Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en helhetlig gjennomgang av systemet for avskrivningssatser
i tråd med den teknologiske utviklingen som har funnet sted de siste
10–15 årene.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en sak der man analyserer risikotillegg og rentefastsettelse
for kraftverk som grunnlag for en mer transparent, langsiktig fastsettelse
av kapitaliseringsrenten enn i dag.
Forslag 3
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 16-10 andre ledd første punktum skal lyde:
Skattefradrag for boligsparing gis med 28 prosent
av innbetalt sparebeløp.
§ 16-10 tredje ledd skal lyde:
Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 25 000 kroner
pr. inntektsår. Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan ikke
overstige 300 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges
samlede formue og inntekt, gjelder beløpsgrensen i dette ledd for
hver av dem. Sparebeløp fra barn som lignes under ett med foreldrene,
jf. § 2-14, kommer bare til fradrag i skatt på inntekt som lignes
særskilt.
II
Endringene under I trer i kraft med virkning
fra og med inntektsåret 2012.
Forslag 4
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 6-50 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf
med til sammen 25 000 kroner årlig.
II
Endringsloven trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2012.
Forslag 5
I
I lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning
gjøres følgende endring:
§ 1-3 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Samlet årlig innbetaling av innskudd, premie
og vederlag for administrasjon av pensjonsavtalen, herunder vederlag
for forvaltning av årets innskudd og premie, kan for hver person
ikke overstige 40 000 kroner.
II
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 6-47 første ledd bokstav c annet punktum skal lyde:
Samlet fradrag kan ikke overstige 40 000 kroner.
III
Endringen under I trer i kraft med virkning
fra og med 1. januar 2012.
Endringen under II trer i kraft med virkning
fra og med inntektsåret 2012.
Forslag 6
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endring:
§ 23-2 åttende ledd annet punktum skal lyde:
Fritaket etter første punktum gjelder bare dersom
institusjonens eller organisasjonens totale lønnsutgifter er opp
til 500 000 kroner, og bare for lønnsutbetalinger opp til 50 000
kroner pr. ansatt.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2012.
Forslag 7
I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endringer:
§ 6-3 annet ledd skal lyde:
Fritaket gjelder tilsvarende for bøker omsatt
som elektroniske tjenester.
Nåværende annet til fjerde ledd blir tredje
til femte ledd.
II
Endringsloven trer i kraft 1. januar 2012.
Forslag 8
I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endringer:
§ 6-6 første ledd skal lyde:
§ 6-6 Kjøretøy mv.
(1) Omsetning og utleie i yrkesmessig utleievirksomhet,
herunder leasing av kjøretøy som bare bruker elektrisitet til fremdrift,
er fritatt for merverdiavgift. Fritaket gjelder bare kjøretøy som
omfattes av Stortingets vedtak om engangsavgift § 5 første ledd
bokstav i og som er registreringspliktige etter vegtrafikkloven.
§ 6-6 nytt annet ledd skal lyde:
(2) Omsetning av batterier til kjøretøy som
nevnt i første ledd, er fritatt for merverdiavgift.
Någjeldende annet ledd blir nytt tredje ledd.
II
Endringsloven trer i kraft 1. januar 2012.
Forslag 9
I
I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv
og visse gaver gjøres følgende endring:
§ 4 femte ledd skal lyde:
Arv og gave som nevnt i § 2 første ledd bokstav b)
og § 2 annet ledd, til juridisk person med allmennyttig formål er
unntatt fra avgiftsplikt. Det samme gjelder arv etter arveloven
§ 46. Utdeling av midler fra institusjon eller organisasjon som har
mottatt avgiftsfri arv eller gave etter reglene i dette ledd til
noen som er fortrinnsberettiget på grunn av slektskap, regnes som
arv eller gave direkte fra giveren eller arvelateren. Avgiftsfrihet
etter dette ledd gis ikke hvis giver eller arvelater har gitt bestemmelse
om bruk av arve- eller gavemidlene som ikke faller inn under et
allmennyttig formål. Departementet kan i forskrift gi regler til
utfylling og gjennomføring av reglene i dette ledd, herunder gi
regler om krav til vedtekter, regnskap og revisjon.
II
Endringsloven trer i kraft straks. Endringen
av § 4 gjelder likevel med virkning for arv og gave hvor rådigheten,
jf. arveavgiftsloven §§ 9 og 10, går over 1. januar 2012 eller senere.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti:
Forslag 10
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 18-3 tiende ledd skal lyde:
Av produksjon i kraftverk med generatorer som i
inntektsåret har en samlet påstemplet merkeytelse under 10 000 kVA,
fastsettes ikke grunnrenteinntekt.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2012.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre:
Forslag 11
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 2-30 tredje ledd skal lyde:
(3) Forskningsinstitutt som mottar basisbevilgning
fra staten, jf. Retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter,
er fritatt for skatteplikt for formue i og inntekt fra instituttets forskningsaktiviteter.
Fritaket for formuesskatt omfatter eiendeler som hovedsakelig benyttes
i instituttets forskningsaktiviteter. Et beløp som svarer til det
samlede fritatte skattebeløpet etter foregående punktum skal overføres
fra forskningsinstituttets økonomiske aktiviteter til instituttets
ikke-økonomiske aktiviteter.
Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2012.
Forslag 12
I
Lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse
gaver oppheves.
II
Denne loven trer i kraft straks og med virkning for
arv og gave hvor rådigheten, jf. andre til sjette ledd, anses ervervet
av arve- og gavemottaker 1. januar 2012 eller senere.
Hvis ikke annet følger av arvelaters eller givers bestemmelse
eller av reglene i femte og sjette ledd, ansees rådigheten ervervet
slik:
a. Over arvemidler
som ikke har vært under offentlig skifte: ved arvelaters død.
b. Over midler som har vært behandlet
av tingretten: når de utloddes eller utleveres uten utlodning eller
boet tilbakeleveres, med mindre et høyere avgiftsgrunnlag har vært
lagt til grunn ved tidligere avgiftsfastsettelse, jfr. bokstav a,
og fristen for å påklage den tidligere verdsettelse er utløpet ved
åpningen av offentlig skifte, jfr. §§ 35 og 37.
c. Over forsvunnet persons midler som
ikke undergis offentlig skifte: når dødsformodningsdagen er endelig
fastsatt i henhold til lov om forsvunne personer m.v. av 23. mars
1961 § 8, jfr. samme lovs §§ 1 og 12.
d. Over gavemidler: når gaven i henhold
til § 2, tredje ledd, ansees ytet.
