Det fremmes i dokumentet følgende forslag:
«I
Stortinget ber regjeringen legge frem for Stortinget
en strategi for norsk biomedisin, herunder med konkrete forslag
til hvordan næringens tilgang til kapital kan økes, til hvordan
forskning og utvikling på området kan økes og målrettes, til hvordan
forsk-ningen i større grad kan kommersialiseres og til hvordan de
statlige finansierings- og støtteordningene kan videreutvikles. Hvorvidt
det bør etableres et strategiråd for utvikling av norsk legemiddel-
og helserelatert biomedisinsk næring, bes omtalt særskilt i strategien.
II
Stortinget ber regjeringen legge frem en sak
for Stortinget om rettstilstanden ved bytte av legemidler, og biologiske
legemidler spesielt, hvor saksfremlegget blant annet redegjør for hvordan
regjeringen mener rettstilstanden er og bør være fremover.
III
Stortinget ber regjeringen sørge for at patentvernet
for legemidler i Norge blir i tråd med internasjonale regler og
sikre reell beskyttelse av opphavsrett.»
Som bakgrunn for forslaget viser forslagsstillerne
bl.a. til at legemiddelindustrien bidrar betydelig til forskning
innen medisin og helse i Norge. Det vises også til at i 2009 hadde
ti legemiddelfirmaer produksjon av legemidler i Norge, og til at
disse sysselsetter i underkant av 3 000 personer.
Det framholdes at Norge i dag har mange små biomedisinske
selskaper. Forslagsstillerne ser det slik at disse selskapene ikke
bare har potensial til å bidra til å bedre folks liv og helse gjennom
de produkter de utvikler, men at de også vil kunne bidra til Norges
velferdssystem gjennom at de skaper arbeidsplasser og skatteinntekter.
Forslagsstillerne mener at myndighetenes forsk-ningssatsing
i større grad bør settes inn i en næringspolitisk sammenheng ved
at den blir fulgt opp av en strategi for økt verdisatsing.
Forslagsstillerne mener det er viktig at norsk legemiddelindustri
blir posisjonert slik at den kan dra nytte av de muligheter som
kan åpne seg i årene som kommer. Det vises til erfaringer med støtte
fra myndighetene til biomedisinsk næringsvirksomhet i Danmark og
Sverige. Forslagsstillerne mener erfaringene med Oslo Cancer Cluster
illustrerer potensialet som ligger i norsk biomedisinnæring også
i et globalt perspektiv.
Forslagsstillerne er bekymret for hvilken betydning
det kan ha for norsk biomedisin fremover at Norge skiller seg ut
på legemiddelområdet med hensyn til hvordan patentvernet praktiseres.
Reglene for bytte av biologiske legemidler tas særskilt opp, og
forslagsstillerne mener at dette er spørsmål som bør avgjøres politisk.
Forslagsstillerne mener norske myndigheter bør utarbeide
en helhetlig og langsiktig strategi for biomedisin. Det uttales
at en slik strategi bør omfatte en målrettet og helhetlig innretning
av virkemiddelapparatet med et skarpere fokus på nytteverdi og kommersialisering.
Forslagsstillerne mener det er viktig å trekke
erfaringer fra andre sektorer, og vil særlig peke på at oljesektorens
topplederforum har gitt positive erfaringer. De mener det bør etableres
et strategiråd for utvikling av norsk legemiddelrelatert og helserelatert
biomedisinsk næring.
Forslagsstillerne mener at insentivordningene som
skal stimulere til økt forskning i helsetjenesten, også bør omfatte
samarbeidsprosjekter mellom industrien og den offentlige helsetjenesten.
Forslagsstillerne peker på at biomedisinindustrien
er en forskningsintensiv industri som preges av særdeles omfattende
kvalitetssikring. Det framholdes at sektoren krever tett samarbeid med
akademia og helsesektoren, og at den er helt avhengig av et samspill
med helsesektoren i utviklingsprosessen for å kvalitetssikre preparatene.
Det understrekes at det trengs en helhetsforståelse
av næringens forsknings- og utviklingsforløp fra myndighetenes side.
Forslagsstillerne mener det er svært viktig
at biomedisin anerkjennes som en næring og at det settes fokus på
næringens ansvar og muligheter til å skape arbeidsplasser, verdier
for eierne og skatteinntekter for samfunnet.