Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen
Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald
T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Svein
Flåtten og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti,
Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra
Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til at
bakgrunnen for loven bygger på kystbefolkningens krav om rett til
å høste av fiskeressursene og fiskerinæringas ønske om å skape legitimitet
for denne retten, eller som en samlet næringskomité formulerte det
i Innst. O. nr. 25 (2006–2007):
«Det er bred enighet om at fiskeressursene først og
fremst skal komme kystbefolkningen til gode.»
Endringen i 2006 bidro til å fjerne usikkerheten i
forhold til om Norge oppfyller sine forpliktelser som følger av
EØS-avtalen. Endringene i loven som innførte krav til bosetting
i en kyst- eller nabokommune til denne, har sin bakgrunn i en uttalelse
fra ESA om at krav til statsborgerskap var i strid med EØS-avtalens
intensjon om fri flyt av arbeidskraft.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at forslaget
om å gjeninnføre nasjonalitetskravet vil bidra til at denne usikkerheten
gjenoppstår. Her nevnes også at EFTAs overvåkingsorgan ESA etter
at lovgivningen var gjennomført, henla en klage som gjaldt den tidligere
lovbestemmelsen.
Flertallet vektlegger argumentasjonen
om at bostedskravet på en tilstrekkelig måte konkretiserer tilhørighet
mellom kystbefolkningen og sjømatnæringa, og at dette oppfyller
kravene stilt i korrespondansen fra ESA.
Flertallet kan ikke se at det
er ført tilstrekkelig gode argumenter for å endre på loven.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg det svar som fiskeri- og kystministeren
gir i sitt brev til komiteen av 5. desember 2011 (brev vedlagt innstillingen)
der en synes utelukkende å argumentere for at forslagsstillerne
ønsker å erstatte dagens bostedskrav med å gjeninnføre et nasjonalitetskrav
for å kunne ta seg arbeid på et fiskefartøy. Disse medlemmer vil
vise til at statsråden argumenterer mot et forslag som ikke er fremmet all
den tid det forslaget som ligger til behandling ikke har et nasjonalitetskrav
innebygget i seg, men utelukkende dreier seg om hvordan en kan fjerne
kravet til bostedsadresse for alle norske innbyggere. Dagens ordning
kan ekskludere enkelte fra å ta seg arbeid på en fiskebåt dersom fartøyet
allerede har nådd det tak som fremkommer i lov 17. juni 1966 nr.
19 om forbud mot at utlendinger driver fiske m.v. i Norges territorialfarvann
(fiskeforbudsloven) § 3 annet ledd, der kravet til bosted fremkommer. Disse
medlemmer er av den oppfatning at selv om det er hevd knyttet
til oppfattelsen av at fiskeriressursene først og fremst skal komme
kystbefolkningen til gode, vil dette ikke komme i konflikt med at
det mannskap som skal kunne jobbe på fiskefartøy, selv kan velge
å bosette seg i hvilken som helst kommune i Norge uten å kunne risikere
å miste en jobb en allerede har, eller bli fratatt muligheten til
å kunne ta jobb på fiskefartøy som allerede har for mange personer om
bord som bor et annet sted enn i en kystkommune. Disse medlemmer er
av den oppfatning at de rekrutteringsvansker en nå ser i enkelte
deler av fiskeflåten, gir grunn til å få vurdert dagens lovverk
på nytt sett i lys av dette. Det er ikke kommunegrensene som skal
være bestemmende for om en er en dyktig fisker eller ikke, men den
enkelte yrkesutøvers kompetanse.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere å fremme forslag
til endringer i lov 17. juni 1966 nr. 19 om forbud mot at utlendinger
driver fiske m.v. i Norges territorialfarvann, som sørger for en
likebehandling av norske borgeres rett og muligheter til å kunne
ta seg arbeid på norske fiskefartøy. Dette skal skje uten at nasjonalitetskravet
til fiskekvoter svekkes.»