Til § 1 Forskriftens virkeområde

Forskriften skal gjelde for både vararepresentanter og valgte representanter, med mindre noe annet er bestemt i forskriftens enkelte bestemmelser.

Til § 2 Godtgjørelse for innkalte vararepresentanter

I § 3 i den nye loven om godtgjørelse for stortingsrepresentanter (stortingsgodtgjørelseloven), jf. Innst. 89 L (2011–2012), er det gitt regler om godtgjørelse for vararepresentanter. Disse skal som hovedregel ha godtgjørelse for de dagene eller den perioden de er innkalt til å gjøre tjeneste.

I henhold til fast og langvarig praksis har innkalte vararepresentanter i gitte tilfeller fått godtgjørelse også for dager de ikke er innkalt, for eksempel i helger og andre fridager mellom to innkallingsperioder av en viss varighet. Praksisen er dels begrunnet i at innkalte vararepresentanter noen ganger forventes å være tilgjengelig for stortingsgruppen og dens arbeid også utenom perioder der det er møter i plenum, samtidig som det at en vararepresentant kan innkalles for flere enkeltdager med få dagers mellomrom, kan gi utfordringer for vararepresentantens situasjon i sitt vanlige arbeid. Praksisen er dels også begrunnet med at det kan være rimelig at en vararepresentant som har møtt i lengre tid, beholder godtgjørelsen i en ferieperiode frem til vedkommende starter i sitt ordinære arbeid.

Presidentskapet mener praksisen med å gi vararepresentanter mulighet til å beholde godtgjørelsen i slike tilfeller bør videreføres, og at den bør komme til uttrykk i forskriften. Det legges altså ikke opp til at etablert praksis skal endres.

For vararepresentanter som møter for en representant som er innvilget permisjon «inntil videre», vil godtgjørelsen som hovedregel løpe til og med den dagen representanten tar sete igjen. Men dersom det er plenumsfrie dager, helg eller ferie rett forut for representantens tilbakekomst, vil vararepresentantens godtgjørelse normalt stanses siste møtedag forut for at representanten tar sete. For eksempel vil en vararepresentant normalt få godtgjørelse bare til og med fredag dersom den valgte representanten varsler at han eller hun vil ta sete igjen mandagen etter helgen. Videre vil en vararepresentant normalt bare innkalles til og med siste møtedag før sommeren dersom det er sannsynlig at representanten som vararepresentanten møter for, vil være tilbake fra permisjon når Stortinget samles igjen i oktober. Vararepresentanten vil i så fall bare motta godtgjørelse til og med siste møtedag før ferien. Det samme gjelder som hovedregel for juleferien; vararepresentanten vil bare innkalles og motta godtgjørelse til og med siste møtedag før jul hvis det er sannsynlig at den valgte representanten vil ta sete igjen over nyttår.

I forskriftsforslaget § 2 første ledd bokstav a foreslås det – i tråd med gjeldende praksis – å gi vararepresentantene anledning til å søke presidentskapet om å få beholde godtgjørelsen dersom vararepresentanten møter for en representant som må antas å fortsette sitt fravær også etter en periode uten møter i plenum. Det må i slike tilfeller være overveiende sannsynlig at representanten som er fraværende, ikke er tilbake når ferien eller den plenumsfrie perioden er over. Dette vil typisk gjelde under for eksempel foreldrepermisjoner og langvarige sykmeldinger.

Etter gjeldende praksis kan en vararepresentant i slike tilfeller også søke om å motta godtgjørelse ut kalenderåret selv om vararepresentanten formelt bare er innkalt til og med siste møtedag før jul. For å få innvilget dette er det i praksis stilt krav om at vararepresentanten har møtt i minst to måneder i sesjonen, og ikke har annen inntekt i den perioden det søkes om å beholde godtgjørelsen. Dette foreslås forskriftsfestet i § 2 første ledd bokstav b.

