Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Tore Hagebakken, Are Helseth, Tove Karoline Knutsen,
Wenche Olsen og Heidi Ørnlo, fra Fremskrittspartiet, Jon Jæger Gåsvatn,
Kari Kjønaas Kjos og Per Arne Olsen, fra Høyre, lederen Bent Høie,
Sonja Irene Sjøli og Erna Solberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil
Hansen, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Kristelig Folkeparti,
Laila Dåvøy, vil understreke betydningen av at medisinsk
og helsefaglig forskning fortsatt skal være et prioritert område
både innen forsknings- og innovasjonspolitikk i Norge. Komiteen mener
at spesielt satsingen på biomedisinsk forskning og næringsrelevant
forskning er viktig i denne sammenheng, og i den forbindelse har
ikke minst kombinasjonen av forskning, klinisk behandling, gode
registre samt samarbeid med industrielle og kommersielle aktører vist
seg å være en god modell.
Komiteen viser til statsråd Anne-Grete
Strøm-Erichsens svar av 2. februar 2011 til komiteen, hvor det står:
«I innspillsrunden til nasjonal helse- og omsorgsplan
som har høringsfrist 18. januar 2011, er det i notatet om forskning
og innovasjon pekt på at det kan være behov for å utarbeide en mer
overordnet gapanalyse og nasjonal strategi for fremtidig arbeid
med, og prioritering av forskning og innovasjon innenfor helse-
og omsorgssektoren (kan også kalles "HelseOmsorg 2021"). Det vil være
naturlig at innspillet om en mer strategisk tilnærming til biomedisinsk
forsk-ning og næringsutvikling kan vurderes i en slik sammenheng,
dersom regjeringen beslutter å følge opp dette forslaget.»
Komiteen merker seg at innspillsrunden
etterspør en overordnet strategi, men deler ikke synet om at dette
innspillet kan vente på en eventuell oppfølging. Komiteen ser
behovet for en raskere og mer proaktiv holdning til denne forskning og
industri.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til statsrådens svar av 2. februar 2011, hvor statsråden understreker
at medisinsk og helsefaglig forskning fortsatt er og skal være et
prioritert område for regjeringens forsk-nings- og innovasjonspolitikk.
Flertallet er enig med statsråden
i at det er viktig å utnytte den høye kompetansen Norge har på det
medisinske og helsefaglige området for å styrke innovasjon og utvikling
innenfor det biomedisinske området. Regjeringens oppfølging av forskningsmeldingen
gjennom ulike programmer og aktiviteter viser at regjeringen allerede
er i gang med et arbeid knyttet til en nasjonal strategi for bioteknologi.
Flertallet foreslår at dokumentet
vedlegges protokollen.
Komiteen viser til
statsrådens svar på spørsmålet om kapitaltilgang og fremtidig offentlig
finansierings- og støtteordninger til norsk biomedisin, hvor det
står:
«Når det gjelder spørsmålet om kapitaltilgang og fremtidige
offentlige finansierings- og støtteordninger til norsk biomedisin,
må dette sees i sammenheng med støtte til andre sektorer og næringer,
offentlige forsknings- og innovasjonsressurser bør som hovedregel
innrettes slik at den fremmer prosjekter med størst samfunnsøkonomisk
lønnsomhet, uavhengig av hvilken næring eller sektor disse tilhører.»
Komiteen mener at det er fullt
mulig å vurdere ovennevnte ordninger separat og som et spesifisert
område, samtidig som man tar hensyn til støtte til andre sektorer
og næringer. I den anledning har komiteen merket
seg at Oslo Cancer Cluster påpeker behovet for en økt satsing på tilgang
til kapital i alle faser av selskapets og produktets utvikling. Komiteen har
også merket seg at en meget viktig suksessfaktor for å lykkes innen
biomedisin vil være at Norge også ligger i forkant når det gjelder
utprøvende medisin og behandling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem for Stortinget
en strategi for norsk biomedisin, herunder med konkrete forslag
til hvordan næringens tilgang til kapital kan økes, til hvordan
forskning og utvikling på området kan økes og målrettes, til hvordan
forsk-ningen i større grad kan kommersialiseres og til hvordan de
statlige finansierings- og støtteordningene kan videreutvikles. Hvorvidt
det bør etableres et strategiråd for utvikling av norsk legemiddel-
og helserelatert biomedisinsk næring, bes omtalt særskilt i strategien.»
Komiteen mener at
Norge skiller seg ut på legemiddelområdet i en internasjonal sammenheng,
og at trygge, forutsigbare og internasjonalt konkurransedyktige
rammevilkår er en forutsetning for å lykkes. Bytteordningen er i
så måte viktig for å spare samfunnet for kostnader, men ordningen
må også tåle en internasjonal sammenligning samtidig som den først
og fremst skal ivareta pasientens behov for riktig legemiddel. Samtidig
må ordningen også ivareta patentrettigheter. I den anledning viser komiteen til svaret
fra statsråden, hvor det står:
«Siden legemiddelområdet er i kontinuerlig utvikling
og det nå er mer enn ti år siden lovgrunnlaget for bytteordningen
ble vedtatt av Stortinget, ser jeg at det, uavhengig av resultatet av
den pågående rettssaken, er behov for en ny gjennomgang av lovgrunnlaget.
Jeg har derfor bedt Statens legemiddelverk om å gjennomgå dette
for å vurdere om det er behov for modernisering av regelverket.
Siden bytteordningen reguleres av nasjonal lovgivning, vil det også
kunne være aktuelt å vurdere lovendringer ut fra utfallet av rettssaken.»
Komiteen mener det er avgjørende
at en slik gjennomgang blir prioritert. Komiteen mener svaret
fra statsråden med all tydelighet viser behovet for en ny legemiddelmelding,
slik at Stortinget kan se legemiddelpolitikken samlet og dermed
også styrke virkemiddelapparatet innen biomedisin.
Komiteen mener det under høringen
om saken kom viktige innspill fra Legemiddelindustriforeningen,
som underbygger behovet for å raskere ta i bruk nye og mer innovative
legemidler. Det vil sikre både mer forskning og innovasjon innen
legemiddelområdet, men også bidra til langt bedre pasientbehandling.
Komiteen er opptatt av at ordningen
med bytte av legemidler blir opprettholdt, og at formålet med innføringen
blir ivaretatt. Denne ordningen sikrer økt konkurranse og lavere
pris på legemidler til forbrukerne. Det er samtidig viktig at ordningen
med bytteliste sikrer kunder legemidler med samme virkestoff, og
at pasienter kan få individuell vurdering når medisinske grunner
tilsier dette.
Komiteen er enig med statsråden
i at lovgivningen om bytteordningen bør vurderes, ettersom det nå
er mer enn ti år siden lovgrunnlaget ble vedtatt av Stortinget,
og mener det er viktig at legemiddelområdet er under kontinuerlig
utvikling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak
for Stortinget om rettstilstanden ved bytte av legemidler, og biologiske
legemidler spesielt, hvor saksfremlegget blant annet redegjør for hvordan
regjeringen mener rettstilstanden er og bør være fremover.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener i likhet med statsråden at gjeldende lovgivning og praksis
i Norge med hensyn til patentvern for legemidler oppfyller alle
internasjonale forpliktelser og sikrer reell beskyttelse av legemidler
der patent ble søkt i Norge før 1992.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at patentvernet
for legemidler i Norge blir i tråd med internasjonale regler og
sikre reell beskyttelse av opphavsrett.»