Igangsetjing av nye investeringsprosjekt på jernbane

Sammendrag

I Prop. 1 S (2010–2011) har Samferdselsdepartementet gjort greie for rammene for Samferdselsdepartementet sine fullmakter for å gjennomføre dei prosjekta som er omtalte i proposisjonen og binding av framtidige budsjetterminar. I budsjettet for 2011 er det sett av midlar til tre prosjekt med sikte på mogeleg start i 2011. Det manglar formelle fullmakter for å starte, gjennomføre og binde opp framtidige budsjetterminar. Konkret gjeld det desse prosjekta på kap. 1350, post 30 Investeringar i lina:

  • Betring av togtilbodet på Austlandet – banestraumforsyning

  • Betring av togtilbodet på Austlandet – ombygging av felles sikringsanlegg på Gardermobanen

  • Programområdet Stasjonar og knutepunktutvikling – Trondheim stasjon.

Før det kan løyvast midlar til start av prosjekta og anleggsarbeida kan setjast i gang, skal det som hovudregel liggje føre ein detalj-/reguleringsplan for prosjekt med kostnader mellom 50 og 500 mill. kroner.

For to av prosjekta ligg det ikkje føre ferdig utarbeidde detaljplanar, slik at den eksterne kvalitetssikringa er gjennomført på hovudplannivå. På grunn av at det hastar med å kome i gang med arbeidet med å leggje til rette for å kunne ta imot dei nye toga til NSB, har Samferdselsdepartementet kome fram til at det for desse prosjekta kan gjerast unntak frå kravet om detaljplanar, slik at arbeida kan ta til i 2011 som planlagt. Dette gjeld arbeidet med å styrkje banestraumforsyninga og inngåing av kontrakt for ombygging av eit felles sikringsanlegg på Gardermobanen. I tillegg til dei to prosjekta legg departementet opp til å setje i gang eit arbeid med å betre tilkomsttilhøva på Trondheim stasjon. For dette prosjektet ligg det føre detalj-/reguleringsplan for arbeida som grunnlag for kostnadsramma.

I proposisjonen blir det foreslått at Samferdselsdepartementet får fullmakt til å gjennomføre desse investeringprosjekta:

  • a) banestraumforsyninga på Austlandet, innafor ei kostnadsramme på 219 mill. kroner.

  • b) Eidsvoll stasjon, parkeringsspor, innafor ei kostnadsramme på 203 mill. kroner.

  • c) Frogner stasjon, kryssingsspor, innafor ei kostnadsramme på 329 mill. kroner.

  • d) Lillestrøm stasjon, parkeringsspor, innafor ei kostnadsramme på 362 mill. kroner.

  • e) forlenging av spor 13 på Lillestrøm stasjon, inna-for ei kostnadsramme på 156 mill. kroner.

  • f) Trondheim stasjon, innafor ei kostnadsramme på 160 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen viser til proposisjonens omtale av de ulike prosjektene og støtter regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil bemerke at regjeringen har utsatt gjennomføringen av en ny grunnrutemodell for jernbanen på Østlandet på ubestemt tid. Flertallet mener det haster med å få på plass ny grunnrutemodell på Østlandet og et bedre jernbanetilbud til de reisende. Dette krever forsterket innsats fra regjeringen. Infrastrukturen må forbedres, men også NSBs tjenester må styrkes. Flertallet vil derfor bemerke at det er svært overraskende at regjeringen i en slik situasjon velger å ta ut 93,5 mill. kroner i utbytte fra NSB, jf. Prop. 120 S (2010–2011) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2011.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at en er inne i et markant temposkifte i jernbaneutbygging, fornying og vedlikehold de siste årene under den rød-grønne regjeringen. Jernbanebevilgningene har økt med nesten 70 pst. siden 2005, og det foregår mer bygging og planlegging av jernbane enn på mange år. De foreslåtte prosjektene vil bidra til at togreisende vil få et bedre og sikrere togtilbud, og at planlegging forseres. Disse medlemmer imøteser en videre realisering av en storstilt utbygging av jernbanen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at Samferdselsdepartementet har akseptert at det for to prosjekter gjøres unntak fra krav om detaljplaner før ekstern kvalitetssikring er gjennomført, og er fornøyd med det. Disse medlemmer minner om at det er stort behov for at planleggingsprosessen for store prosjekt innenfor samferdselssektoren generelt endres med sikte på kortere planleggingstid og enklere prosedyre.