Presidentskapet foreslår videre å forskriftsfeste en generell hjemmel for å innvilge godtgjørelse i andre særlige tilfeller, jf. forslaget § 2 første ledd bokstav c. Dette er ment å dekke opp for situasjoner hvor det ellers ville være urimelig å nekte vararepresentanten fortsatt godtgjørelse. Ved rimelighetsvurderingen skal det ikke legges vekt på at vararepresentanten ikke har betalt arbeid å gå tilbake til. Fortsatt godtgjørelse skal ikke fungere som en generell kompensasjon for manglende arbeidsinntekt, men kan innvilges på bakgrunn av om det er rimelig at vararepresentanten får godtgjørelse fra Stortinget utenom den formelle oppnevningsperioden.

Presidentskapet foreslår av forenklingshensyn å legge avgjørelsesmyndighet av mer kurante saker til administrasjonen, jf. forslaget § 2 annet ledd. Dette gjelder spørsmålet om godtgjørelse til vararepresentanter i situasjoner som dekkes av første ledd bokstav a og b.

Til § 3 Dekning av reise- og overnattingsutgifter på tjenestereiser

Presidentskapet foreslår at representantene skal få dekket sine reiseutgifter til tjenestereiser som skjer i sammenheng med vervet, innenlands og utenlands, etter reglene og satsene i statens alminnelige reiseregulativer og i Retningslinjer om reisedekning for stortingsrepresentanter, vedtatt av Stortingets presidentskap 11. juni 2009 (heretter reisedekningsreg-lene). Dette er en videreføring av gjeldende bestemmelser om stortingsrepresentantenes godtgjørelser, fastsatt av Stortinget 10. november 1966 (bestemmelsene) § 3 første ledd, og etablert praksis. Presidentskapet foreslår å presisere at tjenestereiser dekkes etter statens alminnelige reiseregulativer og retningslinjer om reisedekning for stortingsrepresentanter, jf. forslaget § 3 første ledd første punktum. De gjeldende reisedekningsreglene er å anse som utfylling og presisering av statens regulativ, all den tid reglene i statens reiseregulativ ikke alltid passer i situasjoner utenfor arbeidstakerforhold. Eventuelle presiseringer av hva som skal dekkes ut over reiseregulativet og skattelovens regler, krav om dokumentasjon mv., forutsettes fastsatt i reisedekningsreglene. De gjeldende reisedekningsreglene foreslås videreført med de endringer og presiseringer som følger av den foreslåtte stortingsgodtgjørelsesloven og forskriften her, jf. overgangsregelen i forskriftsforslaget § 12 annet ledd. Presidentskapet kan eventuelt ved en senere anledning gi nye slike retningslinjer med hjemmel i forslaget § 11.

Forslaget § 3 første ledd siste punktum innebærer en videreføring av reglene om dekning av utgifter til representasjonsoppdrag, som i dag er fastsatt i reisedekningsreglene pkt. 7. Utgifter til representasjon er først og fremst knyttet til arbeidet i presidentskapet, men også i noen grad i komiteene og de internasjonale delegasjonene.

Krav om forhåndsgodkjennelse for tjenestereiser utenlands i de gjeldende bestemmelsene § 3 tredje ledd foreslås videreført i forskriften § 3 annet ledd.

I forslaget § 3 tredje ledd foreslås å videreføre hovedregelen om dekning av utgifter til barnetilsyn (for barn under ett år) på tjenestereiser i de gjeldende reisedekningsreglene pkt. 2.3. I § 3 fjerde ledd er hovedregelen fra reisedekningsreglene pkt. 2.4 om dekning av reiseutgifter for representantens ledsager på tjenestereise, videreført.

