Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tor Bremer, Svein Gjelseth, Anna Ljunggren, Hadia Tajik, Truls Wickholm og lederen Marianne Aasen, fra Fremskrittspartiet, Mette Hanekamhaug, Tord Lien og Bente Thorsen, fra Høyre, Elisabeth Aspaker, Svein Harberg og Henning Warloe, fra Sosialistisk Venstreparti, Aksel Hagen, fra Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til representantforslaget.

Komiteen viser til at det foregår veldig mye godt arbeid ute i den norske kulturskolen. Det er viktig at inngangene til kultur er brede. Derfor er kulturskolen et godt virkemiddel for å nå flest mulig barn og unge.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det er kommunene som har ansvaret for musikk- og kulturskolene. Ettersom midler til kulturskolen er en del av rammeoverføringene til kommunene, er regjeringens viktigste bidrag en solid kommuneøkonomi. Flertallet vil vise til at det i 2010 ble brukt reelt om lag 280 mill. kroner mer på de kommunale musikk- og kulturskolene enn det siste året med direkte overføringer fra staten. Flertallet mener denne utviklingen er et resultat av at regjeringen etter 2005 har styrket kommuneøkonomien med 43 mrd. kroner.

Flertallet viser til at kulturskole er en del av Kulturløftet II. I den sammenheng vises det til svarbrev 14. oktober 2011 fra kunnskapsministeren, der det heter:

«I 2012 ønsker vi samtidig å gjøre noen grep for å innrette midlene enda tydeligere mot formålet om styrket samarbeid mellom kulturskole og grunnskole/SFO. De utfordringene og mulighetene som ligger i et styrket samarbeid mellom kulturskolen, grunnskolen og SFO, samt forslag til hvordan ulike kulturskoleaktiviteter og andre kulturaktiviteter bedre kan legges inn i tilknytning til skoledagen, var da også en sentral del av kulturskoleutvalgets mandat.»

Flertallet mener en styrking av samarbeidet mellom skolen, SFO og kulturskolen er svært positivt. I den sammenheng vil flertallet uttrykke bekymring for den lave andelen barn som deltar i kulturskolen i for eksempel Oslo, der utviklingen synes å være at kun de med sterkest familieøkonomi kan delta i aktiviteter som knyttes til SFO.

Flertallet viser til brevet fra kunnskapsministeren der det heter at:

«Kulturskoleutvalget mente da også at prosjekter der kulturskolerelaterte aktiviteter blir lagt i skole- og SFO-tiden, bør være høyt prioritert for å få tildelt stimuleringsmidler.»

Flertallet vil si seg enig i denne vurderingen for fremtidige prioriteringer.

Flertallet mener at planer for bevilgninger til Kulturskolen utover det som kommer til uttrykk i Kulturløftet II, skal skje i de årlige budsjettene og ser det derfor ikke som nødvendig at det kommer en egen plan for dette området.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til det viktige arbeidet som utføres ved de kommunale musikk- og kulturskolene, og vil samtidig rose forslagsstillernes engasjement for dette tilbudet til barn og unge.

Disse medlemmer registrerer at kunnskapsministeren i brev til komiteen datert 14. oktober 2011 understreker det kommunale ansvaret for dette tilbudet, og at «[r]egjeringens viktigste bidrag er i så måte en solid kommuneøkonomi».

Disse medlemmer registrerer i denne forbindelse bl.a. reaksjonene fra KS på det fremlagte forslaget for neste års statsbudsjett, hvor det fremgår at kommunene fortsatt vil ha svært knappe rammer å arbeide ut fra. Etter disse medlemmers syn er det en betydelig diskrepans mellom det bildet regjeringen tegner av kommuneøkonomien og det bildet kommunene selv gir om samme forhold.

Disse medlemmer har videre merket seg rapporten «Kulturskoleløftet – Kulturskole for alle» fra det departementsoppnevnte Kulturskoleutvalget, hvor det blant annet tas til orde for større statlig medvirkning for utviklingen av musikk- og kulturskolene i Norge, og at Norsk kultureskoleråd har frontet ønsket om en forpliktende opptrappingsplan for statlig støtte til musikk- og kulturskoler.

Disse medlemmer viser til kunnskapsministerens brev til komiteen datert 14. oktober 2011, hvor kunnskapsministeren avviser en slik opptrappingsplan, og videre skriver:

«En øremerking av stimuleringsmidler til drift vil bryte med prinsippet om at midler til drift i dag ligger som del av kommunenes rammetilskudd og at det er opp til kommunene selv å avgjøre hvor mye midler som skal brukes på kulturskolene. Øremerkede driftsmidler vil legge føringer på kommunenes handlefrihet og det vil kunne hindre kommunene i å tilpasse tilbudet etter lokale behov. At kommunene skal få midler til drift av kulturskolene delvis gjennom rammetilskuddet og delvis gjennom øremerkede midler vil videre fremstå som uryddig. (…) En opptrapping av stimuleringsmidler vil være et årlig budsjettspørsmål og ulike tiltak må vurderes på eget grunnlag.»

