Jeg viser til Dokument 8:91 S (2010-2011) fremmet
av stortingsrepresentantene Laila Dåvøy, Dagrun Eriksen, Line Henriette
Hjemdal og Øyvind Håbrekke om oppholdstid og åpningstider i barnehagen.
Her blir Kunnskapsdepartementet bedt om å vurdere forslaget om å
innføre maksimaltid for barn i barnehage.
Forslagstillerne uttrykker sin bekymring for
at lengre åpningstider i barnehagene kan føre til økt press om lengre
arbeidsdager for foreldrene. De mener det er behov for å lovfeste
en maksimal oppholdstid på 47,5 timer per uke for å sikre barnas
rett til en god og stabil omsorg fra familien. Lovforslaget er videre
ment å sørge for at arbeidslivet tilpasses familielivet og herunder
sikre småbarnsforeldres forhandlingsposisjon overfor arbeidsgiver.
Tall fra undersøkelser gir klare signaler om
at fastsatt åpningstid og avtalt oppholdstid i det store flertall
av tilfeller langt overgår barns faktiske oppholdstid i barnehagen.
Kostra-tall (2009) viser at 60 % av norske barnehager har en åpningstid
på mellom 9 og 10 timer per dag. 28 % har åpent mellom 10 og 11
timer. Det er kun 1 prosent av barnehagene som har en åpningstid på
mer enn 11 timer daglig. Foreløpige tall fra mor- og barn-undersøkelsen
viser imidlertid at den faktiske oppholdstiden for femåringer i gjennomsnitt
er på 31 timer per uke. Undersøkelsen viser også at det kun er 6
% av barna i samme aldersgruppe som har en ukentlig oppholdstid
som er på mer enn 40 timer. Det må altså trekkes et klart skille
mellom åpningstid, avtalt oppholdstid og faktisk oppholdstid.
Jeg vil selvfølgelig følge med utviklingen på dette
området. Kunnskapsdepartementet har igangsatt en undersøkelse som
vil gi informasjon om en rekke sider ved foreldrenes valg av omsorgsløsninger
for sine barn, herunder hvilken faktisk oppholdstid i barnehagen
som benyttes. De første resultater fra undersøkelsen vil offentliggjøres
i juni 2011.
Det nasjonale regelverket for barnehager fastslår at
kommunen som barnehagemyndighet skal tilpasse barnehagetilbudet
i den enkelte kommune til lokale forhold og behov, samtidig som
det skal gis et trygt og forsvarlig tilbud for barna. Dette innebærer
blant annet at kommunenes samlede barnehagetilbud må tilpasses de
behov foreldrene har til åpningstid i barnehagen.
Det vil variere hva den enkelte familie har
behov for, og av denne grunn bør det ikke gis noen detaljerte føringer
om åpningstider eller maksimal oppholdstid for barna på nasjonalt
nivå. Innføring av en absolutt grense på 47,5 timer per uke vil
sette mange familier i en svært vanskelig situasjon. Spesielt gjelder
dette familier som i utgangspunktet er mest sårbare og avhengige
av den fleksibiliteten dagens ordning sikrer – som eksempel kan
nevnes enslige forsørgere i yrker der uregelmessig arbeidstid utgjør
en naturlig del av arbeidshverdagen. Jeg mener at vi må ha tillit
til at foreldrene tar ansvar for å vurdere hvor lang oppholdstid
i barnehagen som er til sine barns beste, og at de foran omtalte
undersøkelsene ikke gir grunn til å tro at foreldre ikke ivaretar
dette ansvaret på en tilfredsstillende måte.