Regjeringen legger i proposisjonen fram forslag til
lov om folkehelsearbeid. Loven skal medvirke til en samfunnsutvikling
som styrker folkehelsen og utjevner sosiale forskjeller i helse
og levekår. Loven vil erstatte folkehelsebestemmelsene i kommunehelsetjenesteloven,
inkludert miljørettet helsevern, og lov om fylkeskommuners oppgaver
i folkehelsearbeidet.
Hovedtrekk i lovforslaget er:
Ansvaret for folkehelsearbeid
legges til kommunen framfor til kommunens helsetjeneste. Kommunen
skal i folkehelsearbeidet bruke alle sine sektorer for å fremme
folkehelse, og ikke bare helsesektoren.
Kommunenes ansvar for å ha oversikt over helsetilstand
og påvirkningsfaktorer blir konkretisert, slik at de får et tydelig
bilde av hva som er de lokale helseutfordringer i den enkelte kommune.
Statlige helsemyndigheter og fylkeskommunene skal
gjøre opplysninger om helsetilstand og påvirkningsfaktorer tilgjengelig
og gi støtte til kommunene.
Oversikten over folkehelseutfordringer
skal inngå som grunnlag for arbeidet med planstrategier.
Kommunen fastsetter mål og strategier for
folkehelsearbeidet som er egnet for å møte kommunens egne folkehelseutfordringer.
Mål og strategier skal forankres i planprosessene etter plan- og
bygningsloven.
Kommunene skal i verksette nødvendige tiltak for
å møte lokale utfordringer.
Høringsnotat om forslag til ny lov om folkehelsearbeid
ble sendt på høring i oktober 2010 med høringsfrist i januar 2011.
I proposisjonen redegjøres det for dagens helseutfordringer,
hvordan disse har endret seg historisk og for sentrale perspektiver
i folkehelsearbeidet. Videre gis det en oversikt over sentrale aktører
og roller i folkehelsearbeidet, herunder kommunesektoren, frivillige organisasjoner
og fylkesmannen. Det gis også en gjennomgang av folkehelsearbeidet
i Sverige, Danmark og Finland, samt for grunnleggende prinsipper
i folkehelsearbeidet.
Det redegjøres for følgende stortingsdokumenter og
andre dokumenter som har stått sentralt i arbeidet med loven:
Ot.prp. nr. 73 (2008–2009)
Om lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet
St.meld. nr. 47 (2008–2009) Samhandlingsreformen
St.meld. nr. 25 (2008–2009) Lokal vekstkraft
og framtidstru – Om distrikts- og regionalpolitikken
St.meld. nr. 12 (2006–2007) Regionale fortrinn –
regional framtid
St.meld. nr. 20 (2006–2007) Nasjonal strategi for
å utjevne sosiale helseforskjeller
St.meld. nr. 16 (2002–2003) Resept for
et sunnere Norge
St.meld. nr. 35 (2006–2007) Tilgjengelighet, kompetanse
og sosial utjevning – Framtidas tannhelsetjenester
Dokument 1 (2007–2008) Riksrevisjonen
Rapport om Vest Tank-ulykken i 2007
Internasjonalt helsereglement (IHR)
Regjeringens strategi for forebygging (G-0418 B)
Fellesskap – trygghet – utjevning
I forslaget til folkehelselov er det lagt vekt
på å finne en balanse mellom hensynet til å sikre kommunen handlingsrom
og behovet for å konkretisere folkehelseoppgavene i loven slik at
disse blir prioritert. Departementet mener det er viktig å lage
en generell og helhetlig lov som omfatter alle faktorer av betydning
for folkehelsen, og som gir kommuner og fylkeskommuner handlingsrom
til å organisere sine tjenester og sette i verk sine tiltak på bakgrunn
av en lokal vurdering av utfordringer og behov.
Departementet foreslår at folkehelseloven skal regulere
kommuners og fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet. Det
foreslås videre at statlige myndigheters ansvar i folkehelsearbeidet
synliggjøres i loven, jf. lovforslaget § 22. I tillegg foreslås
det at statlige helsemyndigheters rolle i å støtte opp under kommunesektorens
folkehelsearbeid lovfestes særskilt.
Departementet mener at loven bør ha en definisjon
av folkehelse som slår fast et populasjonsperspektiv og et fordelingsperspektiv.
Videre foreslås det at definisjonen presiserer at god psykisk helse
er et viktig mål for folkehelsearbeidet..
