Brev fra Justisdepartementet v/statsråden til kontroll- og konstitusjonskomiteen, datert 31. mars 2011

Spørsmål om Sivilforsvaret

Jeg viser til brev fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite, datert 22.3.2011 hvor det stilles fire spørsmål vedrørende utstyrsbehovet i Sivilforsvaret.

Generelt

Behovet for modernisering av Sivilforsvaret ble som kjent omtalt i St. meld. nr. 22 (2007-2008). Samlet sett er det behov for omstilling og modernisering på en rekke områder i Sivilforsvaret og dette vil ventelig ta noe tid å gjennomføre. Vi er i gang med oppfølging av denne stortingsmeldingen, men det gjenstår fortsatt en del av dette arbeidet. Jeg kan opplyse at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) bl.a. har igangsatt arbeidet med å redusere den operative styrken i Sivilforsvaret fra 10 000 mannskap til 8000 mannskap. En slik reduksjon vil innebære at hele den operative styrken vil kunne utdannes og øves med henblikk på forsvarlig innsats ved store og komplekse hendelser. DSB har også igangsatt arbeidet med avhending av eiendommer det ikke lenger er beredskapsmessig behov for, herunder nedlegging og avhending av Sivilforsvarsleire. Jeg kan videre opplyse om at samlokalisering av skolevirksomheten på Starum skal være gjennomført innen 1. august 2011, jf. Innst. S. nr. 85 (2008-2009) og Innst. 153 S (2009-2010).

Jeg vil i det følgende besvare de mer konkrete spørsmål vedrørende Sivilforsvaret:

Spørsmål 1.

På hvilken måte har departementet fulgt opp Stortingets forutsetning om å sikre nødvendige investeringer i nye uniformer, kjøretøy og annet nødvendig materiell, og når skal investeringsplanen være oppfylt?

Svar:

Det ble i Stortingsmelding nr. 22 (2007-2008) kartlagt et investeringsbehov på 162 mill. kr.i Sivilforsvaret for å skifte ut gammelt utstyr og anskaffe materiell tilpasset dagens og fremtidens beredskapsutfordringer. Det er igangsatt et arbeid for å skifte ut dette utstyret og dette har skjedd gjennom bevilgninger over statsbudsjettet, omprioriteringer innen DSBs egen ramme og gjennom salg av eiendommer som det ikke lenger er et beredskapsmessig behov for.

Sivilforsvaret deltar i mellom 200 og 300 hendelser hvert år og får gode tilbakemeldinger for sin innsats. Jeg er derfor opptatt av at Sivilforsvaret skal ha relevant utstyr og tilstrekkelig mannskap for å kunne bistå nød- og redningsetatene ved større ulykker og hendelser. Sivilforsvaret har selv gitt klare tilbakemeldinger om at første prioritet ifm utskifting av gammelt utstyr er utskifting av den gamle innsatsbekledningen.

Ved utgangen av 2011 vil det være anskaffet nødvendig innsatsbekledning til drøyt halvparten av de 8000 mannskapene, herunder uniformsbekledning og hjelmer. I tillegg vil i alt 7000 mannskap ha fått nye støvler. Av hensyn til de særlige utfordringer som foreligger i Nord-Norge, er denne landsdel gitt prioritet ved innfasing av nytt utstyr. Sivilforsvarsdistriktene i Vest Finnmark, Øst Finnmark, Troms, Nordland, Midtre Hålogaland og Nord Trøndelag fikk på denne bakgrunn ny innsatsbekledning i 2010.

Jeg følger saken videre ifm de årlige budsjettproposisjonene. Jeg kan på nåværende tidspunkt ikke gi komiteen en særskilt tidsplan for den videre innfasing av det samlede materiellbehovet i Sivilforsvaret, men innfasing av innsatsbekledningen til mannskapene er høyt prioritert og jeg arbeider for at hele den operative innsatsstyrken skal være forsvarlig utstyrt innen rimelig tid.

2. I den grad det ikke er samsvar mellom St. meld. nr. 22 (2007-2008) og foreslåtte bevilgninger til investeringer: Hvilke tiltak har departementet gjennomført for å kompensere den manglende oppfølgingen?

Svar:

Ny og hensiktsmessig innsatsbekledning er av Sivilforsvaret fremhevet som presserende for ivaretakelse av operative oppgaver. Jeg har ved flere anledninger meldt at mannskapene ikke skal settes ut i innsatser uten at de har det nødvendige sikkerhetsutstyret. Jeg vektlegger også sivilforsvarsdistriktene gjensidig kan forsterke hverandre både med personell og utstyr når det er behov for det ifm håndtering av hendelser. Dette var for eksempel tilfelle ifm Frolandbrannen hvor personell og utstyr fra syv distrikter var involvert i slukkingen av skogbrannen. Slik forsterkning er viktig når store hendelser inntreffer, og bidrar også til å styrke Sivilforsvarets beredskapsevne generelt.

3. I hvilken grad rapporteres det i sivilforsvarsdistriktenes årsmeldinger om avvik mellom Stortingets forventninger, jf. Innst. S. nr. 85 (2008-2009) og den faktiske situasjonen for innkjøp av nødvendig utstyr og gjennomføring av nødvendig øvingsaktivitet?

Svar:

Sivilforsvarsdistriktene er underlagt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Distriktene rapporterer således til DSBs hvor rapportene inngår i DSBs etatsstyring av Sivilforsvaret.Styringsdialogen med distriktene gir videre grunnlag for DSBs rapportering til Justisdepartementets (JD) i halv- og årsrapportene til departementet. DSB melder at distriktene har rapportert at manglende midler til øvelser, vedlikehold, utskifting og fornying av materiell, bekledning og kjøretøy er et økende problem.

4. Hvordan følger departementet opp rapporteringen fra sivilforsvarsdistriktene med tanke på å oppfylle Stortingets forutsetninger og hvordan er Stortinget informert om dette?

Svar:

Justisdepartementet følger denne saken nøye i styringsdialogen med DSB.DSB har i årsrapporten for 2010 påpekt at dersom etaten ikke blir tildelt ekstra budsjettmidler, vil det være nødvendig å gjøre noe med distriktsstrukturen og bemanningen i Sivilforsvaret. DSB skriver at dette vil medføre at den innretning og det konsept for Sivilforsvaret som er presentert for Stortinget gjennom St.meld.nr.nr. 22 (2007-2008) ikke kan realiseres.

Utstyrsbehovet i Sivilforsvaret følges ordinært opp ifm de årlige budsjettproposisjonene til Stortinget. Jeg tar DSBs tilbakemelding meget alvorlig, og vil komme tilbake til Stortinget om denne saken på en passende måte.