Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet,
lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra
Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H.
Langeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig
Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, og fra Venstre, Trine Skei Grande,
viser til at det foreligger to forslag til endringer av Grunnloven § 93
denne stortingsperioden, og at komiteen har valgt å behandle de
to forslagene i samme innstilling. Komiteen viser
også til at forslagene gjelder ulike deler av bestemmelsen og at
forslagene vil ha ulik virkning.
Komiteen viser til
at § 93 i sin tid ble tatt inn i Grunnloven for at Norge aktivt
skulle kunne ta del i den internasjonale utviklingen mot et mer omfattende
samarbeid mellom land for å sikre fred, sikkerhet og internasjonal
rettsorden. Videre vil komiteen vise til at Grunnloven
§ 93 gjør det mulig å treffe vedtak om suverenitetsoverføring uten
å vente til over neste valg og at kravet om tre fjerdedels flertall
skal kompensere for bortfallet av denne demokratiske garanti.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, medlemmene Martin Kolberg og Marit Nybakk
fra Arbeiderpartiet, og medlemmet fra Høyre, er enig med
forslagsstillerne i at kravet om tre fjerdedels flertall for overføring
av statsmyndighet til en internasjonal organisasjon etter § 93 er
strengt.
Flertallet er av den oppfatning
at realiteten i det foreliggende forslaget er at det stortingsmindretallet
som kan blokkere og stemme ned et flertall i Stortinget og i folket,
endres fra en fjerdedel til en tredjedel av stortingsrepresentantene,
under forutsetning av at det i forkant er avholdt en rådgivende
folkeavstemning. Uten folkeavstemning fastholdes kravet om tre fjerdedels
flertall som i dag. Flertallet mener at resultatet
av en folkeavstemning vil være førende for behandlingen i Stortinget
og at dette bør komme til uttrykk ved at kravet til kvalifisert flertall
blir noe mindre enn om det ikke hadde vært avholdt folkeavstemning.
Flertallet ser det som en fordel
at prosedyrene for suverenitetsoverføring etter Grunnloven § 93 er
egnet til å skape klarhet og forutsigbarhet i forkant av eventuelle
nye prosesser rundt tilslutning til internasjonale organisasjoner. Flertallet anser
at det foreliggende forslag bidrar til dette. På denne bakgrunn
vil flertallet anbefale at forslaget i Dokument nr. 12:1
(2007–2008) alternativ 1 – bifalles.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til
Dokument nr. 12:1 (2007–2008) hvor kravet til kvalifisert flertall
ved avståelse av suverenitet i Grunnloven § 93, foreslås redusert
fra tre fjerdedeler til to tredjedeler hvis det er avholdt en rådgivende
folkeavstemning først.
Disse medlemmer merker seg at
endringen vil medføre at flertallskravet blir det samme som ved
grunnlovsendringer. Forskjellen er at velgere ved grunnlovsendring
har anledning til å påvirke sammensetningen av det storting som skal
fatte det endelige vedtaket. Ved avståelse av suverenitet etter
§ 93 er det det samme storting som etter en rådgivende folkeavstemning
skal fatte vedtaket om avgivelse av suverenitet. Disse medlemmer mener
generelt at kravet til lovlig fattede vedtak etter § 93 som helhet
ikke bør være svakere enn ved grunnlovsendring etter § 112.
Disse medlemmer vil understreke
at å overføre myndighet fra Stortinget til internasjonale organer
er særskilt alvorlig siden det innebærer en mulig konflikt med Grunnlovens
første setning i § 1: «Kongeriget Norge er et frit, selvstændigt,
udeleligt og uafhændeligt Rige». Det må derfor være særlig strenge
vilkår for suverenitetsavståelse.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at gjeldende § 93 om tre fjerdedels
flertall ble innført i 1962 med bakgrunn i et mulig norsk medlemskap
i Fellesmarkedet, det nåværende EU. Disse medlemmer vil
peke på at et EU-medlemskap i dag vil innebære langt mer enn hva
tilfellet var i 1962. I § 93 spesifiseres det at bestemmelsen bare
kan brukes «paa et saglig begrænset Omraade». Disse medlemmer mener at
medlemskap i EU vil medføre en systematisk og omfattende suverenitetsavståelse,
og at medlemsspørsmålet derfor ikke kan behandles etter § 93. Disse
medlemmer mener at et EU-medlemskap sannsynligvis vil kreve
en hel rekke grunnlovsendringer (for eksempel i § 75), som alle
må behandles etter § 112.
Frede Castberg og Johs. Andenæs utredet saken for
Stortinget i 1961/62, i Dokument nr. 3 (1961–62). De konkluderte
med at § 93 kunne brukes overfor EEC, slik denne fungerte da. Men Andenæs
la til at dersom EEC utviklet seg i føderal retning, måtte § 112
brukes til å endre rundt ti paragrafer i Grunnloven. Tilsvarende konstaterte
Carsten Smith i 1972 at bare § 112 var relevant.