Departementet ønsker å videreføre og bygge videre
på det grunnlaget som ligger i dagens regelverk, og som tidligere
kom fra sunnhetsloven av 1860. Forslaget til formålsbestemmelse,
jf. lovforslaget § 1, bygger derfor på dagens formålbestemmelser
i kommunehelsetjenesteloven samt folkehelseloven for fylkeskommunene.
Departementet ønsker også en tydeliggjøring av de grunnleggende
prinsippene for folkehelsearbeidet.
Departementet foreslår at det saklige virkeområdet
fra både sunnhetsloven og dagens kommunehelsetjenestelov videreføres
i folkehelseloven. Folkehelseloven skal gjelde for kommuner, fylkeskommuner
og for statlige helsemyndigheter og i tillegg privat og offentlige
virksomhet når forhold ved disse direkte eller indirekte kan ha innvirkning
på helsen.
Det foreslås at det i loven gis fullmakt for
Kongen til å gi forskrifter om lovens anvendelse på Svalbard og
Jan Mayen, og det skal kunne fastsettes særlige regler av hensyn
til de stedlige forhold. Videre foreslås at Kongen kan bestemme om
og i hvilken utstrekning bestemmelser gitt i loven her skal gjelde
på norske skip i utenriksfart, i norske sivile luftfartøyer i internasjonal trafikk
og på installasjoner og fartøy i arbeid på den norske kontinentalsokkelen.
Lovforslaget skal gi hjemmel for å gjennomføre internasjonalt
helsereglement (IHR) i norsk rett. Lovforslaget regulerer videre
beredskap på folkehelseområdet. Lovforslaget § 28 om beredskap og
§ 29 om gjennomføring av internasjonale avtaler på folkehelseområdet
forutsetter at det kan gis nærmere bestemmelser overfor helsepersonell,
offentlige tjenestemenn og private. Dette er derfor foreslått presisert
i § 2 fjerde ledd.
Departementet foreslår en prinsippbestemmelse om
statlige myndigheters medansvar for folkehelse. Bestemmelsen pålegger
ikke konkrete plikter og oppgaver, men den fastslår at det generelle
utgangspunktet om at alle sektorer har et folkehelseansvar, også
gjelder på statlig nivå.
Det redegjøres nærmere for lovforslagets forhold
til plan- og bygningsloven, forslaget til kommunal helse- og omsorgstjenestelov,
tannhelsetjenesteloven, forvaltningsloven, sameloven og diskrimineringslovgivningen.
Departementet mener det ikke er behov for en lovregulering
av forholdet mellom folkehelseloven og annet regelverk.
Departementet foreslår at kommunen gis et bredt ansvar
for folkehelse, jf. lovforslaget § 4 første ledd, at kommunen skal
fremme psykisk og somatisk helse, bidra til utjevning av sosiale
helseforskjeller og bidra til å sikre befolkningen mot faktorer
som kan ha negativ innvirkning på helsen. Dette vil være en videreføring
av det ansvaret som kommunen har i dag, men med den endring at ansvaret
tydelig legges til kommunen som sådan og ikke bare kommunen ved
sin helsetjeneste. Videre forslår departementet i § 4 annet ledd
at kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler
kommunen er tillagt.
For å sikre politisk forankring av de prinsipielle og
overordnede sidene av folkehelsearbeidet foreslås det at kommunen
i forbindelse med kommunal planstrategi skal ta stilling til folkehelseutfordringene
i kommunen.
Når det gjelder ansvar for å gi råd, samarbeide
og medvirke til at andre enn kommunen ivaretar helsemessige hensyn,
foreslås denne oppgaven videreført i § 4 tredje ledd. Departementet foreslår
at det framkommer i lovteksten at kommunene bør legge til rette
for samarbeid med frivillig sektor og andre aktører.
Departementet foreslår å videreføre lov om fylkeskommuners
oppgaver i folkehelsearbeidet som et kapittel i forslaget til ny
folkehelselov.
Lovforslagets § 20 tilsvarer dagens fylkeskommunale
folkehelselov § 3. Endringer fra dagens fylkeskommunale folkehelselov
er at det er tydeliggjort at fylkeskommunen må legge fylkets folkehelseutfordringer
til grunn for sitt folkehelsearbeid, samt at det kan være aktuelt
med egne folkehelseaktiviteter/tiltak for å møte disse utfordringene.
