Jeg viser til brev fra Stortingets kontroll-
og konstitusjonskomite, datert 22.3.2011 hvor det stilles fire spørsmål
vedrørende utstyrsbehovet i Sivilforsvaret.
Behovet for modernisering av Sivilforsvaret
ble som kjent omtalt i St. meld. nr. 22 (2007-2008). Samlet sett
er det behov for omstilling og modernisering på en rekke områder
i Sivilforsvaret og dette vil ventelig ta noe tid å gjennomføre.
Vi er i gang med oppfølging av denne stortingsmeldingen, men det
gjenstår fortsatt en del av dette arbeidet. Jeg kan opplyse at Direktoratet for
samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) bl.a. har igangsatt arbeidet
med å redusere den operative styrken i Sivilforsvaret fra 10 000
mannskap til 8000 mannskap. En slik reduksjon vil innebære at hele
den operative styrken vil kunne utdannes og øves med henblikk på
forsvarlig innsats ved store og komplekse hendelser. DSB har også
igangsatt arbeidet med avhending av eiendommer det ikke lenger er
beredskapsmessig behov for, herunder nedlegging og avhending av
Sivilforsvarsleire. Jeg kan videre opplyse om at samlokalisering
av skolevirksomheten på Starum skal være gjennomført innen 1. august 2011,
jf. Innst. S. nr. 85 (2008-2009) og Innst. 153 S (2009-2010).
Jeg vil i det følgende besvare de mer konkrete spørsmål
vedrørende Sivilforsvaret:
På hvilken måte har departementet
fulgt opp Stortingets forutsetning om å sikre nødvendige investeringer
i nye uniformer, kjøretøy og annet nødvendig materiell, og når skal
investeringsplanen være oppfylt?
Det ble i Stortingsmelding nr. 22 (2007-2008) kartlagt
et investeringsbehov på 162 mill. kr.i Sivilforsvaret for å skifte
ut gammelt utstyr og anskaffe materiell tilpasset dagens og fremtidens beredskapsutfordringer.
Det er igangsatt et arbeid for å skifte ut dette utstyret og dette
har skjedd gjennom bevilgninger over statsbudsjettet, omprioriteringer
innen DSBs egen ramme og gjennom salg av eiendommer som det ikke lenger
er et beredskapsmessig behov for.
Sivilforsvaret deltar i mellom 200 og 300 hendelser
hvert år og får gode tilbakemeldinger for sin innsats. Jeg er derfor
opptatt av at Sivilforsvaret skal ha relevant utstyr og tilstrekkelig mannskap
for å kunne bistå nød- og redningsetatene ved større ulykker og
hendelser. Sivilforsvaret har selv gitt klare tilbakemeldinger om at
første prioritet ifm utskifting av gammelt utstyr er utskifting
av den gamle innsatsbekledningen.
Ved utgangen av 2011 vil det være anskaffet nødvendig
innsatsbekledning til drøyt halvparten av de 8000 mannskapene, herunder
uniformsbekledning og hjelmer. I tillegg vil i alt 7000 mannskap
ha fått nye støvler. Av hensyn til de særlige utfordringer som foreligger
i Nord-Norge, er denne landsdel gitt prioritet ved innfasing av
nytt utstyr. Sivilforsvarsdistriktene i Vest Finnmark, Øst Finnmark,
Troms, Nordland, Midtre Hålogaland og Nord Trøndelag fikk på denne
bakgrunn ny innsatsbekledning i 2010.
Jeg følger saken videre ifm de årlige budsjettproposisjonene.
Jeg kan på nåværende tidspunkt ikke gi komiteen en særskilt tidsplan
for den videre innfasing av det samlede materiellbehovet i Sivilforsvaret,
men innfasing av innsatsbekledningen til mannskapene er høyt prioritert og
jeg arbeider for at hele den operative innsatsstyrken skal være
forsvarlig utstyrt innen rimelig tid.
2. I den grad det ikke
er samsvar mellom St. meld. nr. 22 (2007-2008) og foreslåtte bevilgninger
til investeringer: Hvilke tiltak har departementet gjennomført for
å kompensere den manglende oppfølgingen?
Ny og hensiktsmessig innsatsbekledning er av Sivilforsvaret
fremhevet som presserende for ivaretakelse av operative oppgaver.
Jeg har ved flere anledninger meldt at mannskapene ikke skal settes
ut i innsatser uten at de har det nødvendige sikkerhetsutstyret.
Jeg vektlegger også sivilforsvarsdistriktene gjensidig kan forsterke hverandre
både med personell og utstyr når det er behov for det ifm håndtering
av hendelser. Dette var for eksempel tilfelle ifm Frolandbrannen
hvor personell og utstyr fra syv distrikter var involvert i slukkingen
av skogbrannen. Slik forsterkning er viktig når store hendelser
inntreffer, og bidrar også til å styrke Sivilforsvarets beredskapsevne
generelt.
3. I hvilken grad rapporteres
det i sivilforsvarsdistriktenes årsmeldinger om avvik mellom Stortingets
forventninger, jf. Innst. S. nr. 85 (2008-2009) og den faktiske
situasjonen for innkjøp av nødvendig utstyr og gjennomføring av nødvendig
øvingsaktivitet?
Sivilforsvarsdistriktene er underlagt Direktoratet for
samfunnssikkerhet og beredskap. Distriktene rapporterer således
til DSBs hvor rapportene inngår i DSBs etatsstyring av Sivilforsvaret.Styringsdialogen
med distriktene gir videre grunnlag for DSBs rapportering til Justisdepartementets
(JD) i halv- og årsrapportene til departementet. DSB melder at distriktene
har rapportert at manglende midler til øvelser, vedlikehold, utskifting
og fornying av materiell, bekledning og kjøretøy er et økende problem.
4. Hvordan følger departementet
opp rapporteringen fra sivilforsvarsdistriktene med tanke på å oppfylle
Stortingets forutsetninger og hvordan er Stortinget informert om
dette?
Justisdepartementet følger denne saken nøye
i styringsdialogen med DSB.DSB har i årsrapporten for 2010 påpekt
at dersom etaten ikke blir tildelt ekstra budsjettmidler, vil det
være nødvendig å gjøre noe med distriktsstrukturen og bemanningen
i Sivilforsvaret. DSB skriver at dette vil medføre at den innretning
og det konsept for Sivilforsvaret som er presentert for Stortinget gjennom
St.meld.nr.nr. 22 (2007-2008) ikke kan realiseres.
Utstyrsbehovet i Sivilforsvaret følges ordinært opp
ifm de årlige budsjettproposisjonene til Stortinget. Jeg tar DSBs
tilbakemelding meget alvorlig, og vil komme tilbake til Stortinget
om denne saken på en passende måte.