I § 3 femte ledd foreslår presidentskapet å gi hjemmel for dekning av særlige utgifter til transport til og fra Stortinget dersom representanten er syk eller skadet. Dette vil først og fremst være aktuelt dersom representanten ville blitt sykmeldt om vedkommende ikke hadde fått slik transport. Dette vil i hovedsak gjelde ved skader i støtte- og bevegelsesorganene (bruddskader), når vedkommende kan utføre sitt arbeid hvis det f.eks. gis dekning av utgifter til drosje. Det vil bare være aktuelt med dekning av utgifter som overstiger representantens ordinære utgifter til transport til og fra Stortinget, jf. hovedregelen i forskriftsforslaget § 4 første ledd. Søknaden kan avgjøres av Stortingets administrasjon. Dette tilsvarer arbeidstakeres mulighet for tilskudd til transport til og fra arbeidsstedet ved sykdom etter hovedprinsippene i avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) inngått mellom parter i arbeidslivet. Utgifter til kost og overnatting dekkes ikke etter forslaget § 3 femte ledd; bare transportutgifter.

I forslaget § 3 siste ledd foreslår presidentskapet en regel om dekning av reiseutgifter i forbindelse med arrangementer i regi av partiorganisasjonene. Presidentskapet foreslår at det kun er reise- og oppholdsutgifter i henhold til reglene for tjenestereiser i forskriften her, som kan kreves dekket når det gjelder arrangementer i regi av egen partiorganisasjon, f.eks. landsmøter. Kostnader til selve arrangementet dekkes ikke. Reiseutgifter i forbindelse med rent sosiale arrangementer i regi av komiteene eller partigruppene dekkes heller ikke. Reiseutgifter i forbindelse med rent sosiale arrangementer i regi av partiorganisasjonen dekkes når representanten vurderer deltakelse som relevant i forhold til vervet som stortingsrepresentant. Dette er en presisering av gjeldende praksis, bl.a. i henhold til presidentskapets beslutning 24. februar 2011om utgiftsdekning for slike reiser.

Til § 4 Dekning av pendlerutgifter mv.

Forslaget § 4 første ledd er en videreføring av bestemmelsene § 3 fjerde ledd og fastslår at Stortinget skal regnes som representantenes faste arbeidssted. Arbeidsreiser mellom hjem og arbeidssted anses som privatreise og dekkes i utgangspunktet av den enkelte. Det er gjort unntak for enkelte hjemreiser i annet ledd. Som hovedregel vil Stortinget kunne tilby overnatting uten kostnader til vararepresentanter, men disse får dekket legitimerte utgifter til overnatting den tiden de gjøre tjeneste, dersom slik overnatting ikke kan tilbys, jf. de gjeldende bestemmelsene § 8 annet ledd.

I forslaget § 4 annet ledd videreføres regler om dekning av reiser til og fra Stortinget ved tiltredelse og fratredelse, sesjonsåpning og avslutning, jf. de gjeldende bestemmelsene § 4 første ledd. Dekning av reiser hjem i forbindelse med ferie av minst 14 dagers varighet og i forbindelse med helg, har presidentskapet foreslått å oppheve, idet slike reiser normalt vil falle innenfor det som blir dekket etter § 4 tredje ledd, se nedenfor. Regelen i § 4 annet ledd gjelder kun for representanter og vararepresentanter som bor mer enn 40 km fra Stortinget.

Etter de gjeldende bestemmelsene § 4 annet ledd og reisedekningsreglene pkt. 3 nr. 1 og 2 får representantene dekket reiseutgifter til hjemsted inntil én gang per uke, men inntil to ganger per uke for representanter som har barn i alderen 0 til 19 år som bor på hjemstedet. Dette foreslås videreført i forslaget § 4 tredje ledd. I forslaget § 4 tredje ledd siste punktum foreslår presidentskapet at disse ordningene med dekning av hjemreiser begrenses slik at de bare gjelder for vararepresentanter som er innkalt for en periode på mer enn én hel uke. Dette er i tråd med etablert praksis.