Bestemmelsens annet ledd forankrer fylkeskommunens
rolle med hensyn til å understøtte kommunenes folkehelsearbeid.
Videre fastsetter annet ledd en pådriver- og samarbeidsrolle i folkehelsearbeidet
for fylkeskommunen for eksempel gjennom etablering av partnerskap.
Statlige myndigheters ansvar i folkehelsearbeidet
er foreslått regulert som en prinsippbestemmelse i § 22. Departementet
foreslår videre å lovfeste fylkesmennenes, Helsedirektoratets og
Nasjonalt folkehelseinstitutts oppgave med å understøtte kommuner
og fylkeskommuner i folkehelsearbeidet. Dette er oppgaver som i
dag tilligger de ulike etatene, men som altså ikke er lovfestet.
Det framholdes at en lovfesting av statlige
helsemyndigheters oppgave i å bistå kommuner og fylkeskommuner i
folkehelsearbeidet vil innebære en tydeliggjøring av ansvarsfordelingen mellom
stat og kommune og klargjøre hva kommuner og fylkeskommuner kan
forvente av disse statlige myndighetene.
Siden folkehelsearbeidet ikke lenger vil være knyttet
spesifikt opp mot helsetjenesten som etter dagens kommunehelsetjenestelov,
vil lov om statlig tilsyn med helsetjenesten § 3 om internkontroll
ikke lenger gjelde for folkehelsearbeidet. På bakgrunn av dette
foreslås å videreføre krav til internkontroll ved en egen bestemmelse
i folkehelseloven, jf. lovforslaget § 30. Første ledd er en videreføring
av gjeldende rett med unntak av at hjemmelen til å fastsette forskrifter
om internkontroll etter denne bestemmelsen bortfaller. I annet ledd
foreslås en innskjerping av kravet til internkontroll.
Departementet mener kommunens oversikt over helsetilstand
og påvirkningsfaktorer er utgangspunktet og nøkkelen for det videre
folkehelsearbeidet. Forslaget til folkehelselov innebærer at kommunene
skal forpliktes til å kjenne til de folkehelseutfordringene man
står overfor både nasjonalt og lokalt.
Kommunens oversikt skal inneholde opplysninger
formidlet av sentrale helsemyndigheter og fylkeskommunen i henhold
til lovforslaget § 5 første ledd bokstav a. Fylkeskommunen og sentrale
helsemyndigheter skal på sin side legge til rette for at kommunene har
grunnleggende oversikt over de mest sentrale påvirkningsfaktorer
og helsetilstand i befolkningen, jf. lovforslaget §§ 20, 21 og 25.
Lokale vurderinger av hvilke forhold som har størst
betydning for utviklingen i folkehelsen i den enkelte kommune, skal
inngå som en del av oversikten etter § 5 første ledd. Erfaring og kunnskap
både i helsesektoren samt andre deler av kommunen vil utgjøre viktige
bidrag til en helhetlig oversikt over utfordringer, jf. forslag
til § 5 første ledd bokstav b.
Departementet mener at oversikten ifølge forslaget
§ 5 må foreligge som et skriftlig dokument, og at den bør ligge
til grunn for kommunal planstrategi som synliggjør og problematiserer folkehelseutfordringer
i kommunen.
Departementet mener videre at folkehelseloven bør
inneholde hjemmel for å gi forskrifter med nærmere bestemmelser
om kommunens oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer.
Departementet foreslår å videreføre fylkeskommunens
ansvar for oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer gjennom
lovforslaget § 21. Det framholdes at det er ønskelig at fylkeskommunene
etablerer et faglig samarbeid med Nasjonalt folkehelseinstitutt
for framskaffelse av regionale og kommunale oversikter over helsetilstanden
og påvirkningsfaktorer for folkehelsen.
Departementet foreslår at Nasjonalt folkehelseinstitutt
i lovforslaget § 25 får som oppgave å gjøre tilgjengelig nøkkeldata
som grunnlag for kommunenes og fylkeskommunenes oversikter etter
§§ 5 og 21.
Det framheves at folkehelseopplysninger som gjøres
tilgjengelige, må være mest mulig beslutnings- og tiltaksrelevant
og være i en form som gjør dem lett forståelige. Folkehelseinstituttet
og Helsedirektoratet skal i samarbeid med brukere og aktuelle fagmiljøer
som Statistisk sentralbyrå sammenstille og utvikle tiltaksrelevant
statistikk og opplysninger.
