«Stortinget ber regjeringen utrede videre de økonomiske
og administrative konsekvensene og raskt komme tilbake til Stortinget
med et forslag om rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse
for brukere med stort behov innenfor den samme økonomiske rammen
som gjelder i dag (jf. Innst. 424 L).»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. september
2011:
«Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet
i oppdrag å utrede kriterier for hvem, og hvilke tjenester som skal
omfattes av en mulig ny rettighet til BPA innenfor samme økonomiske
ramme som gjelder i dag. Et høringsnotat med forslag til lovbestemmelser
vil på ordinær måte bli sendt på høring. Departementet har i Prop.
1 S (2011–2012) redegjort nærmere for oppfølgingen av anmodningsvedtaket.»
I Prop. 1 S (2011–2012) Helse- og omsorgsdepartementet
heter det følgende om oppfølging av anmodningsvedtak nr. 686:
«Ny lov om kommunal helse- og omsorgstjenester ble
vedtatt i juni 2011. Loven vil tre i kraft fra 1. januar 2012. Det
utarbeides forskrifter og rundskriv som vil tre i kraft fra samme
tidspunkt som loven. I loven er kommunens plikt til å ha tilbud
om brukerstyrt personlig assistanse videreført og understreket ved
en egen bestemmelse. Ved Stortingets behandling av ny lov ble regjeringen
anmodet om å utrede videre de økonomiske og administrative konsekvensene av
forslag om rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse
for brukere med stort behov innenfor de samme økonomiske rammer
som gjelder i dag.
Helse- og omsorgsdepartementet
har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utrede kriterier for hvem, og
hvilke tjenester som skal omfattes av en mulig ny rettighet til
brukerstyrt personlig assistanse innenfor samme økonomiske ramme
som i dag. Departementet vil på ordinær måte, og så snart som mulig,
sende ut et høringsnotat med forslag til lovbestemmelser.»
Komiteen registrerer
at departementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utrede saken
og avventer tilbakemelding om resultatet før det tas stilling til
om anmodningsvedtaket kan utkvitteres.
«Stortinget ber regjeringen legge avtalen som den
ligger i Innst. 275 L (2010–2011) til grunn for sitt arbeid med
dette sakskomplekset.»
Justis- og politidepartementet uttaler i brev 10. august
2011:
«Justis- og politidepartementet har igangsatt arbeid
med sikte på å oppfylle de krav som er nedfelt i denne avtalen.
Stortinget vil bli nærmere orientert om oppfølgingen i Prop. 1 S
(2011–2012).»
I Prop. 1 S (2011-2012) Justis- og politidepartementet
heter det følgende om oppfølgingen av vedtak nr. 473:
«Justisdepartementet har igangsatt arbeid med sikte
på å oppfylle de krav som er nedfelt i denne avtalen. Stortinget
vedtok i april 2011 at EUs datalagringsdirektiv skal implementeres
i norsk lovgivning. Loven skal tre i kraft senest 1. juli 2012.
Denne tiden trengs for å få på plass de forutsetninger for ikrafttredelse
som følger av avtalen.
Som et ledd i implementeringen
av EUs datalagringsdirektiv vil domstolene i 2012 få ansvaret for
behandlingen av begjæringer om utlevering av teletrafikkdata. Dette
er en ny sakstype for domstolene. Som følge av dette foreslås bevilgningen
til domstolene økt til dekning av utgifter til kompetansehevende
tiltak og til etableringen av en vaktordning ved Oslo tingrett,
som skal behandle begjæringer som kommer inn utenfor domstolenes
ordinære åpningstid.
Endringene i Ekomloven og straffeprosessloven for
å implementere datalagringsdirektivet i norsk rett er vedtatt av
Stortinget. Lovgivningen åpner for at politiet kan avlytte kommunikasjon
på telefoni og over data-nettverk. Kommunikasjonsteknologien utvikler
seg svært raskt, og politiet må være i stand til å monitorere kommunikasjon uavhengig
av teknologi. Vedtaket vil sikre politiet tilgang til trafikkdata
og være en viktig kilde for å kunne oppklare alvorlig kriminalitet. Prosjektet
ved Kripos for å etablere en fremtidsrettet, nasjonal løsning for
kommunikasjonskontroll videreføres.