Reglene i de gjeldende bestemmelsene § 5 syvende ledd om godtgjørelse av transportutgifter ved permisjon på grunn av sykdom, skade eller velferdsgrunner foreslås videreført i forslaget § 4 fjerde ledd. Bestemmelsen gir rett til dekning av reiseutgifter også til et annet sted enn hjemstedet, f.eks. til et behandlings- eller rekreasjonssted, eller annet sted i forbindelse med velferdspermisjon.

For alle typer reiser etter § 4 dekkes bare direkte reiseutgifter, ikke utgifter til kost og overnatting, med unntak for innkalte vararepresentanters rett til dekning av overnattingsutgifter etter regelen i første ledd tredje punktum.

I arbeidet med å legge om godtgjørelsesordningene for stortingsrepresentanter, foreslår presidentskapets flertall, alle unntatt medlem Akhtar Chaudhry, etter en totalvurdering å innføre samme sats for kilometergodtgjørelse ved bruk av egen bil til pendlerreiser som den regjeringen har. Dette innebærer at stortingsrepresentantene godtgjøres med samme sats for pendlerreiser (hjemreiser) som for tjenestereiser, dvs. etter satsene i statens særavtale for reiser innenlands § 6. En presisering av dette er tatt inn i flertallets forskriftsforslag § 4 femte ledd.

Presidentskapets medlem Akhtar Chaudhry viser til flertallets forslag om å øke kilometersatsen ved bruk av egen bil til hjemreiser fra 1,50 kr/km til 3,65 kr/km. Dette er samme ordning som gjelder for politisk ledelse i departementene.

Dette medlem påpeker at dagens kilometersats på 1,50 kroner i hovedsak dekker kostnaden ved en ekstra kjøretur, altså de variable kostnadene ved bilkjøring. Det er ikke Stortingets oppgave å dekke kostnadene ved å eie bil, slik at en kilometersats som også dekker faste utgifter ved bilhold blir for høy.

Dette medlem vil gi uttrykk for at det gir feil signal dersom Stortinget legger opp til ordninger som gjør det mer lønnsomt å velge bil enn kollektivtransport ved hjemreiser.

Dette medlem viser til at det normalt i norsk arbeidsliv ikke gis dekning for utgifter til pendlerreise. Hensynet til å ha god kontakt med hjemfylket tilsier spesialordninger for stortingsrepresentanter på dette punktet. Men miljøhensyn tilsier at de bør stimuleres til å velge annen transport enn egen bil. Dette medlem vil derfor stemme imot flertallets forslag om økt kilometersats ved pendlerreise, jf. forslag til forskriften § 4 femte ledd.

Til § 5 Dekning av utgifter til flytting

Regler for dekning av stortingsrepresentantenes flytteutgifter er i dag gitt i reisedekningsreglene pkt. 4. Presidentskapet foreslår å videreføre disse reglene, men går inn for å flytte deler av bestemmelsen til forskriften § 5. I forskriften § 11 foreslås en hjemmel for presidentskapet til å gi nærmere bestemmelser til utfylling av regelverket. Det tas sikte på å revidere det gjeldende reisedekningsregelverket. Inntil da videreføres de gjeldende reisedekningsreglene, med de endringer og presiseringer som foreslås i stortingsgodtgjørelseloven og i forskriften her, se overgangsbestemmelsen foreslått i § 12 annet ledd.

Til § 6 Dekning av utgifter til besøksreiser for representantenes familie

I reisedekningsreglene pkt. 5 omhandles besøksreiser for representantenes familie. Presidentskapet går inn for å videreføre gjeldende regler om dette, og ta de sentrale bestemmelsene inn i forskriften § 6 første ledd.

Når det gjelder innkalte vararepresentanters rett til å få dekket besøksreiser for familien, har regelverket vært uklart. I praksis tolkes reglene slik at besøksreiser for vararepresentanters familie kun dekkes for vararepresentanter som har gjort tjeneste i til sammen seks måneder eller mer i løpet av et kalenderår. Presidentskapet foreslår at denne praksisen kodifiseres i § 6 annet ledd.

