Stortingsrepresentantene Robert Eriksson, Bent Høie,
Trine Skei Grande og Per Sandberg fremmet 16. november 2010 følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen innen utgangen av 2011
legge frem sak for Stortinget om brudd på lovfestede rettigheter.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Sigvald Oppebøen Hansen, Stine Renate Håheim, Thor Lillehovde
og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland
Asmyhr, Morten Ørsal Johansen, Åse Michaelsen og lederen Per Sandberg,
fra Høyre, Bente Stein Mathisen og Anders B. Werp, fra Sosialistisk Venstreparti,
Akhtar Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser
til det fremlagte representantforslaget om en helhetlig gjennomgang
av brudd på lovfestede rettigheter.
Komiteen viser til forslagsstillernes
påpekning om at ordningen med lovfestede rettigheter har økt i omfang.
Det har blitt et uoversiktlig system av rettigheter, med den konsekvens
at det stadig skjer lovbrudd. Flere eksempler på kritikkverdige
forhold hvor rettigheter ikke blir innfridd, har fått store medieoppslag
den siste tiden. Forslagsstillerne viser også til at det har kommet frem
at mange offentlig ansatte, som skal veilede og gi informasjon om
de lovfestede rettighetene, ikke har nødvendig kunnskap og oversikt
med hensyn til hvilke rettigheter og regler som gjelder.
Komiteen mener som forslagstillerne
at å lovfeste en rettighet er et signal om prioritering. I et uoversiktlig
system med mange lovfestede rettigheter kan imidlertid prioritering
av hva som er viktigst, bli vanskelig. Det bør kunne stilles spørsmål
om Kommune-Norge er blitt pålagt et uforsvarlig stort ansvar ved
at stadig flere oppgaver blir lovpålagt. De viktigste individrettighetene
kan fort bli skjøvet til side når kommunene må forholde seg til
en uoversiktlig mengde av lovfestede rettigheter.
Komiteen er enig med forslagsstillerne
i at lovfesting av rettigheter som ikke følges opp i praksis, svekker
tilliten til offentlige myndigheter og politikere. Det er et tankekors
at offentlige budsjetter blir underlagt stram og nøye styring, mens det
å passe på at lovbrudd ikke skjer, ikke får den samme oppmerksomhet
med hensyn til oppfølging og styring.
Komiteen er enig i Funksjonshemmedes
Fellesorganisasjon (FFO) sin uttalelse i forbindelse med høringen,
der de påpeker at når Stortinget gjennom lov pålegger kommunene
oppgaver, så er det nødvendig å kontrollere og sikre at kommunene
oppfyller disse oppgavene. På dette området bør en se på ulike kontrollmekanismer, herunder
blant annet internkontrollsystemer med avviksmeldinger i tillegg
til statlig tilsyn.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener forlagsstillerne tar opp et viktig tema. Det er på det rene
at en står overfor utfordringer når det gjelder å sikre de eksisterende
lovfestede rettighetene til personer med utvik-lingshemning eller
funksjonshemning, og dermed denne gruppens rettssikkerhet. Dette
har blant annet kommet frem gjennom media. Det er svært alvorlig
at eksisterende rettigheter ikke innfris. En snakker her om noen
av de mest sårbare gruppene i samfunnet vårt, og konsekvensen for
dem som rammes av lovbruddene, kan være svært store. Flertallet mener
de mange eksemplene på at lovfestede rettigheter ikke blir innfridd,
viser at det også i tiden fremover vil være viktig å prioritere
å bruke fellesskapets midler til å sikre det spleiselaget som velferdsstaten
er. Bare gjennom å prioritere velferd fremfor skatteletter til de
som har mye fra før, sikres det at folk får det de har rett til
og behov for. Å prioritere velferd er avgjørende for å sikre at
man ikke bare har rett, men også får rett. Flertallet vil
også påpeke at tilstrekkelig finansiering av fellesgodene, både på
statlig og kommunalt nivå, er avgjørende for at lovfestede rettigheter
skal innfris.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener det også bør vurderes om Helsetilsynet og Fylkesmannen, som
er de relevante tilsynsmyndigheter, bør gis sanksjonsmyndighet slik
FFO og Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) etterlyser. Dette
vil hovedsakelig gjelde rettigheter som følger av lov om sosiale
tjenester mv. (sosialtjenesteloven) og lov om grunnskolen og den
vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Når kommunene er gitt
kommunalt selvstyre samtidig som enkeltindivider er gitt rettigheter,
er det viktig at det finnes kontrollmekanismer og klageordninger
som sikrer og påser at reglene følges, slik Stortinget har vedtatt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener som forslagsstillerne at det er nødvendig
å få en oversikt over hvilke lovfestede rettigheter som finnes,
samt en oversikt over hvilke rettigheter som oftest brytes. Det vil
i den forbindelse være viktig å se på hvilke tiltak som kan bidra
til å sikre at rettighetene oppfylles i praksis.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at brudd på lovfestede rettigheter åpner for en rekke uavklarte
problemstillinger: Fungerer tilsynsapparatet godt nok? Har Norge for
mange lovfestede rettigheter? Har man økonomi, kompetanse og et
apparat til å sikre håndhevelse og ivaretakelse? Hva slags sanksjonsmuligheter
foreligger ved brudd på rettigheter? Hvilke rettssikkerhetsmessige utfordringer
utgjør dette?