Disse medlemmer registrerer at det i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2012 ikke finnes noen betydelig økning i bevilgningene til musikk- og kulturskoler – ei heller noen opptrappingsplan frem mot 2014 – og at dette ifølge en pressemelding fra direktøren for Norsk kulturskoleråd innebærer at det er usikkert «om regjeringen i inneværende regjeringsperiode vil nå de mål den har satt seg på kulturskolens vegne».

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre legger til grunn at musikk- og kulturskoler må ta utgangspunkt i lokale forhold og ressurser, og at det ikke er ønskelig å «strømlinjeforme» dette tilbudet i form av mer statlig styring. Selv om musikk- og kulturskolene er et kommunalt ansvar, bør det etter disse medlemmers mening også settes av statlige midler for å kunne stimulere fremveksten og videreutviklingen av slike lokale tilbud.

Gitt at musikk- og kulturskolene primært er et kommunalt ansvar, må regjeringens lovnad om et «kulturskoleløft» etter disse medlemmers mening i realiteten handle om å sette kommunene i stand til å gjennomføre et slikt løft.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kulturløftet II, der det heter at «Det skal gjennomføres et kulturskoleløft slik at alle barn som ønsker det får et kulturskoletilbud av god kvalitet til en rimelig pris».

Dette medlem konstaterer at regjeringen er svært langt unna å nå dette målet. Dette medlem mener det må tas mer aktive grep dersom den negative utviklingen skal snus. Dramatiske budsjettkutt rammer mange kulturskoler svært hardt. Denne utviklingen kan ikke fortsette. For å styrke kulturskolene mener dette medlem at det må utarbeides en forpliktende statlig opptrappingsplan for de kommunale musikk- og kulturskolene for å sikre faglig kvalitet og sosial profil på tilbudet.

Dette medlem mener det er et problem at skolene ikke kan ta inn alle som ønsker det. Det er problematisk at et offentlig, åpent tilbud dermed virker uheldig slik ventelistene gjør i dag. Dette medlem er positiv til at regjeringen har innført et statlig stimuleringstilskudd, men dette medlem er samtidig kritisk til innretningen på tilskuddet. Dette medlem viser til at regjeringen legger opp til at tilskuddsmidlene primært skal brukes til samarbeid mellom kulturskole og grunnskole/SFO, og ikke til utvikling av kvalitet, pris og økt antall elevplasser. Dette medlem er opptatt av at tilbudet skal være frivillig, som et supplement til den obligatoriske grunnskolen.

Dette medlem har merket seg at stimuleringstilskuddet ikke er foreslått økt for 2012. Dette medlem mener det er viktig at skolepengenivået holdes så lavt at ingen søkere faller utenom av økonomiske årsaker. Søskenmoderasjon og særlige friplassordninger bør vurderes.

Dette medlem mener det er nødvendig å vurdere konsekvensene av at det øremerkede tilskuddet er fjernet. Dette medlem viser til at da det øremerkede tilskuddet ble lagt inn i rammefinansieringen, uttalte medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre følgende i Innst. S. nr. 131 (2003–2004):

«I tråd med flertallsmerknaden fra Budsjett-innst. S. nr. 5 (2003–2004) vil disse medlemmer (likevel) be departementet følge utviklingen nøye slik at foreldrebetalingen fortsatt har et nivå som sikrer at grupper av barn og unge ikke blir ekskludert fra å gjøre bruk av tilbudet, og at Stortingets målsetting om at minst 30 pst. av elevene i grunnskolen kan få et tilbud blir muliggjort, og ber Regjeringen melde tilbake til Stortinget på en egnet måte.»

Dette medlem viser videre til Budsjett-innst. S. nr. 5 (2003–2004):

«Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti, meiner at kulturskolane gir eit verdfullt tilbod i kommunane. Tilbodet har mykje å seie utdannings- og kulturpolitisk, og dessutan har det ein viktig førebyggjande funksjon i barne- og ungdomsmiljøet. Dette fleirtalet legg til grunn at tilbodet frå kulturskulane skal stå ved lag, og ber om at Regjeringa medverkar til at kommunane held oppe og styrkjer dette tilbodet. Dette fleirtalet legg dessutan vekt på at foreldrebetalinga ikkje må bli så høg at den ekskluderer barn og unge frå å gjere seg bruk av tilbodet frå kulturskulane.»

I lys av utviklingen vi har sett de senere år, og på bakgrunn av tverrpolitisk enighet om å ivareta skoleslagets egenart både faglig og sosialt, mener dette medlem at ordningen med øremerkede tilskudd må gjeninnføres.

Dette medlem fremmer forslaget i dokumentet.