For besøksreiser etter § 6 dekkes bare direkte reiseutgifter, ikke utgifter til kost og overnatting.

Til § 7 Dekning av andre særlige utgifter i forbindelse med fravær fra hjemstedet

Forslaget § 7 erstatter de gjeldende bestemmelsene § 8 tredje ledd, der det er gitt hjemmel for presidentskapet til å samtykke i at innkalt vararepresentant får dekket nødvendige og legitimerte utgifter som følge av krevende omsorgsfunksjon. Begrepet «krevende omsorgfunksjon» foreslås erstattet med «omsorg for barn», da det er slike tilfeller man har hatt i tankene, og dette i praksis har vist seg å utgjøre de aktuelle tilfellene etter denne bestemmelsen.

I forslaget § 7 annet punktum foreslås at myndighet til å avgjøre kurante søknader om utgiftsdekning etter denne bestemmelsen, delegeres til administrasjonen. I dag avgjøres alle slike saker av presidentskapet. Det kan oppleves som unødvendig tungvint at dekning av mindre reiseutgifter f.eks. til en ledsager som må passe barnet mens vararepresentanten er innkalt, må behandles av presidentskapet.

Til § 8 Forskudd på godtgjørelse eller utgiftsdekning

Presidentskapet foreslår å ta inn gjeldende regler om forskuddsutbetaling i forskriften § 8. I dag gjelder fellesbestemmelsene i Hovedtariffavtalen i staten tilsvarende for representantene. Reglene foreslås nærmere presisert og tatt inn i forskriften. Reglene om inntil to måneders godtgjørelse utbetalt på forskudd vil være tilsvarende som for ansatte i staten. Det foreslås at Stortingets administrasjon gis myndighet til å innvilge slikt forskudd.

Nødvendige forskudd på reisegodtgjørelse til tjenestereiser anvises etter reglene i statens særavtale for reiser.

Til § 9 Bortfall og avkorting av fratredelsesytelse og etterlønn

I Innst. 89 L (2011–2012) om ny lov om godtgjørelse for stortingsrepresentanter er det foreslått nye regler om etterlønnsordninger fra Stortinget. Det foreslås en etterlønnsordning i to trinn: tre måneder med fratredelsesytelse lik full godtgjørelse for stortingsrepresentanter, og deretter opptil 12 måneder med etterlønn lik 66 pst. av stortingsgodtgjørelsen, se §§ 8 og 9 i forslaget til ny stortingsgodtgjørelseslov. I begge disse bestemmelsene er det forutsatt at fratredelsesytelse og etterlønn kan bortfalle eller avkortes mot annen inntekt.

Presidentskapet legger opp til felles bortfalls- og avkortingsregler for både fratredelsesytelse og etterlønn. De foreslåtte reglene om dette er basert på regjeringens regler om bortfall og avkorting av etterlønn, med avkorting mot inntekt av arbeid som overstiger 5 000 kroner. Regjeringens regelverk har utspring i Stortingets vedtak 3. november 2005. Presidentskapet foreslår enkelte presiseringer i dette vedtaket, nærmere omtalt i punkt 3 i innstillingen her.

Presidentskapet går inn for at avkorting skal skje mot lønns-/næringsinntekt, pensjon og lignende. Innholdsmessig er regelen å forstå som en avkorting mot personinntekt, med andre ord inntekt som skal dekke livsopphold, eller inntekter som er relatert til en form for arbeidsinnsats. Det skal ikke foretas avkorting mot kapitalinntekter.

Hel stilling eller full pensjon skal i henhold til forslaget § 9 bokstav a medføre fullstendig bortfall av fratredelsesytelse og etterlønn. Med hel stilling menes arbeid i minst 30 timer per uke. Med full pensjon siktes det til at vedkommende i det vesentlige har tatt ut det han eller hun har krav på av pensjonsytelser, dvs. i praksis er pensjonist.