Disse medlemmer vil understreke
at det er mange årsaker til at rettigheter ikke oppfylles i praksis.
For det første vet ikke alle selv hvilke rettigheter de har. For
den som har sammensatte behov, kan det være vanskelig å orientere
seg i fragmenterte, kompliserte og vanskelig tilgjengelige regler.
En annen årsak til at funksjonshemmede og kronisk syke ikke får
sine lovfestede rettigheter i praksis, er manglende kunnskap og forståelse
for den enkeltes behov og muligheter. En tredje årsak er at budsjetthensyn
urettmessig blir benyttet som begrunnelse for avslag.
Disse medlemmer viser til FFO
sin uttalelse i forbindelse med høringen 9. februar 2011, der det
påpekes at deres erfaring er at manglende kompetanse både om regelverk
og om behov, feiltolkning av regelverk, lokale regler og dårlig økonomi,
gjør at funksjonshemmede og kronisk syke ikke får oppfylt lovfestede
rettigheter. Dette fører også til at det er stor forskjell mellom kommunene
når det gjelder praktisering av regelverket.
Disse medlemmer viser til at
tilsyn med pålegg som reaksjon i mange tilfeller ikke er tilstrekkelig
for å lukke de avvikene som fremkommer under tilsyn.
Disse medlemmer vil derfor understreke
at det må iverksettes sanksjoner som i større grad enn i dag bidrar
til at avvik lukkes.
Disse medlemmer mener det må
få konsekvenser når kommuner ikke følger opp pålegg fra statlig
tilsynsmyndighet, samt at det må vurderes nye og mer forpliktende
tiltak for hvordan statlige tilsynsrapporter bedre kan følges opp
av kommunene.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av at klageinstituttet og klageinstansenes myndighet
innenfor velferdsretten ikke svekkes.
Disse medlemmer vil understreke
at Velferds-Norge langt fra er en kollaps. Det er heller ikke slik
at alle har rett på det de krever. Lovfestede rettigheter forutsetter
klare kriterier for hvem som kan få innfridd rettigheten, og hvem som
ikke har et rettmessig krav. Men en lovfestet rettighet skal innfris
når en er kvalifisert for dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innen utgangen av 2011
legge frem sak for Stortinget om brudd på lovfestede rettigheter.»
Komiteens utkast til innstilling ble 16. mars 2011
oversendt arbeids- og sosialkomiteen og helse- og omsorgskomiteen
til uttalelse. Arbeids- og sosialkomiteen opplyste i brev av 29. mars
2011 at de ikke hadde merknader og sluttet seg til justiskomiteens
innstilling.
Helse- og omsorgskomiteen hadde i brev av 30. mars
2011 følgende merknad til innstillingen:
«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti støtter forslaget om at regjeringen innen utgangen av
2011 legger fram en sak for Stortinget om brudd på lovfestede rettigheter.
I høringsnotatet fra Helse- og omsorgsdepartementet til verdighetsgarantien,
sendt ut 28. juni 2009, står det følgende:
'Rettighetstenkningen
og kravet til brukermedvirkning har stadig utviklet seg innen helse-
og omsorgstjenesten. Utviklingen har gått fra å betrakte brukeren
som en passiv mottaker av tjenester, til å legge til rette for at
brukeren er en aktiv, medvirkende mottaker av helse- og sosialtjenesten.
Denne utviklingen gir mindre rom for standardiserte løsninger. Det
stilles større krav til kommunene om å organisere sine tjenester
tilrettelagt for individuelle løsninger ut fra den enkeltes grunnleggende
behov.'
Dette er en utvikling disse medlemmer støtter. Det
er avgjørende at kommunene organiserer sine tjenester bedre og opparbeider
kunnskap om hvordan rettighetene skal oppfylles. Videre er det behov
for tiltak slik at utsatte grupper kan få assistanse slik at de
kan klage på brudd på sine rettigheter, blant annet ved at pasient-
og brukerombudene blir mer tilgjengelige. Disse medlemmer er enig
i at det må vurderes om Fylkesmannen og Helsetilsynet bør gis sanksjonsmulighet.»
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen innen utgangen av 2011
legge frem sak for Stortinget om brudd på lovfestede rettigheter.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:36 S (2010–2011) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson, Bent Høie, Trine Skei
Grande og Per Sandberg om en helhetlig gjennomgang av brudd på lovfestede
rettigheter – vedlegges protokollen.
Oslo, i justiskomiteen, den 5. april 2011
Per Sandberg |
Bente Stein Mathisen |
leder |
ordfører |