Disse medlemmer mener at EU nå
har kommet så langt i føderal retning at § 112 må benyttes. Under
enhver omstendighet er det nødvendig å ha klare regler for avståelse
av norsk suverenitet. Vedtak fattet etter § 93 bør ha en entydig
fremgangsmåte. Den foreslåtte tilføyelsen i nytt annet ledd i § 93
gir ingen slik klargjøring, og er således utilstrekkelig som grunnlag
for en så viktig beslutning. Det foreliggende forslaget vil ikke
avklare forholdet mellom folkeavstemning og storting på en måte som disse
medlemmer kan akseptere. Den viktigste konsekvensen av forslaget
er ikke endring av flertallskravet ved forutgående folkeavstemning.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre påpeker at
det framgår av begrunnelsen for forslaget at et samlet storting
kan måtte stemme ja til suverenitetsavståelse uansett hvor knapt
eller geografisk skeivt et flertall er i en folkeavstemning. I forslaget
heter det: «Det er bred politisk enighet om at utfallet av en folkeavstemning
skal respekteres, selv om den konstitusjonelt sett er rådgivende».
Dette kan oppfattes som at Stortinget implisitt har vedtatt at «rådgivende» folkeavstemning
er bindende.
Disse medlemmer understreker
at forslaget i praksis innfører prinsippet om simpelt flertall som
tilstrekkelig til å avstå suverenitet til en annen stat eller organisasjon
som Norge slutter seg til. Det vil medføre et klart brudd med norsk
konstitusjonell tradisjon for suverenitetsavståelser og grunnlovsendringer
fra 1814 og framover. Etter disse medlemmers syn
setter forslaget ethvert mindretallsvern ut av kraft; siden forslaget
kan forstås slik at dersom 50,1 prosent av folket sier ja, må også
Stortinget si ja. Disse medlemmer påpeker at innstillingens
flertall juridisk sett vil eliminere mindretallsgarantien i spørsmål
om suverenitetsavståelser som har fått tilslutning fra et simpelt
flertall i en folkeavstemning. Dette er i strid med disse medlemmers forståelse
av Grunnloven.
Disse medlemmer anbefaler at
forslaget i Dokument nr. 12:1 (2007–2008) ikke bifalles.
Komiteens medlem fra Arbeiderpartiet Jette
F. Christensen er av den oppfatning at endringer i Grunnloven
bør være gjenstand for stor konsensus og at det bør råde felles
forståelse i Stortinget om årsaken til endringen, i særdeleshet
når det vedrører suverenitetsavgivelse. Dette medlem ser
ikke at det fremsatte forslaget faller innenfor dette og råder derfor Stortinget
til ikke å bifalle forslaget.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre, viser til at forslaget går ut på at det vil
bli obligatorisk å avholde folkeavstemning i alle saker som skal
behandles etter Grunnloven § 93, samtidig som det presiseres at
resultatet vil være rådgivende for Stortinget.
Flertallet viser videre til at
det var motstridende oppfatninger etter avstemningene om norsk medlemskap
i EF/EU i 1972 og 1994 om hvordan Stortinget skulle forholde seg
til resultatet, og at forslaget tar sikte på å avverge en beslutningskrise
dersom et velgerflertall og Stortinget ikke inntar samme standpunkt. Flertallet viser
til at de to folkeavstemningene om EF/EU-medlemskap har etablert
den sedvane at folkets råd skal innhentes gjennom rådgivende folkeavstemning,
og at en grunnlovsendring ikke er nødvendig for å sikre at fremgangsmåten blir
den samme hvis spørsmål om medlemskap i EU igjen skulle bli aktuelt.
Flertallet er imidlertid av den
oppfatning at det kan oppstå tilfeller hvor suverenitetsavståelse
er nødvendig, men på langt mer begrensede områder enn ved medlemskap
i EU. Kravet om landsomfattende folkeavstemninger i slike tilfeller
vil endre bruken av folkeavstemningsinstituttet i Norge.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener derfor at innføring av krav om rådgivende folkeavstemning
i Grunnloven kan føre til konsekvenser som en i dag ikke har full
oversikt over.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre, anbefaler at forslaget i Dokument nr. 24 (2007–2008)
ikke bifalles.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at forslaget i Dokument nr. 12:24
(2007–2008) innebærer en grunnlovsfesting av to prosedyreregler
for Stortingets behandling av saker om suverenitetsavståelse til
internasjonale organisasjoner. For det første at det skal fremgå
av Grunnloven at det skal være obligatorisk med folkeavstemning
i saker om suverenitetsavståelse, og videre at slike folkeavstemninger skal
være rådgivende og at det er Stortinget som skal fatte endelig beslutning.
Etter disse medlemmers oppfatning
vil saker om suverenitetsavståelse være av de mest krevende Stortinget
skal ta stilling til. Det bør derfor i utgangspunktet være helt
klart hvilken prosedyre som skal følges for å komme frem til en
beslutning. Disse medlemmer mener at dagens situasjon
innebærer en uklarhet, og frykter at en alvorlig beslutningskrise
kan oppstå om eksempelvis et flertall i befolkningen stemmer ja ved
en folkeavstemning om norsk tilslutning til EU, mens mer enn en
fjerdedel av stortingsrepresentantene er imot medlemskap. Forslaget
i Dokument nr. 12:24 (2007–2008) vil bidra til å tydeliggjøre at
det er Stortinget som har beslutningskompetanse i denne typen saker. Disse medlemmer er
enig med forslagsstillerne i at en slik situasjon er potensielt
kriseskapende, og at forslaget til endring av Grunnloven § 93 kan bidra
til å avverge en svært alvorlig situasjon.
Disse medlemmer vil på dette
grunnlaget anbefale at forslaget i Dokument nr. 12:24 (2007–2008)
bifalles.