Jeg viser til brev av 17. februar 2011 fra Stortingets
Transport- og kommunikasjonskomité hvor det bes om Samferdselsdepartementets
uttalelse om å vintersikre utenlandske trailere på norske veger.
I forslaget bes det lagt frem konkrete forslag til krav om mønsterdybde,
forbud mot enkelte typer vogntog ved utsatte fjelloverganger, et
strengere strafferegime spesielt for utenlandske sjåfører og bruk
av trailerkolonner på utsatte veier. Det bes videre om å intensivere kontrollen
ved grenseoverganger og fergeankomster, samt utarbeidet og lagt
ut enkelt informasjonsmateriell på ferger og grenseoverganger om
hvordan vintertrafikk avvikles i Norge, om kolonnekjøring, kjettingbruk
osv.
Samferdselsdepartementet er opptatt av god fremkommelighet
på norske vinterveger. Årsaken til at det oppstår uønskede hendelser
med vogntog på norske vinterveger, er ofte en kombinasjon av uegnede
kjøretøy, dårlige dekk/kjettinger og uerfarne sjåfører med norske
vær- og vinterforhold. Utekontrollen i Statens vegvesen gjennomfører
derfor målrettede kontroller, med økt fokus på kjøretøy som ikke
har gode nok dekk og kjettinger, eller av andre grunner ikke er egnet
til kjøring på vinterføre. Oversikter fra Statens vegvesen viser
dessverre at problemene knyttet til framkommelighet på norske vinterveger
ikke er begrenset til utenlandske vogntog – dette berører i høyeste
grad også norske kjøretøy.
I vinterhalvåret er godt veggrep viktig for
framkommeligheten og trafikksikkerheten på norske veger. Kravet
om 3 mm mønsterdybde ble innført i 2007 som del av Statens vegvesens
tiltakspakke for å bedre fremkommeligheten på norske veger (”vinterpakken”).
Det ble samtidig innført krav om at kjettinger skal medbringes for kjøretøy
med tillatt totalvekt over 3 500 kg, og at disse skal være av metall
eller stål.
Vegdirektoratet har for tiden på høring et forslag om
åpning for bruk av tyngre pigger (6 g) på biler og tilhengere med
tillatt totalvekt over 12 000 kg og buss med tillatt totalvekt over
5 000 kg. Bakgrunnen for forslaget er etterspørsel fra transportbransjen,
som i Nord-Norge og kyststrøkene opplever at piggene som er tillatt
etter dagens regelverk (3 g) ikke gir tilstrekkelig veggrep.
Samferdselsdepartementet har gitt Vegdirektoratet
i oppdrag å undersøke om innføringen av vinterdekkpåbud i Sverige
og Finland har gitt en lavere ulykkesfrekvens på vinterføre. Departementet
vil bl.a. på grunnlag av undersøkelsens konklusjoner vurdere om
et slikt krav også bør innføres i Norge.
Når det gjelder nye dekk til tungtransport leveres disse
med mønsterdybde mellom 12 og 15 mm. Mønsterdybden slittes imidlertid
ned til under 10 mm i løpet av en vintersesong. Et krav om mønsterdybde
på 10 mm på driv- og styrende aksel vil derfor være problematisk,
ettersom det vil føre til at dekkene må byttes ut opptil flere ganger
hver sesong. Jeg finner derfor det ikke hensiktsmessig å innføre
et slikt krav.
Fordelen med treakslede trekkvogner (i forhold til
toakslede trekkvogner) er at semitrailerens vekt kan overføres til
trekkvognens drivaksel. Dette medfører imidlertid at største tillatte
akselvekt på drivakselen overskrides. Dersom toakslede trekkvogner
forbys som foreslått, vil det derfor bli nødvendig samtidig å øke
den tillatte akselvekten på drivakselen, noe som vil øke kjøretøyets
belastning på vegen. Jeg anser derfor ikke et slikt påbud som tilrådelig.
I forbindelse med innføringen av ”vinterpakken” i
2007 ble det vurdert å ta i bruk særskilte restriksjoner for visse
typer kjøretøy på særlig vanskelige vegstrekninger. Det ble da ansett
som et bedre alternativ å begrense bruken, fremfor å forby utvalgte
kjøretøytyper. Det ble samtidig vurdert slik at tiltaket ikke kunne
rettes bare mot toakslede (”Europastandard”) trekkvogner, da dette
ville kunne virke som en handelshindring. Jeg kan ikke se at det
har kommet nye momenter i saken som tilsier at dette bør vurderes
på nytt.