Bestemmelsene under a–d foran medfører ikke at
rådigheten ansees ervervet så lenge gjenlevende ektefelle beholder
midlene i uskiftet bo i henhold til lov, testament eller samtykke
fra førstavdødes arvinger.
Ved fastsettelsen av tiden for rådighetservervet sees
det bort fra arvelaters eller givers bestemmelse om at midlene skal
behandles som umyndiges midler eller være undergitt lignende rådighetsinnskrenkning.
Rådigheten over midler som består i inntektsnytelse
(livrente, løpende kapitalavkastning, bruksrett, grunnavgift m.v.)
ansees i sin helhet å være ervervet ved første termins forfall eller
ved bruksrettens inntreden. Når det er forbundet med særlige vansker
å fastsette kapitalverdien av inntektsnytelsen, og når avgiftsmyndigheten finner
det hensiktsmessig av andre grunner, kan rådigheten ansees ervervet
etterskuddsvis for hvert enkelt års verdi av inntektsnytelsen.
Ved erverv av livsforsikringspoliser som ikke kan
kreves gjenkjøpt, og av andre midler hvis vesentlige verdi er avhengig
av en betingelse, ansees rådigheten over midlene ikke ervervet før betingelsen
er inntrådt. Rådigheten over livsforsikringspoliser som ikke kan
kreves gjenkjøpt, ansees heller ikke å være ervervet, så lenge det
er uvisst hvilken form eller størrelse selskapets ytelser vil få.
Forslag 13
I
I lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m.
gjøres følgende endringer:
§ 13 overskriften skal lyde:
Fortrinnsrett til ny stilling
§ 13 nr. 6 oppheves.
Nåværende § 13 nr. 7 blir § 13 nr. 6.
II
Ved ikrafttredelse av I gjelder følgende overgangsregler:
1. Den som ved lovendringens
ikrafttredelse har rett til ventelønn, beholder retten til ventelønn
etter de regler som gjelder på tidspunktet for lovendringen.
2. For arbeidstakere i virksomheter som
ved særlig lovgivning er gitt rettigheter etter § 13 nr. 6, kan
det i henhold til den enkelte bestemmelse i slik særlig lovgivning
tilstås ventelønn også etter opphevelse av § 13 nr. 6.
3. Departementet kan bestemme at arbeidstakere i
navngitte statlige virksomheter kan tilstås ventelønn etter opphevelse
av § 13 nr. 6, likevel ikke slik at ventelønn tilstås for ansatte
med fratredelse senere enn ett år etter endringslovens ikrafttredelse.
4. Tilståelse av ventelønn etter annet
og tredje ledd kan bare skje dersom vilkårene i § 13 nr. 6 er oppfylt.
5. Nærmere regler om ventelønn etter denne bestemmelse
kan fastsettes av Kongen i forskrift.
III
I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse
gjøres følgende endringer:
§ 20 første ledd bokstav f oppheves.
Nåværende bokstav g blir bokstav f.
§ 24 tredje ledd oppheves.
§ 27 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Bestemmelsen i dette ledd gjelder også permittert
medlem.
IV
Ved ikrafttredelse av III gjelder følgende overgangsregler:
1. Medlemmer i Statens
Pensjonskasse som ved opphevelse av § 24 tredje ledd har rett til
vartpenger etter denne bestemmelsen, kan motta vartpenger etter
de regler som gjelder ved opphevelsen.
2. § 20 første ledd bokstav f skal fortsatt
gjelde for dem som har ventelønn etter den tidligere bestemmelsen
i lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6
og for dem som har vartpenger etter den tidligere bestemmelsen i
24 tredje ledd også etter disse bestemmelsenes opphevelse.
V
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra 1. januar 2012.
Endringene under III trer i kraft straks med virkning
fra 1. januar 2012.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 14
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
Ny § 6-52 skal lyde:
(1) Det gis fradrag for kostnader til vedlikehold av
fredede bygg utenfor virksomhet.
(2) Departementet kan gi forskrift til utfylling
og gjennomføring av denne paragraf.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2012.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre:
Forslag 15
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endring:
§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:
Det skal ikke betales avgift når inntekten er
inntil 49 600 kroner. Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 pst. av
den del av inntekten som overstiger 49 600 kroner.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2012.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti:
Forslag 16
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 6-50 andre ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Trossamfunn som mottar offentlig støtte etter lov
13. juni 1969 nr. 25 om trudomssamfunn og ymist anna og livssynssamfunn
som mottar offentlig støtte etter lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott
til livssynssamfunn, som ikke omfattes av første og annet punktum,
må være tilknyttet og registrere gavene i en registreringsenhet.
§ 6-50 syvende ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrift til utfylling
og gjennomføring av denne paragraf, og kan herunder gi regler om
krav til vedtekter, regnskap, revisjon, registrering i Enhetsregisteret, maskinell
innberetning, forhåndsgodkjenning og særlige krav til utenlandske
selskaper, sammenslutninger og stiftelser, herunder registrering
i offentlig register i hjemstaten, nærmere regulering av stiftelser
med sete innenfor EØS-området, krav til dokumentasjon, utstedelse
av kvittering for mottatt gave, nærmere regulering av innberetning
og særlig krav til registreringsenhet for gaver til organisasjoner
som nevnt i annet ledd tredje punktum, herunder særlige krav til organisasjoner
nevnt i annet ledd tredje punktum.
II
Endringsloven trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2012.
Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre:
Forslag 17
Stortinget ber regjeringen sørge for at kommunene
ikke gis anledning til retaksering av næringsvirksomhet som grunnlag
for eiendomsbeskatning før det er avklart om regjeringen vil foreslå
endringer i dagens regelverk.
