Jeg viser til Stortingets Familie- og kulturkomités
brev av 20. januar d.å. hvor det bes om en vurdering av representantforslag
om tiltak for å sikre større handlingsrom og forutsigbarhet for barne-
og ungdomsfrivilligheten.
Regjeringens mål for frivillighetspolitikken
er å støtte aktivt opp under et levende sivilsamfunn og stimulere
til økt deltakelse fra grupper som i dag faller utenfor det frivillige
organisasjonssamfunnet. Bedre rammebetingelser gjennom økt satsing,
økte bevilgninger og en sterkere anerkjennelse av frivilligheten
har vært et kjernepunkt i regjeringens frivillighetspolitikk.
Det har vært en betydelig økning i offentlige
tilskudd til frivillige organisasjoner. Det ble gitt om lag 4,9
milliarder i tilskudd til de frivillige organisasjonene over 81
tilskuddsordninger fra 14 departementer i 2009. Da er bistandsmidler og
kjøp av velferdstjenester holdt utenfor. Beløpet skriver seg fra
en kartlegging av statlige tilskudd som frivillige organisasjoner
kan søke støtte fra. Momskompensasjons-ordningen og grasrotandelen
har bidratt med ytterligere midler til frivillige organisasjoner.
I 2010 mottok foreninger og lokallag 660 mill. kr. i momskompensasjon
og grasrotandel.
”Stortinget ber regjeringen
foreta en helhetlig gjennomgang av de nasjonale støtteordningene for
barne- og ungdomsorganisasjonene spesielt og frivilligheten generelt
og utarbeide en konkret plan for samordning og forenkling for frivillige
organisasjoner.”
I Innst. 14 S (2010-2011) fra familie- og kulturkomiteen
heter det:
”Flertallet har videre merket seg
regjeringens mål om å forenkle og avbyråkratisere samhandlingen
mellom det offentlige og frivillig sektor. Flertallet mener
at barne- og ungdomsorganisasjonenes egenart og særskilte utfordringer spesielt
bør tas hensyn til i dette arbeidet. Flertallet ber
om at regjeringen i forbindelse med neste års budsjettproposisjon
redegjør for arbeidet med forenkling på områder som berører samhandling
med frivillig sektor.”
Kulturdepartementet er i gang med dette arbeidet,
og har valgt å starte med utfordringene til barne- og ungdomsorganisasjonene.
Departementet har satt i gang et prosjekt som har som mål å komme
frem til konkrete forslag som vil forenkle barne- og ungdomsorganisasjonenes samhandling
med det offentlige knyttet til statlige tilskuddsordninger. Som
et grunnlag for prosjektets vurderinger vil det bli igangsatt en kartlegging
av de nasjonale støtteordningene for barne- og ungdomsorganisasjonene.
Landsrådet for barne- og ungdomsorganisasjonene deltar i prosjektgruppen
for arbeidet.
”Stortinget ber regjeringen
sikre at en større del av støtten til barne- og ungdomsorganisasjoner gis
som driftsstøtte og ikke prosjektstøtte.”
Gjennom tilskuddsordningen Frifond over Kulturdepartementets
budsjett har barne- og ungdomsorganisasjonene de siste ti årene
totalt sett fått en solid økning i frie midler. Frifond har fått en
økning på 45,7 mill. kr. siden 2005. I tillegg til midler over statsbudsjettet
tilføres ordningen midler fra overskuddet til Norsk Tipping AS, som
ventelig vil utgjøre 125 mill. kroner til fordeling i 2011.
Formålet med Frifond er å stimulere barn og
unges aktivitet og deltakelse lokalt, gjennom frivillige organisasjoner,
samt frittstående grupper og foreninger som ikke er medlem av noen
større organisasjon. Ordningen skal bedre rammebetingelsene for
frivillige organisasjoners og gruppers medlemsbaserte virke på lokalt
nivå. Tilskuddet skal nå ut til et bredt spekter av organisasjoner,
frittstående grupper og foreninger med ulike formål og aktivitetsgrunnlag.
Både organisasjonene og de frittstående gruppene og foreningene,
må arbeide etter demokratiske prinsipper, ha et allmennyttig siktemål,
ha kulturaktivitet som en del av sin virksomhet, og arbeide for
og med barn og unge under 26 år i lokalmiljøet.
Organisasjonene får også driftsstøtte gjennom tilskudd
til landsomfattende barne- og ungdomsorganisasjoner over Barne-
likestillings- og inkluderingsdepartementets budsjett. Flere barne- og
ungdomsorganisasjoner mottar dessuten driftstøtte gjennom andre
ordninger. I 2010 mottok barne- og ungdomsorganisasjonene 6,8 mill. kr.
i momskompensasjon, og 8,9 mill. kr. i grasrotandel. Dette er midler
som organisasjonene fritt kan bruke innenfor sitt formål.
Kartleggingen knyttet til forenklingsprosjektet som
nå gjennomføres vil bidra til mer kunnskap om forholdet mellom driftstøtte
og prosjektstøtte for barne- og ungdomsorganisasjonene og gi et bedre
grunnlag for vurderinger på dette området.
”Stortinget ber regjeringen
vurdere ytterligere tiltak for å forenkle og avbyråkratisere momskompensasjonsordningen,
samt sikre tilfredsstillende opptrapping av denne.”
Det er lagt til grunn at merverdiavgiftskompensasjon
skal være enklest mulig å håndtere for frivillig sektor og staten.
På bakgrunn av dette er det utarbeidet en forenklet ordning der
totale driftskostnader knyttet til den frivillige og ikke fortjenestebaserte
delen av virksomheten etter fradrag for kostnader som ikke kommer
inn under ordningen, er utgangspunkt for beregning av kompensasjon.
