Dokument 8:18 (2011-2012) Representantforslag
fra stortingsrepresen-tant-ene Per Arne Olsen, Kari Kjønaas Kjos
og Jon Jæger Gåsvatn om en reell behandlingsgaranti for kreftpasienter
Det vises til dokument 8:18 (2011-2012) oversendt
fra Stortingets helse- og omsorgs-komité i brev av 22. november
2011. Helse- og omsorgskomiteen ber om min uttalelse til representantforslaget
som lyder:
Stortinget ber regjeringen,
senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2012, etablere en
reell behandlingsgaranti for kreftpasienter, som inneholder juridisk
rett til behandling innen 20 virkedager dersom det ikke foreligger
medisinskfaglige begrunnelser som tilsier lengre behandlingstid.
Jeg vil innledningsvis si at det er viktig for
meg at pasienter som rammes av kreft kommer til behandling raskt,
og at behandlingen holder høy kvalitet. Selv om mange får god og
rask hjelp er det fortsatt for mange som må vente for lenge før
behandling settes i gang, noe som gir grunn til engstelse for pasientene
og deres familier. Regjeringen fastsatte på bakgrunn av dette sist sommer
veiledende forløpstider på kreftområdet, og i år vil sykehusenes
tidsbruk bli fulgt opp nøye av Helsedirektoratet og rapportert til Helse-
og omsorgsdepartementet. Vi forventer en klar forbedring på dette
området.
En spesifikk juridisk rett for kreftpasienter,
ved siden av rettighetene pasientene allerede har etter pasientrettighetsloven,
er etter min mening ikke et effektivt virkemiddel for bedre til
kreftpasienter. Juridiske rettigheter gir ikke økt kapasitet til
pasientbehandling. Kompetanse og kapasitet innen kreftbehandling
endres ikke gjennom lovverk, men gjennom organisering, prioritering
og ressurstilførsel.
Over de siste årene har vi sett en forbedring
i overlevelse etter kreftbehandling for flere krefttyper OECD måler
overlevelse for tre kreftformer. Innen brystkreft, livmorhalskreft
og tykk-, og endetarmskreftoppnår vi best resultat blant de nordiske
landene. Overlevelse kan bli enda bedre og ventetidene for å komme
i gang med behandling kan reduseres ytterligere. Kortere ventetider
kan gi bedre resultater ved noen kreftformer, og kortere ventetid
vil gi bedre pasientopplevelse og mindre frykt og usikkerhet hos alle
pasienter som rammes av kreft. For å oppnå dette må sykehusene identifisere
flaskehalsene og organisere tilbudet bedre. Erfaringer fra sykehus
som har jobbet systematisk med å forbedre behandlingsforløp for
kreft har vist at det er mulig.
Vi stiller nå krav til helseforetakene om at
80 % av pasientene skal være i gang med behandling innen 20 virkedager
fra henvisning er mottatt. I denne perioden foregår utredning, diagnostisering
og planlegging av behandling. Disse kravene vil vi følge opp tett
og måle hvor stor andel som får behandling innen 20 virkedager for
alle typer kreft. Målsettingen er i tråd med faglige anbefalinger
fra Helsedirektoratet. Etter min mening er det gjennom ambisiøse
målsettinger, prioritering av innsatsområder og tett oppfølging
av sykehusene at vi oppnår de beste resultatene.
Norsk kreftbehandling oppnår gode resultater
i internasjonale sammenlik-ninger. OECDs statistikk for overlevelse
viser at Norge har forbedret seg fra forrige måling og på mange
områder oppnår beste resultater i Norden. På enkelte områder gjør
vi det best i hele OECD-området.
Godt arbeid i helsetjenestene ligger bak de
gode resultatene. At pasienter som rammes av kreft får god oppfølging
er avhengig av god samhandling i flere deler av helsetjenesten.
Samhandlingsreformen som ble innført 1. januar har lagt til rette for
bedre samarbeid mellom fastleger og sykehus, og bedre informasjonsflyt
mellom ulike deler av helsesektoren. I Nasjonal helse- og omsorgsplan
har vi gitt klare føringer om at samarbeid og arbeidsdeling mellom
sykehus må bli bedre. Vi har samlet mye av kreftkirurgien på færre
steder, tatt i bruk nye medisiner og nytt og bedre utstyr. Jeg er
opptatt av at kvalitet må være grunnleggende i alt arbeid i helsetjenesten,
slik oppnår vi bedre resultater for pasientene.
Rettigheter etter pasientrettighetsloven, inkludert
vurderingsfrist, rett til nødvendig helsehjelp og individuell frist,
som gir rett til behandling annet sted hvis fristen overskrides,
gjelder selvfølgelig også for kreftpasienter, for noen kreftformer
umiddelbart. Bedre helsetjenester til kreftpasienter, med kortere
ventetider, kommer som følge av forbedringer og samhandling innen alle
deler av tjenestene, og gjennom økte ressurser til å bygge ut behandlingskapasitet.
Derfor er det viktigste nå at sykehusene innretter behandlingen
slik at vi klarer å nå målene.
Ved siden av en økning i helsebudsjettene og tydelige
styringskrav til sykehusene gjennom oppdragsdokument og foretaksmøter,
vil tett oppfølging gjennom faglige retningslinjer og systematisk
måling av resultater, etter min vurdering være viktigere virkemidler
for bedre kreftbehandling enn en formell rettighetsfesting.