Forslag 18
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 16-40 annet ledd bokstav a og b skal lyde:
(2) Følgende kostnader gir grunnlag for fradrag, dersom
de også er fradragsberettiget etter kapittel 6:
a. Skattyters
kostnader til egenutført forsknings- og utviklingsprosjekt, begrenset
til 8 mill. kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent av Norges
forskningsråd.
b. Skattyters kostnader til forsknings-
og utvik-lingsprosjekt utført av forskningsinstitusjoner godkjent
av Norges forskningsråd, begrenset til 12 mill. kroner i inntektsåret.
Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunnlag
etter bokstav a og b skal ikke overstige 12 mill. kroner i inntektsåret.
§ 16-40 annet ledd ny bokstav c skal lyde:
Kostnadsrammene i bokstav a og b skal oppreguleres
årlig i henhold til konsumprisindeksen.
II
Endringene under I trer i kraft straks og med virkning
fra og med inntektsåret 2012.
Forslag 19
I
I lov om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.
(lønnsgarantiloven) gjøres følgende endringer:
§ 1 tredje ledd nytt tredje og fjerde punktum
skal lyde:
Krav på lønn som er forfalt de siste 12 måneder før
fristdagen er likevel, med samme beløpsbegrensning, dekningsberettiget
over lønnsgarantien. Arbeidstaker kan få dekning for krav som har
forfalt tidligere dersom det er tatt rettslige skritt for å få fastslått
kravets eksistens.
§ 1 tredje ledd nytt femte punktum skal lyde:
Det gis kun dekning for feriepenger som er opptjent
i samme år som fristdagen og det foregående år.
§ 1 tredje ledd nytt sjette punktum skal lyde:
Det gis kun dekning for krav i samme måned som
konkursåpningen og den påfølgende måned. Fristen gjelder fra konkursdato.
§ 1 tredje ledd nytt syvende punktum skal lyde:
Renter inntil fristdagen og inndrivelsesomkostninger
som relaterer seg til krav som er berettiget lønnsgaranti etter
denne bestemmelses annet til tredje punktum er dekningsberettiget
over lønnsgarantien.
II
I lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett
(dekningsloven) skal § 9-3 første ledd nr. 1 annet ledd nytt fjerde
punktum lyde:
Når staten har dekket krav på vederlag etter lønnsgarantiloven
§ 1 tredje ledd, tredje og fjerde punktum, har statens regresskrav
mot boet fortrinnsrett.
III
Endringene under I og II trer i kraft straks
med virkning fra og med inntektsåret 2012.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 20
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av inntekt
og formue (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 6-32 første ledd bokstav a skal lyde:
a. Minstefradrag
i lønnsinntekt, jf. skatteloven § 6-31 første ledd bokstav a, c,
d og annet ledd, gis med 45 pst. av summen av slik inntekt. Tilsvarende
gjelder for minstefradrag i arbeidsavklaringspenger.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2012.
Forslag 21
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 6-20 oppheves.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning
fra og med inntektsåret 2012.
Forslag 22
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av inntekt
og formue (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 6-32 første ledd bokstav b skal lyde:
b. Minstefradrag
i pensjonsinntekt fra alderspensjon, jf. § 6-31 første ledd bokstav
b, gis med 30 prosent av summen av slik inntekt. Minstefradrag i
annen pensjonsinntekt, jf. § 6-31 første ledd bokstav b, gis med
26 prosent av summen av slik inntekt.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2012.
Forslag 23
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 14-43 første ledd bokstav d skal lyde:
d. personbiler,
traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar, mv. – 25 prosent
II
Endringen under I trer i kraft fra 1. januar
2012.
Forslag 24
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
Skatteloven § 5-14 første ledd bokstav a andre punktum
skal lyde:
Den skattefrie fordelen kan likevel ikke overstige
15 000 kroner pr. inntektsår.
Skatteloven § 14-3 første ledd nytt tredje punktum
skal lyde:
Fordel ved ansattes erverv av aksje i arbeidsgiverselskapet
til underkurs tas til inntekt i det året den ansatte realiserer
aksjen, og settes til verdien av fordelen på tidspunktet for den
ansattes erverv av aksjen.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2012.
Forslag 25
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endringer:
§ 23-2 nytt tiende ledd skal lyde:
For lønnet arbeid som lærling som det ytes tilskudd
for etter forskrift til opplæringslova 23. juni 2006 § 11-4, skal
det ikke betales arbeidsgiveravgift som ellers følger av gjeldende
regler og satser, når lærlingen tiltrer 1. januar 2012 eller senere.
Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte
til fjortende ledd.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
for lønn mv. som opptjenes fra og med 1. januar 2012.
Forslag fra Høyre og Venstre:
Forslag 26
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 6-20 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Fradrag kan samlet gis med inntil 1 800 kroner eller
med en forholdsmessig del av dette beløpet når fradragsberettiget
kontingent er betalt for bare en del av året.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2012.
Forslag 27
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
Deloverskrift til § 16-2 skal lyde:
Fradrag i skatt for arbeidstakere fra 62 til
67 år
§ 16-2 skal lyde:
§ 16-2 Skattefradrag for arbeidstakere fra 62
til 67 år
Skattyter med inntekt som er skattepliktig etter § 5-10,
gis fradrag i inntektsskatt og trygdeavgift på 6 000 kroner fra
og med det inntektsåret vedkommende fyller 62 år og til og med det
inntektsåret vedkommende fyller 66 år. Fradrag etter første punktum
gis bare dersom skattyter ikke mottar pensjon som skattlegges som
personinntekt etter § 12-2.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2012.
Forslag fra Høyre:
Forslag 28
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 6-32 første ledd bokstav a første punktum
skal lyde:
Minstefradrag i lønnsinntekt, jf. skatteloven
§ 6-31 første ledd bokstav a, c, d og annet ledd, gis med 40 prosent
av summen av slik inntekt.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2012.
Forslag 29
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 6-83 oppheves.
II
Endringene under I trer i kraft fra og med inntektsåret
2015.