Kolonnekjøring brukes allerede i stor utstrekning
på fjelloverganger. Dette tiltak kan også ved behov anvendes andre
steder enn på fjelloverganger. På Sørlandet for eksempel har dette
gitt gode resultater for framkommelighet på andre vegstrekninger.
Etter Statens vegvesens retningslinjer for kolonnekjøring skal tiltaket
iverksettes når vær- og føreforhold er så vanskelige at det er fare
for at kjøretøy kan sette seg fast. Slike vedtak treffes av Regionvegkontoret.
Kjøretøy som åpenbart ikke er i tilfredsstillende teknisk
stand eller ikke er tilstrekkelig utstyrt etter forholdene (vinterdekk,
kjettinger), skal ikke tas med i kolonnen. Det er brøytemannskapet som
har rett til å bestemme kolonnens sammensetning. Kravene er situasjonsavhengige;
de knytter seg til det konkrete kjøretøyets egnethet på den aktuelle
vegstrekningen, under de konkrete føreforhold. Det er ikke hensiktsmessig
å gi generelle krav om kolonnekjøring for hele kjøretøygrupper.
Sanksjonene for regelbrudd er og må være like strenge
for norske og utenlandske sjåfører - et strengere strafferegime
overfor utenlandske sjåfører vil stride mot våre internasjonale
forpliktelser. Jeg må her igjen presisere at problemer knyttet til
trafikksikkerhet på norske vinterveger ikke bare gjelder for utenlandske
vogntog. Alle som ferdes på norske veger, har til enhver tid et ansvar
for å være skodd for å sikre tilstrekkelig veggrep i forhold til
føret.
Som kjent ble vegtrafikkloven nylig endret slik at
Statens vegvesen nå har hjemmel til selv å fjerne kjøretøy som har
kjørt seg fast og er til hinder for fremkommeligheten. Tidligere
var det bare politiet som hadde denne myndigheten. Det blir nå enklere
for vegmyndighetene å gjenopprette fremkommeligheten på norske vinterveger.
Utekontrollen i Statens vegvesen gjennomfører som
nevnt målrettede kontroller, og fokuserer for eksempel konkret på
kjøretøy som ikke er egnet til å kjøre på vinterføre, som har dårlige
dekk og/eller mangler kjettinger. Kjøretøy med slike mangler vil
som regel få bruksforbud og bli tatt ut av trafikken. Det foregår
i tillegg en kontinuerlig vurdering av om de tekniske kravene til dekkutrustning
er formålstjenlige med hensyn til en trygg ferdsel på norske vinterveger.
Statens vegvesen rapporterer om intensiverte kontroller
der blant annet mange utenlandske kjøretøy blir stoppet. Kontroller
er også gjennomført ved ferjekaier. Region sør har satt inn ekstra
mannskap og gjennomført kontroller i Vest-Agder med godt resultat.
Også politiet har hatt økt fokus på kontroll
av dekk og kjettinger i forbindelse med trafikkontroller. Kjøretøy
med manglende dekkutrustning vil som regel bli ilagt bruksforbud.
Etter omstendighetene vil forholdet kunne føre til gebyrileggelse
eller anmeldelse, med bot/fengselsstraff og tap av førerett som
mulige følger.
Statens vegvesen har utgitt en informasjonsbrosjyre,
”Donna Diesel”, som blant annet tar opp krav til mønsterdybde og
kjettinger. Brosjyren er tilgjengelig på flere språk.
Jeg finner på denne bakgrunn foreløpig ikke
behov for ytterligere regelendringer, men forutsetter at både Statens
vegvesen og politiet har fokus på utfordringer knyttet til trafikksikkerhet
og utnytter de mulighetene som gjeldende regelverk gir. Hvorvidt
det skal innføres påbud om bruk av vinterdekk i bestemte vintermåneder
vil som nevnt bli vurdert etter at Vegdirektoratet har undersøkt
virkningen av et slikt påbud i Sverige og Finland.