Fratredelses- og etterlønnsytelsene skal etter forslaget § 9 bokstav b avkortes krone for krone mot annen brutto inntekt i ytelsesperioden. Eksempler på inntekt som vil medføre avkorting av etterlønn etter dette alternativet vil være all lønn og pensjon, næringsinntekt eller beregnet personinntekt, inntekt fra konsulentoppdrag, styrehonorarer, og forfatterhonorarer og andre royalties. Kapitalinntekter (leieinntekt utenfor næring, passive kapitalinntekter mv.) gir ikke grunnlag for avkorting.

Inntekter opp til 5 000 kroner i ytelsesperioden (fratredelses- og etterlønnsperioden vurdert samlet, dvs. opptil 15 måneder), gir ikke grunnlag for avkorting. Dette er samme fribeløp som regjeringen har i sin etterlønnsordning. Dersom inntekten i perioden overstiger 5 000 kroner, kommer imidlertid hele beløpet, også de 5 000 kronene under terskelverdien, til avkorting.

Tidfestingen av hvor mye av en samlet næringsinntekt som skal henregnes til ytelsesperioden kan by på utfordringer, idet netto næringsinntekt kun fastsettes på årsbasis. Presidentskapet ser for seg at en i disse tilfellene må basere den inntekten som skal ligge til grunn for avkorting, på en skjønnsmessig fordeling av totalinntekten i året, i det konkrete tilfelle.

Til § 10 Krav om aktiv arbeidssøking mv. i etterlønnsperioden

I denne bestemmelsen legger presidentskapet opp til at det kun er tidligere representanter som er aktivt arbeidssøkende, eller som gjennomfører nødvendig relevant kompetanseheving, som kan heve etterlønn. Dette er en videreføring av kravene som er stilt for mottakere av ventegodtgjørelse etter gjeldende lov 12. juni 1981 nr. 61 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter § 7. Når det gjelder krav til opplysninger, dokumentasjon, egenerklæringer mv., vil presidentskapet videreføre de krav til dette som er stilt til mottakere av ventegodtgjørelse i gjeldende Retningslinjer om praktiseringen av ventegodtgjørelse, vedtatt av presidentskapet 11. juni 2009.

Til § 11 Nærmere bestemmelser og dekning av øvrige ytelser og utgifter

Presidentskapet foreslår at Stortinget gir presidentskapet en generell hjemmel for å gi nærmere bestemmelser om dekning av utgifter etter forskriften, samt andre typer utgifter. Med dette gis uttrykkelig hjemmel for at presidentskapet kan gi utfyllende regler for reisedekning mv. etter reglene i forskriften. Det gis også hjemmel for at presidentskapet kan gi regler om dekning av mindre utgifter som f.eks. til databriller, og regler om tildeling av barnehageplass, tjenestebolig mv., eventuelt videreføre gjeldende regler og praksis om dette.

Til § 12 Ikrafttredelse og overgangsregler

Presidentskapet foreslår at forskriften trer i kraft 1. januar 2012, samtidig med foreslått ikrafttredelse for den nye stortingsgodtgjørelsesloven. Hele det nye regelverket om godtgjørelse for stortingsrepresentanter vil dermed tre i kraft samtidig, og fra årsskiftet avløse tidligere regelverk.

I § 12 annet ledd er det foreslått en overgangsregel som innebærer at de gjeldende retningslinjene om reisedekning for stortingsrepresentanter gjelder inntil videre, til disse eventuelt blir revidert i lys av det nye godtgjørelsesregelverket. De gjeldende retningslinjene vil bare gjelde i den grad de ikke er endret eller presisert i den nye loven eller forskriften, som vil gå foran de eldre retningslinjene.