Departementet kan i forskrift gi regler om begrensning
av fradragsretten i skatteloven § 6-83 for inntektsårene 2012 til
2014.
Forslag 30
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endringer:
§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:
Det skal ikke betales avgift når inntekten er
inntil 41 200 kroner. Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 pst. av
den del av inntekten som overstiger 41 200 kroner.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2012.
Forslag 31
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 5-14 første ledd bokstav a skal lyde:
a) Fordelen
settes til differansen mellom den verdien som kan oppnås ved reelt
salg av aksjen, redusert med 20 pst., og det den ansatte betaler for
aksjen. Den skattefrie fordelen kan likevel ikke overstige 10 000
kroner pr. inntektsår.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning
fra og med inntektsåret 2012.
Forslag 32
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 14-43 tredje ledd skal lyde:
(3) Driftsmiddel som nevnt i saldogruppe d kan i
ervervsåret, i tillegg til avskrivning etter første ledd, avskrives
med inntil 10 pst. av kostpris. Tilsvarende gjelder påkostning på
driftsmiddel i saldogruppe d foretatt i 2012, jf. § 14-40 tredje ledd.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning for
inntektsåret 2012.
Forslag 33
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 4-10 annet ledd annet punktum skal lyde:
Prosentandelen er 20 for primærbolig og 40 for sekundærbolig.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2012.
Forslag 34
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 16-1 tredje ledd tredje punktum skal lyde:
Fradraget nedtrappes med 15,3 prosent av pensjonsinntekt
som overstiger beløpsgrensen i trinn 1, og med 3 prosent av pensjonsinntekt
som overstiger beløpsgrensen i trinn 2.
II
Endringsloven trer i krafts straks med virkning fra
og med inntektsåret 2012.
Forslag 35
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 6-25 skal lyde:
§ 6-25 Kostnader til forskning og utvikling
Kostnader til forskning og utvikling skal fradragsføres
etter bestemmelsen i skatteloven § 14 -2 annet ledd.
II
Endringen under 1 trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2012.
Forslag 36
I
I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og
den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) gjøres følgende endring:
§ 13-5 oppheves.
II
I lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar
med rett til statstilskot (privatskolelova) gjøres følgende endring:
§ 7-1c oppheves.
III
Endringene under I og II trer i kraft med virkning fra
1. januar 2012.
IV
Stortinget ber regjeringen oppheve § 18-2 i
forskrift til opplæringsloven og § 7B-1 i forskrift til privatskoleloven.
Forslag 37
I
I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og
den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) gjøres følgende endring:
§ 13-7a, første ledd, endres til
Kommunen skal ha eit tilbod om leksehjelp for elevar
på 8.–10. årstrinn eller på 5.–7. årstrinn.
II
I lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar
med rett til statstilskot (privatskolelova) gjøres følgende endring:
§ 7-1e, første ledd, endres til
Skolen skal ha eit tilbod om leksehjelp for
elevar på 8.–10. årstrinn eller på 5.–7. årstrinn.
III
Endringene under I og II trer i kraft med virkning fra
1. juli 2012.
IV
Stortinget ber regjeringen endre § 1A-1 i forskrift
til opplæringsloven og § 2B-1 i forskrift til privatskoleloven slik
at leksehjelp for 1.–4. årstrinn trappes ned fra 8 til 4 timer fra
1. januar 2012 og avvikles fra 1. juli 2012, og leksehjelp for 8.–10.
årstrinn ev. 5.–7. årstrinn innføres fra 1. juli 2012 med om lag
4 uketimer.
Forslag fra Kristelig Folkeparti og Venstre:
Forslag 38
I
I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og
den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) gjøres følgende endring:
§ 13-5 oppheves.
II
I lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar
med rett til statstilskot (privatskolelova) gjøres følgende endring:
§ 7-1c oppheves.
III
Endringene under I og II trer i kraft med virkning fra
1. august 2012.
IV
Stortinget ber regjeringen oppheve § 18-2 i
forskrift til opplæringsloven og § 7B-1 i forskrift til privatskoleloven.
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 39
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av inntekt
og formue (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 6-32 første ledd bokstav a skal lyde:
a. Minstefradrag
i lønnsinntekt, jf. skatteloven § 6-31 første ledd bokstav a, c,
d og annet ledd, gis med 39 pst. av summen av slik inntekt. Tilsvarende
gjelder for minstefradrag i arbeidsavklaringspenger.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2012.
Forslag 40
Stortinget ber regjeringen vurdere å fjerne
maksimumsgrensen for eiendomsskatt fra kraftsektoren i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett for 2012.
Forslag 41
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
Ny § 16-1 skal lyde:
§ 16-1 Skattefradrag for arbeidstakere fra 62
til 67 år
Personlig skattyter med inntekt som er skattepliktig
etter § 5-10 gis fradrag i inntektsskatt og trygdeavgift på 3 000
kroner fra og med det inntektsåret vedkommende fyller 62 år og til
og med det inntektsåret vedkommende fyller 66 år. Fradrag etter
første punktum gis bare dersom skattyter ikke mottar pensjon eller
løpende ytelser fra folketrygden som skattlegges som personinntekt
etter § 12-2.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2012.
Forslag 42
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 5-13 skal lyde:
§ 5-13 Særlig om privat bruk av arbeidsgivers
bil
(1) Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers
bil fastsettes til 30 pst. av bilens listepris som ny, inntil et
beløp fastsatt av departementet i forskrift, og 20 pst. av overskytende
listepris. For biler eldre enn 3 år pr. 1. januar i inntektsåret, regnes
det bare med 75 pst. av bilens listepris. Vederlag for bruk av arbeidsgivers
bil påvirker ikke fordelsfastsettelsen. Tilsvarende gjelder for når
arbeidstaker selv dekker bilkostnader. Fordel ved privat bruk av
arbeidsgivers nullutslippsbil settes til null kroner.
(2) Departementet kan gi forskrift til utfylling
og gjennomføring av første ledd. Herunder kan det gis forskrift
om særregler for biler med særlig omfattende yrkeskjøring.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2012.
