Jeg viser til næringskomiteens brev av 31. mai 2011
vedrørende ovennevnte representantforslag fra representantene Elisabeth
Røbekk Nørve, Frank Bakke-Jensen, Svein Flåtten og Henning Warloe.
Det er fremmet følgende forslag:
”Stortinget ber regjeringen
senest sammen med statsbudsjettet for 2012 legge frem en sak for Stortinget,
om en bedre måloppnåelse i virkemiddelapparatet inkludert Innovasjon
Norge, og herunder om hvordan virkemiddelapparatet kan møte store
satsinger på en bedre måte og bidra bedre til innovasjon og nyskaping”
I tilknytning til forslaget tar forslagsstillerne
også opp en rekke andre sentrale spørsmål vedrørende fremtidig utforming
av virkemidler for næringsutvikling og innovasjon.
For å opprettholde og øke den samlede verdiskapingen
i Norge er det av vesentlig betydning med et innovativt næringsliv
med god omstillingsevne. Forutsigbare og gode rammevilkår er viktig
i denne sammenhengen, og jeg er i tillegg enig med forslagsstillerne
når de skriver ”I Norge er det såkalte virkemiddelapparatet,
med Innovasjon Norge i spissen, et helt sentralt politisk virkemiddel
for å nå mål om nyskaping i næringslivet og innovasjon. Med så stor
vekt på disse offentlige etatene, som mottar så store bevilgninger,
er det av desto større betydning at disse på en best mulig måte
bidrar til en god måloppnåelse.”
Nærings- og handelsdepartementet har, som forslagsstillerne
viser til, gjennomført evalueringer av Innovasjon Norge og Selskap
for Industrivekst (SIVA). Evalueringene ble varslet i St.meld. nr.
7 (2008-2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge, som ble lagt fram
i desember 2008. I meldingen står det at: ”Regjeringen iverksetter
evalueringer for å få svar på om de målene som er satt for Innovasjon
Norge og SIVA oppnås på en god og effektiv måte”. Begge evalueringer
ble ferdigstilt i løpet av andre halvår 2010, og deretter sendt
på brede, åpne høringsrunder. Evalueringene – og høringsinnspillene
– gir viktige innspill til en videre utvikling av de to virkemiddelaktørene,
slik at de i enda større grad enn i dag kan tilpasses næringslivets
fremtidige utfordringer – og bidra til å nå målet om nyskaping og
lønnsom næringsutvikling.
Videre har jeg igangsatt flere utredninger i
etterkant av at evalueringene ble levert, både en samfunnsøkonomisk
analyse av næringspolitiske virkemidler overfor reiselivsnæringen,
en evaluering av Innovasjon Norges utevirksomhet og en gjennomgang
av den økonomiske bærekraften i SIVAs innovasjonsselskaper. Høsten
2010 ble det også opprettet et nytt system for bedre resultatmåling
av midlene bevilget til reiseliv i statsbudsjettet.
Jeg har også merket meg, som forslagsstillerne, at
evalueringen av Innovasjon Norge viste at selskapet med stor sannsynlighet
bidrar til økt verdiskaping i Norge. Vi registrerer at mye i det offentlige
virkemiddelapparatet fungerer etter hensikten, men også at det er
noen utfordringer.
Jeg ønsker å ta tak i disse utfordringene, samtidig
som jeg legger vekt på å bevare og videreutvikle det gode arbeidet
som gjøres blant disse virkemiddelaktørene. Dette taler for at regjeringen
bør legge frem et godt forberedt forslag til oppfølging av evalueringene
for Stortinget, hvor bl.a. innspill fra høringsrundene tas med i
arbeidet. En slik fremgangsmåte utelukker imidlertid ikke at enkelte
deler av oppfølgingen kan gjøres før en slik helhetlig fremleggelse
er ferdigstilt.
Det overordnede formålet med regjeringens –
og Stortingets arbeid – på dette feltet, bør være å legge til rette
for et offentlig virkemiddelapparat som er tilpasset næringslivets
utfordringer i årene som kommer – og som bidrar til å nå målet om
størst mulig samlet verdiskaping i Norge. Vi må meisle ut retningen
for selskapenes videre utvikling.
Innovasjon Norge og SIVA har flere oppdragsgivere.
Innovasjon Norge har i tillegg flere eiere. Jeg vil i ovennevnte
arbeid involvere både eiere og oppdragsgivere av selskapene der
det er relevant. Dette vil kunne bidra til en omforent tilnærming
til hva disse selskapene i fremtiden skal være, hvordan de bør styres
og hvordan de ulike aktørenes virkemidler bør innrettes for å nå de
mål som settes for selskapene. Dette er, etter min vurdering, helt
nødvendig for å sikre en god utvikling av Innovasjon Norge og SIVA.