Departementet foreslår at en drøfting av kommunens
helseutfordringer som er identifisert etter lovforslagets § 5, skal
inngå i kommunens planstrategi etter plan- og bygningsloven. Planstrategien
fastsettes av kommunestyret hvert fjerde år. Ansvaret for kommunens
planarbeid på folkehelseområdet foreslås dermed knyttet nærmere
opp mot kommunens politiske nivå enn i dag hvor ansvaret i stor
grad ligger til kommunehelsetjenesten. I tillegg til forankring
i plan foreslås det at kommunen skal ha plikt til å iverksette nødvendige
tiltak for å møte de helseutfordringene kommunen har identifisert,
jf. lovforslaget § 7.
I § 6 foreslår departementet en bestemmelse
om at kommunen skal fastsette mål og strategier i folkehelsearbeidet.
Miljørettet helsevern omfatter alt i vårt miljø som
direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen, det være seg
fysiske, kjemiske, biologiske eller sosiale miljøfaktorer. Ansvar
og myndighet for fagområdet miljørettet helsevern er i dag tillagt
kommunen med hjemmel i kommunehelsetjenesteloven.
Departementet foreslår å flytte de miljørettede helsevernbestemmelsene
fra kommunehelsetjenesteloven til folkehelseloven som en videreføring
av gjeldende rett.
Det foreslås noen språklige og tekniske oppdateringer.
På ett område foreslås det en endring i gjeldende rett ved at det
tas inn en bestemmelse om overtredelsesgebyr i loven, jf. lovforslaget § 17.
Videre er det i § 30 om internkontroll lagt inn et forsterket dokumentasjonskrav
for kommunen i forhold til ivaretakelsen av kommunens tilsynsansvar
etter lovforslaget § 9.
Departementet foreslår at straffebestemmelsen
i gjeldende kommunehelsetjenestelov § 4a-11 videreføres i lovforslaget
§ 18.
Helsedirektoratet vil etter lovforslagets § 24
ha i oppgave å veilede kommunene når det gjelder tilsyn med virksomhet
og eiendom etter folkehelseloven kapittel 3.
Kommunens myndighet til å fatte vedtak om miljørettet
helsevern kan i dag delegeres til et styre etter kommuneloven § 27,
til et interkommunalt selskap etter lov om interkommunale selskaper
eller til en vertskommune, jf. kommunehelsetjenesteloven § 4a-3.
Departementet foreslår at muligheten for delegering til interkommunale
selskaper opprettholdes i folkehelseloven. Det foreslås at det tas
inn en bestemmelse om dette i lovforslaget § 9 første ledd. For at
lovbestemmelsen ikke skal gi inntrykk av at dette er eneste muligheten
for delegering til interkommunalt samarbeidsorgan, foreslås det presisert
i bestemmelsen at dette er en mulighet i tillegg til de samarbeidsløsninger
som følger av kommuneloven.
Etter gjeldende rett setter kommunehelsetjenesteloven
§ 1-5 krav om at kommunen plikter å utarbeide en beredskapsplan
for sin helsetjeneste i samsvar med lov om helsemessig og sosial
beredskap. Kommunens beredskapsplikt reguleres også av en rekke
andre lover, bl.a. sosialtjenesteloven, helseberedskapsloven, smittevernloven og
strålevernloven.
Departementet foreslår at lov om helsemessig
og sosial beredskap presiseres slik at det er klart at den også
omfatter relevante deler av folkehelseloven. Dette gjelder foruten
oppgavene knyttet til miljørettet helsevern etter kapittel 3 også
de beredskapsmessige elementene i kapittel 2. Dette vil i praksis
være en videreføring av gjeldende rett.
Departementet foreslår å presisere i folkehelseloven
§ 28 første ledd det overordnede prinsippet om at kommunen, fylkeskommunen,
fylkesmannen, Helsedirektoratet og Nasjonalt folkehelseinstitutt
får ansvar også for nødvendige beredskapsforberedelser og for tiltak
i beredskapssituasjoner.
Kravet om beredskapsplan for kommunens oppgaver
innen miljørettet helsevern foreslås videreført i lovforslaget § 28
annet ledd.