III
Stortinget ber regjeringen fastsette en endringsforskrift
til forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring
mv. av skatteloven 26. mars 1999 nr. 14, herunder en eventuell presisering
av hva som regnes som nullutslippsbil.
Forslag 43
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endringer:
§ 23-2 nytt tiende ledd skal lyde:
For lønnet arbeid som lærling som det ytes tilskudd
for etter forskrift til opplæringslova 23. juni 2006 § 11-4, skal
det betales halvparten av den arbeidsgiveravgift som ellers følger
av gjeldende regler og satser, når lærlingen tiltrer 1. januar 2012
eller senere.
Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte
til fjortende ledd.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
for lønn mv. som opptjenes fra og med 1. januar 2012.
Forslag 44
I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endringer:
§ 5-2 skal lyde:
(1) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert
sats ved omsetning, uttak og innførsel av næringsmidler. Det skal
likevel beregnes merverdiavgift med alminnelig sats for næringsmidler
som omsettes som en del av en serveringstjeneste. Det samme gjelder
ved omsetning, uttak og innførsel av sukkerholdige drikkevarer og
brus med søtstoff.
(2) Som næringsmiddel anses enhver mat- eller drikkevare
og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker.
(3) Som næringsmiddel anses ikke fersk frukt
og grønnsaker, legemidler, tobakkvarer, alkoholholdige drikkevarer
og vann fra vannverk.
(4) Departementet kan gi forskrift om hva som menes
med næringsmidler, serveringstjenester, sukkerholdige drikkevarer
og brus med søtstoff og omsetning av næringsmidler.
Ny § 5-12 skal lyde:
§ 5-12 Fersk frukt og grønnsaker
(1) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert
sats ved omsetning, uttak og innførsel av fersk frukt og grønnsaker.
(2) Departementet kan gi forskrift om hva som menes
med fersk frukt og grønnsaker.
II
Endringsloven trer i kraft 1. juli 2012.
Forslag 45
I
I lov 17. juni 2005 nr.67 om betaling og innkreving
av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) gjøres følgende
endringer:
§ 10-33 Betalingsutsettelse og bortfall av arveavgift
ved arv og gave av næringsvirksomhet skal lyde:
(1) Ved arv og gave av eiendeler og rettigheter
i enkeltpersonforetak og andel eller aksje i selskap omfattet av
arveavgiftsloven § 11 A som oppfyller vilkårene i annet ledd, kan
arvingen eller gavemottakeren kreve at betaling av beregnet arveavgift
skal utsettes i inntil 10 år etter rådighetservervet. Dersom det
ikke inntrer omstendigheter som bringer betalingsutsettelsen til
opphør etter bestemmelsen i femte ledd, skal beregnet arveavgift
reduseres med en tidel for hvert år som er påløpt etter rådighetservervet.
(2) Bestemmelsen i første ledd gjelder når følgende
vilkår er oppfylt:
a) Enkeltpersonforetaket
eller selskapet må oppfylle kravene som stilles til små foretak
etter regnskapsloven § 1-6 i det siste årsregnskap før rådighetsåret;
og
b) overdrageren eller dennes ektefelle
eller samboer (som definert i arveavgiftsloven § 47 A) må umiddelbart
før overdragelsen eie direkte eller indirekte minst 25 pst. av aksjene
eller andelene i selskapet. Ved avgjørelsen av om dette vilkår er oppfylt,
skal man også regne med andeler og aksjer som er eid av overdragers
ektefelle eller samboer og arvinger omfattet av arveloven §§ 1 til
3, når disse tidligere var eid av arvelateren eller giveren eller
dennes ektefelle eller samboer.
(3) Bestemmelsen i første ledd gjelder for enkeltpersonforetak
bare verdier som er knyttet til virksomheten eller virksomhetene
i foretaket. Verdien av børsnoterte aksjer, herunder aksjer notert
på SMB-listen, derivater og aksjer og andeler omfattet av arveavgiftsloven
§ 11 A skal ikke regnes som verdier knyttet til virksomhet i enkeltpersonforetak.
Ved overføring av aksjer eller andeler som omfattes av arveavgiftsloven § 11 A
legges verdien etter arveavgiftsloven § 11 A til grunn.
(4) Hvor arvingen eller gavemottakeren også mottar
verdier som ikke faller inn under reglene i første til tredje ledd,
skal betalingsutsettelsen gjelde for den del av beregnet arveavgift
som etter en forholdsmessig fordeling faller på de nettoverdier
som omfattes av første til tredje ledd. Nettoverdiene som omfattes
av reglene i første til tredje ledd, og andre nettoverdier beregnes ved
at arvingens eller gavemottakerens andel av fradrag etter arveavgiftsloven
§ 15, jf. § 16, som klart knytter seg til en bestemt eiendel, trekkes fra
i denne. Fradrag som ikke klart knytter seg til en bestemt eiendel,
trekkes fra forholdsmessig etter forholdet mellom bruttoverdiene
som faller inn under første til tredje ledd og bruttoverdiene som
faller utenfor. Ved overføring av enkeltpersonforetak hvor det drives
flere atskilte virksomheter, skal den del av beregnet arveavgift som
faller inn under betalingsutsettelsen, fordeles på virksomhetene
etter forholdet mellom nettoverdiene knyttet til virksomhetene.
Overføres aksjer eller andeler i flere selskaper, skal arveavgiften
knyttet til aksjene eller andelene fordeles mellom selskapene forholdsmessig
etter nettoverdiene knyttet til aksjene eller andelene.
(5) Betalingsutsettelsen etter denne paragraf
opphører, og avgiften, med fradrag for samlet årlig reduksjon av
avgiftsbeløpet etter første ledd annet punktum, forfaller til betaling,
tre måneder etter at:
a) arvingen
eller mottakeren dør,
b) arvingen eller mottakeren gir bort eller
realiserer mer enn 50 pst. av de mottatte aksjene, andelene eller
enkeltpersonforetaket, eller
c) virksomheten i selskapet eller enkeltpersonforetaket
i det vesentlige opphører.