Forslagsstillerne peker på at Innovasjon Norges rolle
som næringsutviklingsaktør ble gjennomgått av Stortingets kontroll-
og konstitusjonskomité i Innst. S. nr. 152 (2008-2009). Innstillingen
bygget på Riksrevisjonens undersøkelse (Dokument nr. 3:4 (2008-2009))
hvor det ble påvist svakheter som en enstemmig kontroll- og konstitusjons-komité
i stor utstrekning sluttet seg til.
Forslagstillerne peker, i likhet med evalueringen,
på at selskapet har utviklingsoppgaver knyttet til virkemiddel-
og politikkutforming. I følge evaluator er effekten av ressursbruken
på dette området vanskelig å måle, men det synes som om selskapet
i for liten grad har utviklet seg som en kunnskapsorganisasjon og
premissgiver for utvikling av norsk næringspolitikk. Dette vil det, etter
min vurdering, være naturlig å se nærmere på i oppfølgingen av evalueringen.
Når det gjelder Innovasjon Norges arbeid på
reiselivsområdet ble det høsten 2010 opprettet et nytt system for
bedre måling av effektene av reiselivsbevilgningene over statsbudsjettet.
Hittil har ikke rapporteringssystemet gitt svar på spørsmålet om
hvilke tiltak som gir best effekt, dels fordi målene for Innovasjon
Norges virksomhet også påvirkes av andre faktorer enn selskapets
egen aktivitet. Det nye systemet skal identifisere effektene av
selskapets arbeid på de to overordnede målene for selskapets aktiviteter på
reiselivsområdet – henholdsvis økte markedsandeler i utlandet og
økt lønnsomhet i reiselivsnæringen. Resultatene fra dette arbeidet
vil tas med i den videre oppfølgingen av evalueringen.
Forslagsstillerne peker også på at evalueringen viste
at selskapets målstruktur bør forbedres, at styringen av selskapet
i større grad bør baseres på rammestyring, og at en større andel
av selskapets virkemidler bør støtte prosjekter med innovasjon av
nasjonal eller internasjonal karakter som mål, uavhengig av geografi.
Dagens virkemiddelapparat har både mange mål og
forvalter mange ordninger. I oppfølgingen av evalueringen blir det
viktig å klargjøre hvilken retning vi ønsker at utviklingen i selskapene
skal ta fremover.
For meg er det viktig at Innovasjon Norge har
en målstruktur som gjenspeiler det selskapet faktisk skal gjøre,
og at det er oppfyllelsen av disse målene som selskapet faktisk
blir målt på. En slik tilnærming vil gi mulighet til å trekke en
linje fra de overordnede utfordringer for norsk næringsliv til hvordan
Innovasjon Norge og SIVA innrettes og styres for å møte disse utfordringene,
og deretter til hvilke implikasjoner dette har for de næringsrettede
virkemidlene som selskapene forvalter.
Forslagsstillerne peker på at i Riksrevisjonens Dokument
3:2 (2009-2010) undergis særlig SIVAs innovasjonsprogrammer kritikk.
Kritikken fra Riksrevisjonen gjaldt spesielt
selskapets måloppnåelse mht. vekstkraft i distriktene, samt departementenes
oppfølging av måloppnåelse i innovasjonsprogrammene. I evalueringen
av SIVA konkluderer evaluator med at SIVAs aktiviteter virker regionalt utjevnende
og er i tråd med hovedmålsettingen for selskapet. Evaluator på-peker
imidlertid at det er behov for å avklare hvordan finansieringen
av selskapets innovasjonsaktiviteter skal organiseres i tiden framover.
Jeg kan opplyse om at vi nå gjennomfører en supplerende
utredning knyttet til organisering og finansiering av ulike typer
innovasjonsselskaper som en del av oppfølgingen av evalueringen. Sammen
med evalueringen og mottatte høringsinnspill vil dette kunne gi
oss et godt grunnlag for å si noe om den videre utviklingen av SIVA.
Forslagstillerne tar opp spørsmålet om virkemiddelapparatets
evne til å gå inn i ulike typer store, nasjonale satsinger. Dette
tror jeg blir et viktig spørsmål i tiden fremover. Vi har, som forslagsstillerne
sier, hatt flere tilfeller som aktualiserer denne problemstillingen.
Jeg tror vi over tid både må sørge for å ha gode generelle virkemidler
som gir den rette stimulansen i de ”vanlige tilfellene”, og i tillegg
ha et system som gir anledning til å mobilisere tilstrekkelige ressurser
dersom solide faglige vurderinger tilsier at det i enkelte tilfeller
er samfunns- og bedriftsøkonomisk lønnsomt med offentlig støtte
til større prosjekter
På bakgrunn av ovennevnte vil jeg si meg enig
i at det legges til rette for at Stortinget får behandlet sentrale
problemstillinger rundt virkemiddelapparatet, herunder hvordan dette
kan møte store satsinger på en bedre måte og bidra til innovasjon
og nyskaping.
Departementet og regjeringen har imidlertid ikke
ennå tatt stilling til i hvilken form dette best kan gjøres.