For å kunne avklare hendelsers art, omfang og alvorlighetsgrad
for folkehelsen, samt mulige forebyggende og skadebegrensende tiltak, foreslås
det at Folkehelseinstituttet får et lovfestet ansvar til å bistå
kommuner i slike situasjoner. Folkehelseinstituttets bistandsplikt foreslås
regulert i lovforslaget § 25 fjerde ledd.
Departementet foreslår at det i loven § 28 tredje ledd
gis forskriftshjemmel til å stille nærmere krav til kommunens beredskap
innen miljørettet helsevern, herunder meldingsplikt om større kjemikaliehendelser
eller mistanke om utbrudd av sykdom eller helseskade relatert til
eksponering for helseskadelige miljøfaktorer, herunder kjemikalieeksponering.
Videre foreslås en forskriftshjemmel til å regulere oppgaver for
og ansvarsdeling mellom kommuner, fylkeskommuner og sentrale helsemyndigheter
ved slike hendelser.
Den 23. mai 2005 vedtok derfor Verdens helseforsamling
i Genève det nye internasjonale helsereglementet, IHR 2005. IHR
er en folkerettslig avtale som er bindende for 194 land, inkludert
alle Verdens helseorganisasjons medlemsstater som ikke har avvist
eller gjort reservasjoner mot reglementet, samt alle land som ikke
er medlemmer, men som har godtatt å være bundet av det.
Det internasjonale helsereglementet IHR er på smittevernområdet
gjennomført i norsk rett gjennom smittevernloven, lov om helsemessig
og sosial beredskap og helseregisterloven, i tillegg til forskrift
21. desember 2007 nr. 1573 om varsling av og tiltak ved alvorlige
hendelser av betydning for internasjonal folkehelse. IHR-forskriften
som delvis gjennomfører reglementet i norsk rett, gjelder imidlertid
foreløpig bare på smittevernområdet.
Det foreslås det at det gis en generell hjemmel for
gjennomføring av IHR som vil gjelde uavhengig av om hendelsen skjer
på atom-/strålevern, smittevern- og/eller kjemikalieområdet.
Departementet foreslår også at det i folkehelseloven
gis en bestemmelse om etablering av IHR-registre, jf. lovforslaget
§ 29 annet ledd. Et IHR-register vil etableres ved IHR-varsler til
Nasjonalt folkehelseinstitutt (eventuelt Statens strålevern ved
atom/strålingshendelser) og lovforslaget tar høyde for at et slikt
register kan være enten avidentifisert (der det ikke er behov for
å følge enkeltsykdomstilfeller) eller personidentifiserbart uten
samtykke (der det er behov for å følge enkeltsykdomstilfeller).
Departementet foreslår videre at det i forskrift gis
hjemmel for å pålegge helsepersonell, offentlige tjenestemenn og
private parter å varsle og melde til registeret.
I smittevernloven § 2-2 åttende ledd er det
gitt hjemmel for lokale, regionale og sentrale helse- og tilsynsmyndigheter
å kreve utlevert opplysninger fra offentlige kilder eller privat helsetjeneste
uten hinder av taushetsplikten. Departementet foreslår at Nasjonalt
folkehelseinstitutt legges til listen av institusjoner i smittevernloven
§ 2-2 åttende ledd. Videre foreslås det at Helsedirektoratet og
Folkehelseinstituttet gis hjemmel til å behandle opplysningene i
utbruddsregistre.
Departementet foreslår videre å endre smittevernloven
§ 4-10 slik at den er i tråd med dagens organisering av matforvaltningen.
Departementet foreslår å videreføre kravet til kommunelege
i lovforslaget § 27. I tillegg tydeliggjøres innholdet i de samfunnsmedisinske
oppgavene i bestemmelsen. Hastevedtakskompetanse som etter gjeldede
rett ligger til kommunelegen, jf. kommunehelsetjenesteloven § 4a,
foreslås videreført i forslaget til folkehelselov § 9. Lovforslaget
§ 27 annet ledd gjør det klart at kommuner kan etablere samarbeid
for å sikre nødvendig kompetanse til gjennomføring av oppgavene.
Etter kommunehelsetjenesteloven § 3-5 skal kommunelegens
tilråding og begrunnelse alltid følge saken når kommunen behandler
saker om miljørettet helsevern, smittsomme sykdommer og helsemessig
beredskap. Departementet mener det følger av forvaltningsloven og
bestemmelsene om forsvarlig utredning og saksbehandling at relevante
hensyn skal utredes og legges fram for det organ som beslutter.