Realisasjon anses ikke å foreligge i den utstrekning
fusjon, fisjon eller annen selskapsomdanning kan gjøres med skattemessig
kontinuitet etter reglene i skatteloven og reglene i dette ledd
gjelder tilsvarende for de mottatte vederlagsaksjer eller -andeler.
Overføres enkeltpersonforetak eller aksjene eller andelene i et
selskap ved dødsfall, og en ektefelle eller en arving som selv har
rett til betalingsutsettelse etter denne paragraf, overtar ansvaret
for avdødes avgiftsgjeld, kan vedkommende ektefelle eller arving
overta avdødes rettigheter og plikter etter ordningen.
(6) Avgiftsmyndigheten kan kreve at den avgiftspliktige
stiller sikkerhet for avgiften.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
for arv og gave hvor rådigheten, jf. arveavgiftsloven §§ 9 og 10,
går over 1. januar 2012 eller senere.
Forslag 46
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
m.m. gjøres følgende endringer:
Ny § 8-34 a skal lyde:
Sykepengedekning ved svangerskapsrelatert sykefravær
Dersom en selvstendig næringsdrivende er sykmeldt
på grunn av svangerskapsrelatert sykdom og tilrettelegging eller
omplassering til annet arbeid i virksomheten ikke er mulig, kan
den selvstendig næringsdrivende søke om at trygden yter sykepenger
fra første sykedag med 100 pst. av sykepengegrunnlaget.
§ 9-5 første ledd skal lyde:
Til en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende
som har omsorg for barn, ytes det omsorgspenger dersom han eller
hun er borte fra arbeidet
e) på grunn
av nødvendig tilsyn med og pleie av et sykt barn i hjemmet eller
i helseinstitusjon,
f) fordi den som har det daglige barnetilsynet
er syk,
g) fordi den som har det daglige barnetilsynet
er forhindret fra å ha tilsyn med barnet fordi vedkommende følger
et annet barn til utredning eller til innleggelse i helseinstitusjon,
eller
h) fordi barnet på grunn av sykdom trenger
oppfølging i form av legebesøk mv. selv om barnet ikke er sykt eller
pleietrengende den aktuelle dagen.
§ 9-6 sjuende ledd blir nytt åttende ledd. Sjuende ledd
skal lyde:
Reglene i denne paragrafen gjelder tilsvarende for
selvstendig næringsdrivende, men slik at det ved beregningen av
antall dager med omsorgspenger gjøres fratrekk med ti dager.
§ 9-7 første ledd skal lyde:
For at arbeidstakeren skal få rett til omsorgspenger
fra arbeidsgiveren, må barnets eller barnepasserens sykdom dokumenteres
med egenmelding eller legeerklæring. For at selvstendig næringsdrivende
skal få rett til omsorgspenger, må barnets eller barnepasserens sykdom
dokumenteres med legeerklæring.
§ 9-9 første og annet ledd kal lyde:
Trygden yter omsorgspenger dersom arbeidstakeren
har vært i arbeid eller i en likestilt situasjon (§ 9-2 jf. § 8-2)
i til sammen minst fire uker umiddelbart før fraværet, men ikke
har rett til omsorgspenger fra en arbeidsgiver. Til selvstendig næringsdrivende
yter trygden omsorgspenger.
Omsorgspenger beregnes etter de samme bestemmelsene
som sykepenger fra trygden, se kapittel 8. Til selvstendig næringsdrivende
ytes omsorgspenger med 100 pst. av grunnlaget inntil seks ganger
grunnbeløpet.
§ 9-16 første ledd skal lyde:
Trygden yter pleiepenger og opplæringspenger etter
de samme bestemmelsene som sykepenger fra trygden, se kapittel 8,
men slik at det til selvstendig næringsdrivende gis ytelse med 100
pst. av grunnlaget inntil seks ganger grunnbeløpet. Bestemmelsene
om ventetid i § 8-34 andre ledd, § 8-38 andre ledd og § 8-47 sjette
ledd gjelder likevel ikke.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra 1. januar 2012.
Forslag fra Venstre:
Forslag 47
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av inntekt
og formue (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 15-4 annet ledd skal lyde:
(2) Personfradrag i klasse 2 gis til ektefeller
som lignes under ett for begges samlede formue og inntekt. Personfradrag
i klasse 3 gis til enslig som har omsorg for barn som ikke har fylt
18 år ved utgangen av inntektsåret, eller har eldre barn som vedkommende
virkelig forsørger.
§ 15-5 annet ledd skal lyde:
(2) Fradraget gis ved skatteberegningen med 15 000
kroner i klasse 1 og 30 000 kroner i klasse 2 og 3, men får ikke
virkning ved beregning av trygdeavgift og toppskatt.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2012.
Forslag 48
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av inntekt
og formue (skatteloven) gjøres følgende endring:
Skatteloven § 6-32 første ledd bokstav b skal lyde:
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2012.
Forslag 49
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 6-44 første ledd annet punktum skal lyde:
Fradraget er begrenset til den del av beløpet
som overstiger 15 000 kroner.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2012.
Forslag 50
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 14-43 første ledd bokstav d skal lyde:
d. personbiler,
traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar mv. – 25 prosent.
§ 14-43 nytt tredje ledd skal lyde:
(3) Driftsmiddel omfattet av første ledd som
har påviselig miljø- og klimamessig effekt, kan i ervervsåret, i
tillegg til avskrivning etter første eller annet ledd, avskrives
med inntil 5 pst. av kostpris. Tilsvarende gjelder for påkostning
på driftsmiddel som nevnt, jf. § 14-40 tredje ledd. Departementet
kan gi forskrifter til utfylling og gjennomføring av dette ledd,
herunder om kravet til påviselig miljø- og klimamessig effekt.
II
Endringene under punkt I trer i kraft straks
og med virkning fra og med inntektsåret 2012.
Forslag 51
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 16-40 annet ledd ny bokstav c skal lyde:
c. Skattyters
kostnader til egenutført forsknings- og utviklingsprosjekt vedrørende
klima, miljø eller energieffektivisering begrenset til 10 mill. kroner,
eller 14 mill. kroner for tilsvarende prosjekt utført av forskningsinstitusjon
godkjent av Norges forskningsråd. Prosjektet må være godkjent av
Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunnlag etter denne bestemmelse
skal ikke overstige 14 mill. kroner i inntektsåret.
