Forslagsstillerne fremmer i dokumentet følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige
forslag for å igangsette arbeidet med å avvikle fylkeskommunen som
selvstendig folkevalgt forvaltningsnivå, slik at fylkestingsvalget
i 2011 blir det aller siste.»
I representantforslaget redegjøres det nærmere for
bakgrunnen for og utviklingen av fylkeskommunene fram til og med
den største oppgaveforflytningen fant sted i 2002, da spesialisthelsetjenesten
ble overtatt av staten gjennom de nyopprettede helseforetakene.
Det vises i dokumentet videre til at ettersom
den mye debatterte regionreformen ble vedtatt i 2008 som et forsøk
på å rettferdiggjøre fylkeskommunenes eksistensberettigelse, har
80 pst. av riksveiene, med dertil hørende fergestrekninger, blitt overlatt
til fylkeskommunene. I tillegg er 49 pst. av eierskapet i Innovasjon
Norge blitt overført til fylkeskommunene.
Forslagsstillerne er av den oppfatning at regionreformen
ble en svært så amputert utgave av en reform hvis vyer var å redusere
de fortsatt eksisterende 19 fylkeskommunene til mellom seks og åtte
regioner. Det fylkeskommunale byråkratiet har økt i omfang som følge
av reformen.
Fylkeskommunens oppgaver er anlegg og vedlikehold
av fylkesveier, planlegging av og støtte til kollektivtrafikk, videregående
opplæring, folkehelse, tannpleie, kulturminnevern, kulturarbeid,
regional utvikling og arealforvaltning. Disse offentlige oppgavene
er i stor grad viktige for landets innbyggere, men forslagsstillerne
kan ikke se at en overgang fra et trenivåsystem til et tonivåsystem
(stat og kommune) skulle forringe arbeidet på disse områdene.
I dokumentet redegjøres nærmere for de ulike oppgavene.
Forslagsstillerne mener at man i forlengelsen
av å avvikle fylkeskommunen som selvstendig folkevalgt forvaltningsnivå
også bør gjennomgå kommunestrukturen. Forslagsstillerne ønsker at mer
makt desentraliseres og at oppgaver løses så nær innbyggerne som
mulig. Ettersom landets kommuner er svært forskjellige både når
det gjelder befolkningsstørrelse, demografisk sammensetning og geografisk
utbredelse, medfører dette at man i større grad må legge til rette
for kommunesammenslåinger, og utvikle og forbedre de ordninger som
i dag finnes tilgjengelig for eventuelle interessenter. Forslagsstillerne
legger vekt på at kommunesammenslåinger skal være frivillige, og
at innbyggerne har siste ordet i saken gjennom folkeavstemninger.
Dette forutsetter vesentlig styrking av incentiver som gjør det økonomisk
attraktivt å gjennomføre kommunesammenslåinger.
Forslagsstillerne viser til at den mye omtalte
regionreformen, som ble behandlet i forbindelse med fremleggelsen
av St.meld. nr. 12 (2006–2007), ikke førte til en hensiktsmessig
endring i oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene. Forslagsstillerne
er klar over at en overgang fra et trenivåsystem til et tonivåsystem
i offentlig forvaltning er en krevende oppgave med store samfunnsmessige,
juridiske, økonomiske og politiske endringer. Forslagsstillerne
vil samtidig peke på at en slik overgang kan ha en lang rekke positive
effekter, og at det vil frigjøres betydelige økonomiske ressurser
som kan brukes for å styrke primærkommunene, som er de viktigste
velferdsprodusentene og som folk i det daglige har et nærere forhold
til enn fylkeskommunen.
Det vises for øvrig til dokumentet for nærmere beskrivelse
av forslaget.