Tilbakemeldingene fra søkere som har benyttet denne
søknadsmodellen har overveiende vært at dette er en enkel modell.
Videre representerer den et minimum av arbeid for lokallagene. Departementet
er nå i ferd med å gjennomgå forskriften for ordningen for å vurdere
behovet for eventuelle mindre justeringer. I denne forbindelse er
det etablert et brukerforum for ordningen med representanter fra
frivillig sektor som ledes av Lotteri- og stiftelsestilsynet. Brukerforumet skal
samle erfaringer med ordningen, og bidra med innspill slik at søknadsprosessene
blir enklest mulig for organisasjonene
Videre har departementet etablert en referansegruppe
for ordningen. Landsrådet for barne- og ungdomsorganisasjoner, Norges
Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité og Frivillighet
Norge er representert i både brukerforumet og referansegruppen.
Ordningen skal evalueres i 2012.
Momskompensasjonsordningen er den største satsningen
på frivillighet over statsbudsjettet noensinne. Ordningen fikk tilført
200 mill. kr. i 2010, i tillegg til 196 mill. kr. fra tidligere
ordning. Totalt var ordningen på 396 mill. kr. i 2010. I 2011 er
ordningen kommet opp i 608 mill. kr. Økningen siden innføring av
ny ordning er på 412 millioner kroner.
”Stortinget ber regjeringen
endre Frivillighetsregisteret med utgangspunkt i organisasjonenes
ønsker, ikke statens behov, samt sikre en fullfinansiering av registeret.”
Siden Frivillighetsregisteret ble etablert etter
ønske fra frivillig sektor har regjeringen iverksatt en rekke tiltak
som har bedret rammebetingelsene for organisasjonene og styrket kunnskapen
om frivillig sektor. Ordning for kompensasjon av merverdiavgift
for frivillige organisasjoner er innført, Innsamlingsregisteret er
etablert, en rekke resultater er publisert fra Senter for forskning
på sivilsamfunn og frivillig sektor, og satellittregnskapet har
synliggjort verdiskapingen i frivillig sektor. Vi har nå bedre kunnskap
om frivillig sektor og organisasjonenes bidrag i samfunnet enn det
som var tilfelle ved etableringen av Frivillighetsregisteret.
Departementet har 31. januar i år sendt et brev
til Frivillighet Norge, Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske
komité og Landsrådet for barne- og ungdomsorganisasjoner for å be
om organisasjonenes innspill på en rekke punkter. Det er kommet
tilbakemeldinger fra sentrale aktører i frivillig sektor om hvilke
behov som bør være førende for videreutviklingen av Frivillighetsregisteret
som går i ulike retninger. Det er videre etablert et brukerforum
knyttet til videreutviklingen av Frivillighetsregisteret med bred
deltakelse fra frivillig sektor. Brukerforumet ledes av Brønnøysundregistrene.
Frivillighetsregisteret har en innmeldingsavgift på
kr 250 og en årsavgift på kr 135. I 2009 betalte Norsk Tipping innmeldingsavgiften
for alle organisasjonene som deltok i grasrotordningen. Fra 2010
innebærer registrering i Frivillighetsregisteret blant annet at
organisasjonene får tilgang til momskompensasjonsmidler og grasrotandel.
I 2010 var momskompensasjonsordningen på 396 mill. kroner. Det ble
utbetalt 264 mill. kr. i grasrotandel til foreninger og lag i 2010.
I 2011 er momskompensasjonsordningen på 608 mill. kr.
”Stortinget ber regjeringen
avvikle ordningen med grasrotandel, og heller innføre en ordning som
i større grad ivaretar hensynet til breddefrivilligheten.”
Grasrotandelen ble lansert 1. mars 2009. Norsk Tipping
er operatør for ordningen. Grasrotandelen gjør det mulig for spillere
hos Norsk Tipping å gi en andel på 5 prosent av innsatsbeløpet direkte
til en lokal organisasjon. Per 18. januar er det 665 923 grasrotgivere.
I 2010 genererte ordningen 264 mill. kr. til lokale
foreninger og lag. Det er ikke slik at grasrotmidlene går til store
landsdekkende sentralledd. En forening kan bare motta grasrotandel
dersom enheten driver frivillig virksomhet kun på lokalt nivå. Med lokalt nivå menes her på regionsnivå eller
lavere. Det betyr at alle grasrotmidlene kommer lokal aktivitet
til gode.
I 2010 var det 25.000 givere som ga 8,9 mill.
kr. i grasrotandel til barne- og ungdomsorganisasjonene. I tillegg
til bidrag til barne- og ungdomsorganisasjoner kommer en stor andel
av grasrotmidlene barn og unge til gode gjennom andre kategorier
som for eksempel idrett. Gjennom grasrotandelen har idrettslag over
hele landet fått verdifulle midler til sin aktivitet. Idrettslagene
driver et omfattende aktivitetstilbud for barn og ungdom, og for
mange av lagene utgjør disse midlene et viktig bidrag i forhold
til å opprettholde og videreutvikle aktiviteten.
Norsk Tippings statistikk viser at det er flere
som spiller på selskapets spill etter innføringen av grasrotordningen.
Selskapet har opplyst at det er grunn til å tro at grasrotordningen
også gir et positivt bidrag til den fordelingen som skjer gjennom
tippenøkkelen.
Jeg ser derfor positivt på grasrotordningen
– den skaper et lokalt engasjement og bidrar til å styrke overskuddet
lokale foreninger og lag nyter godt av.