II
Endringene under I trer i kraft straks og med virkning
fra og med inntektsåret 2012.
Forslag 52
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 5-14 første ledd bokstav a skal lyde:
a) Fordelen
settes til differansen mellom den verdien som kan oppnås ved reelt
salg av aksjen, redusert med 20 pst., og det den ansatte betaler for
aksjen. Den skattefrie fordelen kan likevel ikke overstige 5 000
kroner pr. inntektsår.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning
fra og med inntektsåret 2012.
Forslag 53
I
I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og
inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
Skattebetalingsloven § 10-20 fjerde ledd nytt
annet punktum skal lyde:
Dette gjelder ikke forskuddskatt for personlige skattytere.
II
Endringen under I trer i kraft straks, med virkning
fra og med inntektsåret 2012.
Forslag 54
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 4-12 første, annet og tredje ledd skal lyde:
(1) Børsnotert aksje verdsettes i alminnelighet
til 90 pst. av kursverdien 1. januar i ligningsåret.
(2) Ikke-børsnotert aksje verdsettes til 90
pst. av aksjens forholdsmessige andel av aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets
samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året før ligningsåret
fordelt etter pålydende.
(3) Ikke-børsnotert aksje i utenlandsk selskap verdsettes
til 90 pst. av aksjens antatte salgsverdi 1. januar i ligningsåret.
Aksjen skal verdsettes etter annet ledd når skattyteren krever dette
og kan sannsynliggjøre selskapets skattemessige formuesverdi.
§ 4-12 femte og sjette ledd skal lyde:
(5) Grunnfondsbevis i sparebank, gjensidig for-sikringsselskap,
kreditt- og hypotekforening og selveiende finansieringsforetak verdsettes
til 90 pst. av kursverdien 1. januar i ligningsåret. Er kursen ikke
notert eller kjent, settes verdien til 90 pst. av den antatte salgsverdi.
(6) Andel i aksjefond verdsettes til 90 pst.
av aksjens andelsverdi 1. januar i ligningsåret. Andel i verdipapirfond
som ikke er aksjefond, verdsettes til andelsverdien 1. januar i
ligningsåret. Med aksjefond menes verdipapirfond der minst 50 pst.
av forvaltningskapitalen per 31. desember i inntektsåret og i gjennomsnitt
i løpet av inntektsåret, regnet ved utgangen av hver måned, er plassert
i aksjer og/eller grunnfondsbevis. Likt med et verdipapirfonds direkte plasseringer
i aksjer eller grunnfondsbevis etter foregående punktum regnes indirekte
plasseringer i aksjer eller grunnfondsbevis via verdipapirfondsandeler,
i ett eller flere ledd. Andel i verdipapirfond som forvaltes av
utenlandsk selskap, anses som aksjefondsandel dersom skattyter krever
dette og kan godtgjøre at andelen er omfattet av definisjonen i
tredje og fjerde punktum. Departementet kan gi forskrift om dokumentasjonskrav
etter femte punktum.
§ 4-13 første ledd første punktum skal lyde:
For aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som er
stiftet året før ligningsåret, settes aksjeverdien til 90 pst. av
summen av aksjenes pålydende beløp og overkurs.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2012.
Forslag 55
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
m.m. gjøres følgende endringer:
§ 23-3 annet ledd nr. 1 bokstav a skal lyde:
a) pensjon
i og utenfor arbeidsforhold, med unntak av avtalefestet pensjon
som mottas før skattyter fyller 67 år, føderåd, livrente som er ledd
i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangs- og avløsningsbeløp
for slike ytelser, engangsutbetaling fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven,
engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar
med regler gitt av departementet og støtte etter lov om supplerande
stønad til personar med kort butid i Noreg.
§ 23-3 annet ledd ny nr. 4 skal lyde:
(4) Egen sats for avtalefestet pensjon som mottas før
skattyter fyller 67 år.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
for ytelser utbetalt fra og med 1. januar 2012.
Forslag 56
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endringer:
§ 23-2 nytt tiende ledd skal lyde:
Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift for
lønnet arbeid som lærling som det ytes tilskudd for etter forskrift
til opplæringslova 23. juni 2006 § 11-4, når lærlingen tiltrer 1. januar
2012 eller senere.
Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte
til fjortende ledd.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
for lønn mv. som opptjenes fra og med 1. januar 2012.
Forslag 57
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endringer:
§ 23-2 nytt tiende ledd skal lyde:
For nyetablerte foretak med færre enn fem ansatte,
skal arbeidsgiveravgift svares med 50 pst. av den arbeidsgiveravgift
som ellers følger av gjeldende regler og satser i etableringsåret
og de to påfølgende årene.
Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte
til fjortende ledd.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
for virksomheter som registreres for første gang 1. januar 2012
eller senere.
Forslag 58
I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endringer:
§ 5-2 skal lyde:
(1) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert
sats ved omsetning, uttak og innførsel av næringsmidler. Det skal
likevel beregnes merverdiavgift med alminnelig sats for næringsmidler
som omsettes som en del av en serveringstjeneste. Det samme gjelder
ved omsetning, uttak og innførsel av brus og sterkt sukkerholdige
drikkevarer.
(2) Som næringsmiddel anses enhver mat- eller drikkevare
og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker.
(3) Som næringsmiddel anses ikke legemidler, tobakkvarer,
alkoholholdige drikkevarer og vann fra vannverk.
(4) Departementet kan gi forskrift om hva som menes
med næringsmidler, serveringstjenester, brus og sukkerholdige drikkevarer
og omsetning av næringsmidler.
II
Ny § 6-16 a skal lyde:
§ 6-16 a Frukt og grønnsaker
Omsetning av frukt og grønnsaker er fritatt
for merverdiavgift.
III
§ 7-1 skal lyde:
Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved innførsel
av varer som nevnt i § 3-6 bokstav d, § 3-7 fjerde ledd, § 3-18,
§ § 6-1 til 6-3, § 6-6 første ledd, § 6-15 og § 6-16a.