Teleoperatørene
har en plikt til å legge til rette for offentlige myndigheters tilgang
til data, mens staten må dekke merkostnadene som følger av tilbydernes
driftskostnader når tilretteleggingsplikten oppfylles. Justisdepartementet
og Samferdselsdepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe med mandat
å utarbeide en ny modell for fordeling av kostnadene mellom staten
(ved politiet) og ekombransjen. Arbeidsgruppen har frist til 31. desember
2011.
Etterforskning av IKT-kriminalitet krever både kompetanse
og mulighet for sporing og sikring av beviser i elektroniske medier.
Dette gir politiet fortsatt mulighet til å sikre beviser ved alvorlig IKT-kriminalitet.
I løpet av 2012 vil politiet ha på plass systemer som sikrer nødvendig
tilgang til beviser hos aktuelle leverandører av kommunikasjonstjenester.
Stortinget
vedtok 28. mai 2010 Regjeringens forslag til ny lov om politiets
og påtalemyndighetens behandling av opplysninger (politiregisterloven),
jf. Ot.prp. nr. 108 (2008–2009) og Prop. 12 L (2009–2010). Lovens
hensikt er å styrke personvernet samtidig som loven skal bidra til
at politiet og påtalemyndigheten kan løse sine oppgaver på en effektiv
måte.
Politiregisterlovens iverksetting er avhengig
av at tilhørende forskrift (politiregisterforskriften) er vedtatt,
og vil tre i kraft senest 1. juli 2012, samtidig med endringene
knyttet til gjennomføring av EUs datalagringsdirektiv i norsk rett. Ikrafttredelse
er utsatt fra 1. april til 1. juli 2012 på grunn av vanskelige arbeidsforhold
og noe redusert aktivitet i departementet etter terrorangrepet 22.
juli. Politiets IKT-systemer må fornyes slik at de kan håndtere
nye krav til logging og sporing etc. som følger av ny politiregisterlov.
Iverksetting av politiregisterlovens § 17 kravet til sporbarhet,
utsettes til etter 2012 i påvente av fornying av politiets IKT-systemer.
Departementet
skal besørge at det nedsettes et arbeid for å lovregulere nødrettsuthenting
av trafikkdata.
Datatilsynet vil bli styrket for
å kunne ivareta kontrollansvaret som er forutsatt etter politiregisterloven.»
Komiteen har merket
seg at regjeringen har igangsatt arbeid med å følge opp vedtaket,
men avventer iverksettelse før anmodningsvedtaket kvitteres ut.
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet
for 2013 foreta en gjennomgang av friluftsloven og andre tilstøtende
lover og regelverk med formål å fjerne restriksjoner mot nye friluftsformer
i norsk natur og åpne naturen for nye brukergrupper innenfor økologisk bærekraftige
rammer.»
Miljøverndepartementet uttaler i brev 18. august 2011:
«Miljøverndepartementet vil igangsette et arbeid med
en gjennomgang av friluftsloven og andre tilstøtende regelverk for
å klargjøre hvilke restriksjoner som gjelder for nye friluftsformer. Gjennomgangen
vil bli lagt frem for Stortinget i Prop. 1 S (2012-2013) for Miljøverndepartementet.»
Komiteen har merket
seg at anmodningen gjelder statsbudsjettet for 2013 og noterer vedtaket
til observasjon i påvente av fremleggelsen av budsjettet høsten
2012.
«Stortinget ber regjeringen vurdere å ta initiativ til
en gjennomgang av organiseringen av Nordisk Ministerråd med sikte
på en forenkling, effektivisering og fokusering av arbeidet.»
Utenriksdepartementet uttaler i brev 19. august 2011:
«Anmodningsvedtaket ble overført til den nordiske
samarbeidsministeren fra Utenriksdepartementet juni 2011. Høsten
2010, før Nordisk Råds sesjon i Reykjavik i november, igangsatte de
nordiske samarbeidsministrene et arbeid med sikte på å effektivisere
og modernisere det nordiske samarbeidet og styrke de politiske prioriteringene
i Nordisk Ministerråd. Arbeidet vil fortsette under norsk formannskap
i 2012. Stortinget vil bli holdt løpende orientert om dette arbeidet.»
Komiteen registrerer
at regjeringen følger opp anmodningen om en gjennomgang av organiseringen
av Nordisk Ministerråd og avventer tilbakemelding om resultatene
før vedtaket kvitteres ut.