Olje- og energidepartementet legger i proposisjonen
frem forslag om endring av petroleumsloven (lov 29. november 1996
nr. 72 om petroleumsvirkomhet) § 10-2. Denne bestemmelsen omhandler
krav til organisasjon og ledelse av petroleumsvirksomhet, baser
mv. Hensikten med lovendringen er å sikre bedre samsvar mellom lovens
ordlyd og Norges forpliktelser under EØS-avtalen. Samtidig vil den nye
bestemmelsen bedre reflektere den praksis som er etablert i medhold
av den.
Departementet viser til at lovforslaget ikke
har vært på alminnelig høring. ESA (EFTAs overvåkningsorgan) har
vurdert petroleumsloven i forhold til Norges forpliktelser under
EØS-avtalen, herunder også i forhold til EUs konsesjonsdirektiv
(direktiv 94/22/EF om betingelser for tildeling og bruk av tillatelser
til å drive leting etter og utvinning av hydrokarboner), som er
innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i petroleumsloven. ESA har
i den forbindelse kommet til at petroleumsloven § 10-2, slik den nå
er utformet, ikke fullt ut kan anses forenlig med Norges forpliktelser
under EØS-avtalen. ESA synes likevel å legge til grunn at norske myndigheters
praktisering av bestemmelsen er i tråd med prinsippene i EØS-avtalen.
Petroleumsloven § 10-2 krever i første ledd
at rettighetshaver skal kunne lede sin petroleumsvirksomhet på norsk
kontinentalsokkel selvstendig fra Norge. I tredje ledd oppstilles
det krav om bruk av baser i Norge.
Departementet fremmer i proposisjonen i tillegg forslag
om tekniske endringer i petroleumsloven §§ 4-12, 4-13 og 6-1. Det
vises til at ved en inkurie ble henvisninger i §§ 4-12 og 4-13 ikke
endret som følge av endringer i paragrafnummereringen ved vedtakelsen
av lov 27. juni 2003 nr. 68 om endringer i lov 29. november 1996
nr. 72 om petroleumsvirksomhet. I § 6-1 henvises det til tinglysingsloven –
lov 7. juni 1935 nr. 1 om tinglysing. Den riktige betegnelsen er
lov 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing. Henvisningene blir nå oppdatert.
Departementet viser til at § 10-2 første ledd
i praksis er anvendt slik at rettighetshaver må være representert
i Norge dersom han skal utøve petro-leumsvirksomhet her. Rettighetshaver
vil ha fleksibilitet med hensyn til hvordan virksomheten organiseres.
De større oljeselskapene vil typisk ha kompetansemiljøer i andre
land som de også vil benytte i petroleumsvirksomheten i Norge. Rettighetshaver
må imidlertid sørge for at han er representert, slik at han til
enhver tid kan fatte informerte beslutninger om sin petroleumsvirksomhet
i Norge.
Hva som vil kreves i praksis vil måtte avhenge av
størrelsen, omfanget og kompleksiteten på rettighetshavers petroleumsaktivitet
i Norge, herunder om han er operatør eller ikke.
Et særlig spørsmål i denne forbindelse er plasseringen
av en driftsorganisasjon. Når det er besluttet at et nytt felt skal
bygges ut, er det ofte praktisk å drive feltet fra et sted som ikke
ligger altfor langt borte fra feltet.
Hovedbegrunnelsen for kravet i § 10-2 første ledd
er hensynet til god ressursforvaltning og til helse, miljø og sikkerhet.
Olje- og energidepartementet legger til grunn at dette er legitime
hensyn i forhold til konsesjonsdirektivet, og har også på basis
av den etablerte praksis lagt til grunn at bestemmelsen i § 10-2
første ledd er proporsjonal i forhold til Norges forpliktelser under
EØS-avtalen. ESA mener på sin side at bestemmelsen må omformuleres
noe, både for å bli bedre i samsvar med Norges forpliktelser under
EØS-avtalen, og for å reflektere praksis bedre. Olje- og energidepartementet
foreslår derfor tilpasninger i denne bestemmelsen – for å bringe den
i bedre overensstemmelse med praksis.
Olje- og energidepartementet viser til at slik bestemmelsen
er praktisert, vil rettighetshaver på kommersielt grunnlag beslutte
hvilke baser han skal benytte i petroleumsvirksomheten. Det viser
seg i praksis at det mest kostnadseffektive for rettighetshaver
i de fleste tilfelle er å bruke baser i Norge. Dette gjelder ikke
minst på grunn av transportkostnadene ved bruk av baser i andre land.
ESA har signalisert at departementets praksis med
å legge rettighetshavers kommersielle hensyn til grunn for basevalg
er forenlig med Norges forpliktelser under EØS-avtalen. Ordlyden
i § 10-2 tredje ledd bidrar imidlertid ikke til å gi rettighetshaver
den nødvendige klarhet for de krav som oppstilles. Olje- og energidepartementet
foreslår derfor tilpasninger i denne bestemmelsen - for å bringe
den i bedre overensstemmelse med praksis.