IV
Endringene under I, II og III trer i kraft 1. juli 2012.
Forslag 59
I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endring:
§ 6-1 nytt annet ledd skal lyde:
Fritaket gjelder tilsvarende for parallellutgaver av
aviser omsatt som tjenester gjennom digitale overføringer.
II
Endringen under I trer i kraft med virkning
fra og med 1. januar 2012.
Forslag 60
I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endring:
§ 15-3 første ledd skal lyde:
(1) Dersom merverdiavgiftspliktig omsetning
og uttak i løpet av et kalenderår ikke overstiger to mill. kroner,
merverdiavgift ikke medregnet, kan skattekontoret samtykke i at
omsetningsoppgave skal leveres en gang i året. Oppgaveterminen er kalenderåret.
II
Endringene under I trer i kraft fra 1. januar
2012.
Forslag 61
I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endringer:
§ 2-1 annet ledd oppheves. Nåværende tredje
til syvende ledd blir andre til sjette ledd.
§ 3-8 skal lyde:
Omsetning av tjenester i form av rett til å
utøve idrettsaktiviteter er unntatt fra loven. Unntaket omfatter
ikke omsetning og utleie av retten til å benytte idrettutøvere fra
andre enn idrettslag mv. hvis idrettstilbud hovedsakelig er basert
på ulønnet innsats.
§ 5-11 oppheves.
Ny § 6-16 b skal lyde:
§ 6-16 b Idrettsarrangementer
Omsetning og formidling av tjenester som gir noen
rett til å overvære idrettsarrangementer, er fritatt for merverdiavgift.
II
Endringene under I trer i kraft fra 1. januar
2012.
Forslag 62
I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)gjøres
følgende endring:
§ 2-1 første ledd annet punktum skal lyde:
For veldedige og allmennyttige institusjoner
og organisasjoner er beløpsgrensen 500 000 kroner.
II
Endringen under I trer i kraft med virkning
fra og med 1. januar 2012.
Forslag 63
I
I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og
den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) gjøres følgende endring:
§ 13-7a oppheves.
II
Endringene under I trer i kraft med virkning
fra 1. august 2012.
Forslag 64
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
m.m. gjøres følgende endringer:
§ 8-34 første ledd skal lyde:
Til en selvstendig næringsdrivende ytes det sykepenger
med 80 pst. av sykepengegrunnlaget, se §§ 8-10 og 8-35.
§ 8-34 nytt tredje ledd skal lyde:
Dersom en selvstendig næringsdrivende er sykmeldt
på grunn av svangerskapsrelatert sykdom, og tilrettelegging eller
omplassering til annet arbeid i virksomheten ikke er mulig, skal
trygden dekke sykepenger med 100 pst. fra første sykmeldingsdag.
Nåværende tredje og fjerde ledd blir fjerde
og femte ledd.
§ 8-36 første ledd skal lyde:
En selvstendig næringsdrivende har rett til sykepenger
med 80 pst. av sykepengegrunnlaget fra 17. sykedag. En selvstendig
næringsdrivende kan mot særskilt premie tegne forsikring som kan
omfatte sykepenger med 100 pst. av sykepengegrunnlaget fra første
sykedag.
§ 9-5 første ledd, innledningen, skal lyde:
Til en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende
som har omsorg for barn, ytes det omsorgspenger dersom han eller
hun er borte fra arbeidet.
§ 9-9 nytt tredje ledd skal lyde:
For selvstendig næringsdrivende yter trygden omsorgspenger
fra første dag med 100 pst. av sykepengegrunnlaget.
§ 9-16 andre ledd skal lyde:
Ytelsene gis med den prosent av sykepengegrunnlaget
som gjelder ved egen sykdom, men selvstendig næringsdrivende vil
ikke få redusert prosent ved egen sykdom. Til arbeidsledige gis ytelsen
etter bestemmelsene i § 8-49 om sykepenger til arbeidsledige.
II
Endringene under I trer i kraft med virkning
fra 1. januar 2012.
Forslag 65
I
I lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon
i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) gjøres følgende endring:
§ 2-3 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Årlig innskudd til ordning som nevnt i første
og annet punktum kan ikke overstige 6 pst. av vedkommende persons
samlede beregnede personinntekt fra næringsvirksomhet, godtgjørelse
til deltaker for arbeidsinnsats i deltakerlignet selskap eller lønn
mellom 1 og 12 G.
II
Endringen under I trer i kraft straks, med virkning
fra og med inntektsåret 2012.
Forslag 66
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
m.m. gjøres følgende endringer:
§ 8-12 første og andre ledd skal lyde:
Når en arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende
eller frilanser har mottatt sykepenger fra trygden i til sammen
228 dager i de siste tre årene, opphører retten til sykepenger fra
trygden. Når andre medlemmer har mottatt sykepenger fra trygden
i til sammen 230 dager i de siste tre årene, opphører retten til
sykepenger fra trygden. Dersom trygden yter sykepenger i de første
16 kalenderdagene eller to ukene, ytes det sykepenger i opptil 240
dager.
Et medlem som har vært helt arbeidsfør i 26
uker etter at vedkommende sist fikk sykepenger fra trygden, får
igjen rett til sykepenger fra trygden i 228, 230 eller 240 sykepengedager.
Ved vurderingen av om medlemmet har vært helt arbeidsfør, ses det
bort fra perioder der vedkommende har mottatt sykepenger i arbeidsgiverperioden
eller fra forsikringen for selvstendig næringsdrivende og frilansere
for de første 16 kalenderdagene.
§ 8-55 bokstav f skal lyde (avhengig av hvilket alternativ
som velges):
Sykepenger fra trygden ytes i opptil 228, 230 eller
240 sykepengedager uten hensyn til bestemmelsene i § 8-12.
§ 11-13 tredje ledd bokstav c skal lyde (avhengig av
hvilket alternativ som velges):
Det kan også gis arbeidsavklaringspenger i inntil seks
måneder til medlem som ikke har opparbeidet seg ny rett til sykepenger
etter kapittel 8 og som
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med 1. januar 2012.