne saken.
Videre fremmet Tyra Invest i 2004 et forslag
til departementet om å bidra som systemleverandør til Joint Strike
Fighter med datalinken utviklet under ODIN-prosjektet. Dette prosjektforslaget var
beheftet med stor usikkerhet og risiko, og ble ikke videreført.
Forsvarsstaben oppgir i sin redegjørelse at
det i tilknytning til ACTD- og ODIN-prosjektene i perioden 1999-2004
er funnet en rekke brudd på anskaffelsesregelverket for Forsvaret
og på god forvaltningsskikk. Jeg tar dette alvorlig. Forsvarssektoren
er avhengig av tillit, og våre handlemåter må være troverdige.
Arbeidet for forbedret forvaltning og økonomistyring
har siden 2004 stått sentralt i Forsvarsdepartementet og Forsvaret.
Dette har vært et systematisk arbeid blant annet innenfor hovedområdene:
Nye/oppdaterte regelverk:
Her er blant annet Anskaffelsesregelverk for Forsvaret (ARF) innført,
og det er gjort oppdatering av forsvarssektorens instrukser og retningslinjer
knyttet til økonomistyring.
Nye rutiner: Det er bl.a. etablert rutinebeskrivelser
og håndbøker for regnskapsførende enheter som skal sikre at enhver
postering i regnskapet understøttes av tilstrekkelig dokumentasjon.
Intern kontroll er videreutviklet som en
integrert del av virksomheten i etaten.
Opplæring og bevisstgjøring: Forsvarssektoren har
iverksatt en rekke tiltak for å styrke kompetansen innenfor økonomistyring
og forvaltning. Det er også iverksatt tiltak for å sikre at gode
holdninger, etikk og forsvarlig ledelse skal være en fullverdig
og integrert del av forsvarssektorens arbeid.
Nye systemer: Forsvaret har blant annet
innført et felles system for økonomi, styring og forsyning.
Brudd på anskaffelsesregelverket er ikke akseptabelt.
Jeg er svært opptatt av at Forsvaret praktiserer god forvaltningsskikk,
herunder at regelverket overholdes. Forsvarsdepartementet har en
tett dialog med etaten, og følger Forsvaret månedlig opp gjennom
en tiltaksliste for økonomistyring og forsvarlig forvaltning.
Forsvarsstaben opplyser om at den nye ledelsen ved
NOBLEs siden 2005 har lagt stor vekt på forsvarlig og korrekt forvaltning.
Faglig sett utfører NOBLE ikke lenger selvstendig teknologiutvikling,
men gjennomfører mindre og kortsiktige prosjekter med lavere risiko
og eksperimenterer mer med ikke-teknologiske aspekter.
For ordens skyld vil jeg også opplyse at departementet
har mottatt en henvendelse fra EFTAs overvåkningsorgan ESA vedrørende
påstander om mulig ulovlig statsstøtte og brudd på anskaffelsesregelverket
knyttet til prosjektene omtalt ovenfor. Denne henvendelsen følges
opp henhold til normale prosedyrer. Utover dette vurderer jeg løpende
om det er behov for ytterligere oppfølging av saken.