Jeg viser til brev datert 24. november 2011
fra Stortingets næringskomité, hvor det bes om en vurdering av ovennevnte
dokument. I dokumentet fremmes følgende forslag:
”Stortinget ber regjeringen om å ikke iverksette den
omtalte Hardangerfjordforskriften før man har foretatt en konsekvensutredning
som tar for seg både de miljømessige, veterinære og økonomiske konsekvenser
dette vil kunne medføre både samfunnsmessig og bransjemessig. Stortinget
ber videre om at dersom man etter disse utredninger finner sted,
likevel velger å sette i verk så omfattende tiltak som skissert
i høringsnotat fra departementet vedrørende Hardangerfjordforskriften,
så skal dette forelegges Stortinget før ikrafttredelse.”
Hardangerfjorden er ett av de mest oppdrettsintensive
områdene i Norge, og næringen i distriktet bidrar til sysselsetting,
næringsutvikling og verdiskaping. Samtidig står en i Hardangerfjorden
overfor flere miljømessige utfordringer, som rømming og lus. Det
er faglig enighet om at den totale mengde oppdrettsfisk (biomasse)
som står i sjøen i Hardangerfjorden er en sentral påvirkningsfaktor.
Myndighet til å fastsette forskrifter som forvalter de
aktuelle hensyn, som Hardangerfjordforskriften vil ivareta, er nedfelt
i akvakulturloven og matloven. Jeg er innforstått med at regulering av
biomassen i Hardangerfjorden vil kunne få konsekvenser, både av
samfunns- og næringsmessig karakter. Jeg vil imidlertid understreke
at havbruksnæringen og villfiskinteresser må kunne leve side om
side – også i Hardangerfjorden.
Prosessen med å finne en hensiktsmessig og rettferdig
måte å begrense den til enhver tid stående biomassen i Hardangerfjorden
til 50 000 tonn, har vært tidkrevende.
Gjennom to høringsrunder, flere møter med næringen,
miljøinteresser og lokale politikere, samt departementets egne undersøkelser,
har en rekke hensyn blitt vel belyst. Blant annet på bakgrunn av
disse innspillene, arbeider departementet med et revidert forslag
til Hardangerfjordforskrift. Forslaget vil bli sendt på ny høring,
og jeg vil ta meg tid til å vurdere ny kunnskap som ev. kommer frem
i næringens egen konsekvensanalyse, før det fattes en endelig beslutning
i saken.
Jeg viser for øvrig til mitt svar på skriftlig spørsmål
nr. 204 fra stortingsrepresentant Frank Bakke-Jensen datert 14. november
2011.