Departementet foreslår derfor ikke å videreføre et særlig krav om
dette i folkehelseloven.
Departementet foreslår ikke en konkret lovregulering
av kompetanse i folkehelsearbeidet ut over videreføringen av kravet
til å ha kommunelege.
Fordi folkehelsearbeidet skal skje på tvers
av ulike sektorer og involvere mange, bør det etter departementets
mening etableres en koordinatorfunksjon til å ivareta det tverrsektorielle folkehelsearbeidet,
selv om det ikke er et krav i loven.
Det bør etter departementets mening i utgangspunktet
være opp til kommunene å finne ut om de bør samarbeide med andre
kommuner for å etterleve de kravene som stilles til kommunens aktivitet
etter lovforslaget. Videre bør det i utgangspunktet være opp til
kommunene å finne ut hvilke oppgaver det bør samarbeides om og hvilken
samarbeidsform som er mest hensiktsmessig.
Etter lov om statlig tilsyn med helsetjenesten
§ 1 har Statens helsetilsyn det overordnede faglige tilsyn med helsetjenesten
i landet, herunder tilsyn med den delen av helsetjenesten som arbeider
med folkehelse. En tilsvarende bestemmelse finnes i kommunehelsetjenesteloven
§ 6-3. Miljørettet helsevern og øvrig folkehelsearbeid er etter
kommunehelsetjenesteloven en del av kommunens helsetjeneste, tannhelsetjeneste
er en del av fylkeskommunens helsetjeneste.
Departementet forutsetter at det fortsatt er
behov for tilsyn med kommunenes ansvar for folkehelsearbeid.
Departementet foreslår at fylkesmannen tillegges
ansvaret for å føre tilsyn med kommunens og fylkeskommunens folkehelsearbeid.
Departementet foreslår ingen endringer i ansvar for
overordnet tilsyn, dvs. at Helsetilsynet, med utgangspunkt i den
arbeidsdelingen som også gjelder for helseområdet for øvrig, fortsatt
bør ha ansvar for overordnet tilsyn også med folkehelsearbeidet
i landet og for å påse at kommunenes folkehelseoppgaver drives i
samsvar med lov og forskrift.
Lovforslaget er en videreføring av kommunens ansvar
for å fremme helse og forebygge sykdom, men med økt krav til systematikk,
kunnskapsbaserte tiltak, prioritering og integrering av folkehelsehensyn
i kommunens øvrige aktiviteter. Videre er dagens krav til å ha oversikt
over faktorer som direkte eller indirekte kan virke inn på helsen,
presisert. Departementet forutsetter at økt krav til systematikk
ikke medfører vesentlige økonomiske konsekvenser, men at en presisering
av krav til oversikt vil kunne være å anse som en skjerpelse av
kravet. Når det gjelder presisering av krav til oversikter samt
større krav til koordinering ved tverrsektorielt arbeid, er dette forutsatt
kompensert gjennom at kommunene i forbindelse med samhandlingsreformen
ble styrket med 230 mill. kroner i frie inntekter fra 2010.
Nasjonalt folkehelseinstitutt samarbeider blant annet
med Helsedirektoratet om å bygge opp et system for å legge til rette
for at kommunene får data. Folkehelseinstituttet er i 2011 styrket
med 4 mill. kroner til dette arbeidet. Helsedirektoratet ble i 2010
styrket med 6 mill. kroner for å understøtte kommunens bruk av de
230 mill. kroner som ble tildelt kommunene i 2010.
Basert på departementets anslag vil kostnader ved
en koordinator i alle landets kommuner beløpe seg til ca. 175 mill.
kroner.
Den statlige faglige støtten til kommunenes
og fylkeskommunenes folkehelsearbeid skal styrkes. Innenfor rammen
av forslaget til ny folkehelselov vil statlige helsemyndigheter
utarbeide veiledere og standarder for godt folkehelsearbeid. Staten
vil i samarbeid med kommunesektoren og KS bidra til å videreutvikle
kompetansehevende tiltak for politikere og forvaltning i kommunene,
samt bidra til å videreutvikle relevante folkehelseutdanninger.
Det framholdes at lovforslaget innebærer en
videreføring av de oppgaver fylkeskommunene har i dag etter lov
om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet, og at det derfor
ikke har vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser for
fylkeskommunene.
Det framholdes at lovforslaget ikke vil innebære vesentlige
økonomiske konsekvenser for statlige myndigheter.