Jeg viser til brev datert 22. november 2011 angående
representantforslag om bedre kvalitet og pasient-sikkerhet i helsetjenesten.
Som ledd i den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen
kartlegger alle helseforetakene omfang av pasientskader ved å gjennomgå
et utvalg av pasientjournaler basert på metoden Global Trigger Tool.
Så langt jeg kjenner til, er vi det første landet i verden som har
gjennomført en slik nasjonal kartlegging. Undersøkelsen tyder på
at ca. 15 prosent av pasientoppholdene var forbundet med skade i
2010, og at så mange som 4500 kan ha dødd av skaden. Det er viktig
å understreke at skader som journalundersøkelsen avdekker, ikke nødvendigvis
betyr at det har skjedd en feil, men belyser risiko forbundet med
behandling som er gitt. Basert på internasjonale studier kan en
imidlertid anta at bortimot halvparten av skadene kunne vært forhindret.
Tallene er alvorlige og tankevekkende, men viktige.
For første gang har vi en nasjonal beregning over omfanget av pasientskader
i Norge, og vi har et utgangspunkt vi kan forbedre oss ut fra. Denne
regjeringen har gjort en rekke grep for å bedre kvalitet og pasientsikkerhet
i helse- og omsorgstjenesten.
For ytterligere å styrke dette området vil jeg
legge frem en stortingsmelding om kvalitet og pasient-sikkerhet
høsten 2012. Meldingen vil omfatte hele helse- og omsorgstjenesten,
inkludert tannhelsetjenesten. I arbeidet med stortingsmeldingen
vil vi legge et bredt perspektiv på kvalitet til grunn.
Forslagsstillerne kommer med flere konkrete forslag
for bedre kvalitet og pasientsikkerhet i helsetjenesten. Den helhetlige
oppfølgingen av området vil bli presentert i ny stortingsmelding om
kvalitet og pasientsikkerhet.
Flere av forslagene er imidlertid relatert til
områder der denne regjeringen allerede har iverksatt tiltak. Jeg
vil derfor peke på enkelte tiltak som er iverksatt.
Jeg har igangsatt
den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen ”I trygge hender”, som
iverksetter en rekke tiltak i hele helse- og omsorgstjenesten for
bedre pasientsikkerhet.
I oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene
for 2011 er det 26 styringsparametre som brukes som mål på resultatoppnåelse.
To av disse er knyttet til aktivitet, de øvrige til ventetider,
tjenestekvalitet og datakvalitet. Det er i foretaksmøter med de
regionale helseforetakene stilt krav med relevans for et godt arbeidsmiljø og
krav til intern kontroll og risikostyring. I 2011 er det også stilt
krav om at styrene følger opp rapporter fra ulike tilsyn.
Kommunene har i rundskriv IS-1 fra Helsedirektoratet
blitt oppfordret til å behandle politisk rapporter fra tilsyn i
egen kommune.
Stortinget har vedtatt regjeringens forslag
til ny bestemmelse i helselovgivningen om krav til å sørge for at
virksomheten arbeider systematisk for kvalitetsforbedring og pasient-
og brukersikkerhet. Kravet er tatt inn både i ny kommunal helse-
og omsorgslov og i spesialisthelsetjenesteloven, og trer i kraft
i 2012. For å få tydeliggjøre kvalitetsutvalgenes rolle vedtok Stortinget samtidig
med ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, at utvalgenes
navn skal være kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalg. Departementet
understreket i lovforslaget viktigheten av at utvalgenes arbeid
er forankret i virksomhetens ledelse.
Helsedirektoratet har et lovbestemt ansvar
for å utvikle, formidle og vedlikeholde det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet.
Det er publisert en rekke nye kvalitetsindikatorer i 2011, blant
annet andel pasienter som får behandling for brystkreft, lungekreft
og tykktarmskreft innen 20 dager etter at henvisning er mottatt,
overlevelse ved sykehus etter behandling for hjerteinfarkt, hjerneslag
og hoftebrudd, alvorlige fødselsrifter, samt komplikasjoner ved
dårlig regulert diabetes. Vi skal ha enda flere kvalitetsindikatorer.
Etter hvert som flere medisinske kvalitetsregistre får nødvendig
dekning og kvalitet, vil det være grunnlag for mange flere resultatindikatorer.
Pasientopplevd kvalitet er viktig å måle,
og pasien-ter og pårørendes erfaringer er viktige kilder i kvalitetsforbedringsarbeidet.
Lov om helseforetak stiller krav om at virksomhetene skal innhente
brukererfaringer. Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester
stiller tilsvarende krav om at kommunen skal sørge for at virksomheter
som yter helse- og omsorgstjenester etablerer systemer for innhenting
av pasienters og brukeres erfaringer og synspunkter.
De nasjonale pasient- og brukererfaringsundersøkelsene
gjennomføres av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, og
resultatene legges ut på Kunnskapssenterets hjemmesider. Resultatene
fra pasienterfaringsundersøkelser er også styringsparametre i oppdragsdokumentet
til de regionale helseforetakene.
Vi vet at pasienter og pårørende ofte har
vesentlig informasjon i saker hvor det kan ha forekommet feil i
pasientbehandlingen. Derfor oppnevnte jeg et hurtigarbeidende utvalg
for å se nærmere på dette området. Utvalget kommer med viktige forslag
som gjelder pasienters og pårørendes stilling i tilsynssaker. Rapporten
har vært på høring og høringsuttalelsene vil bli vurdert nøye i
Helse- og omsorgsdepartementet.
Sammen med forslag til ny kommunal helse-
og omsorgslov, ble det også vedtatt at meldinger om hendelser som
har eller kunne ført til betydelig skade på pasient skal gå til
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, ved Nasjonal enhet
for pasientsikkerhet og ikke til Helsetilsynet i fylket som i dag
(jf. endring i Spesialisthelsetjenestelovens § 3-3). Ordningen trer
i kraft 1. juli 2012. Målet er å styrke meldeordningens læringsformål.
I forbindelse med opprettelsen av utrykningsgruppen
i Statens helsetilsyn, ble det etablert en plikt for helseforetakene
om å varsle Statens helsetilsyn ved alvorlige hendelser. Varslingen skulle
skje innen 24 timer etter at hendelsen hadde funnet sted. Denne
varslingen er nå vedtatt lovfestet (spesialisthelsetjenestelovens
§ 3-3a).