Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunvor Eldegard, Irene Johansen, Gerd Janne Kristoffersen, lederen Torgeir
Micaelsen, Knut Storberget, Dag Ole Teigen og Laila Thorsen, fra Fremskrittspartiet,
Jørund Rytman, Ketil Solvik-Olsen, Kenneth Svendsen og Christian
Tybring-Gjedde, fra Høyre, Arve Kambe, Jan Tore Sanner og Eli Skoland,
fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Egeland, fra Senterpartiet, Per
Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, og
fra Venstre, Borghild Tenden, viser til at finansministeren
har uttalt seg om forslaget i brev av 3. november 2011 til finanskomiteen.
Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til representantforslaget, som foreslår å be regjeringen legge fram
forslag om forbedringer i ordningen med boligsparing for ungdom
(BSU) som må innbefatte en økning av det årlige sparebeløpet og
taket for ordningen, og i tillegg en vurdering av å øke fradraget
fra 20 pst. til 28 pst. Det hevdes fra forslagsstillerne at Norge
er blant landene i Europa hvor private sparer minst, og at det er
behov for å stimulere den private sparingen gjennom gode ordninger.
De mener det er svært viktig at spesielt ungdom motiveres til å
spare til sin første bolig, og at dette er et ansvar staten må ta gjennom
å bidra til å forbedre dagens BSU-ordning. Forslagsstillerne viser
til at økte boligpriser de siste 10–15 årene og økt krav til egenkapital
ved kjøp av bolig fra 10 pst. til 15 pst. av boligens verdi, gjør
at inngangsbilletten for å kjøpe egen bolig er økt kraftig.
Flertallet støtter forslagets
intensjon om å øke den private sparingen og er enig i at BSU-ordningen
kan bidra til å øke sparingen til egen bolig blant unge, og også
støtte opp under ønsket om at unge skal kunne kjøpe seg en egen
bolig. Med økende boligpriser og høyere egenkapitalkrav ved kjøp
av egen bolig er det imidlertid utfordrende for mange å komme inn
på boligmarkedet. Dette sammen med husholdningenes økende gjeld
gir grunn til bekymring. Flertallet vil ut fra dette
påpeke at det er behov for å vurdere flere tiltak enn forslagsstillernes
forslag om å utvide BSU-ordningen, dersom målet er å bidra til at
unge kommer inn på boligmarkedet, og ikke bare å øke sparingen.
Flertallet vil peke på at regjeringen
ønsker å legge til rette for at unge skal få gode muligheter til
å komme seg inn på boligmarkedet gjennom den politikken som føres.
En ansvarlig økonomisk politikk som sikrer arbeidsplasser og en stabil
rente, er viktig for alle, også unge boligsøkende. Med bakgrunn
i samme intensjon som hos forslagsstillerne utvidet regjeringen
BSU-ordningen i 2009 slik at maksimalt årlig sparebeløp økte fra
15 000 til 20 000 kroner, samlet sparebeløp økte fra 100 000 til
150 000 kroner, mens satsen for skattefradrag er på 20 pst. Av ovennevnte
brev fra finansministeren går det fram at av den aktuelle aldersgruppen,
dvs. personer i alderen 17–33 år, var det om lag 26 pst. som benyttet
BSU-ordningen i 2009. Statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB)
viser en jevn økning i bruken av BSU fra 1993 og framover, og for
2010 viser den at det var 17 000 flere som benyttet seg av fradrag
for boligsparing (BSU) i 2010 enn i 2009 (ca. 28 pst.), med en økning
i fradraget på nær 9 pst. For 2011 anslås verdien av skattefradraget
i BSU av Finansdepartementet til om lag 770 mill. kroner.
Tross jevn økning i bruken av BSU er det et
stort flertall som ikke benytter ordningen. Årsaker til dette kan
være mange, blant annet at unge i den aktuelle aldersgruppen er
under utdanning eller av andre årsaker ikke har inntekt og dermed
ikke noe å spare og heller ikke kan benytte skattefradragsordningen.
Men det kan også være at BSU-ordningen bør gjøres enda bedre kjent,
slik at enda flere benytter den. Ifølge brevet fra finansministeren
benytter en større andel av unge med høy inntekt BSU enn andelen
av unge med lav inntekt. Av dem som benytter ordningen, har personer
med høyere inntekt også i gjennomsnitt høyere sparebeløp og skattefradrag
enn personer med lavere inntekt. Det kan derfor også være behov
for å se på om dagens ordning i tilstrekkelig grad når unge med
lavere inntekter. Denne problemstillingen sier forslagsstillerne
ikke noe om i sitt forslag. Det kan ut fra ovennevnte se ut som forslaget
om å utvide BSU-ordningen alene ikke vil nå de store gruppene av
unge som skal etablere seg på boligmarkedet.
Andre virkemidler regjeringen har iverksatt
de siste årene er økte rammer for ulike låne- og tilskuddsordninger
gjennom Husbanken som skal imøtekomme bl.a. førstegangs boligkjøpere. Dette
er f.eks. startlån, som er en låneordning for blant annet unge i
etableringsfasen som sliter med å etablere seg på boligmarkedet
eller har vansker med å bli boende i boligen sin. Det er kommunene
som forvalter startlånet. Boligsosialt arbeid er Husbankens hovedprioritet. Mange
trenger støtte til å etablere seg i og beholde en egnet bolig. Husbanken
skal bistå den enkelte kommune med helhetlige løsninger for de som
trenger hjelp på boligmarkedet. En god bruk av startlån, boligtilskudd
og bostøtte kan hjelpe flere til å eie sin egen bolig, eller til
å etablere et stabilt boforhold i en utleiebolig.
Alle skal bo godt og trygt. Dette er målet for
boligpolitikken og en av bærebjelkene i den norske velferdspolitikken.
Det er viktig for å nå denne målsettingen å vurdere ulike virkemidler
som samfunnet politisk kan bidra med. Overfor unge er BSU-ordningen
ett tiltak som kan bidra til å øke sparingen til egen bolig blant
unge for å støtte opp under ønsket om at unge skal kunne kjøpe seg
en egen bolig. Men det er ikke tilstrekkelig eventuelt å utvide
og forbedre BSU-ordningen, og det er heller ikke sikkert at en utvidelse
av BSU-ordningen er det beste virkemiddelet, for at unge skal få
gode muligheter til å komme seg inn på boligmarkedet. Finansministeren
opplyser i sitt brev til komiteen at regjeringen har startet arbeidet
med en stortingsmelding om boligpolitikken som skal legges fram
i løpet av 2012, der de ulike virkemidlene regjeringen rår over
når det gjelder unge mennesker som vil inn på boligmarkedet, inklusive
BSU, vil bli vurdert.
Flertallet ser fram til denne
stortingsmeldingen og en bred vurdering av virkemidler for å legge
til rette for at unge skal få gode muligheter til å komme seg inn
på boligmarkedet, inklusive en vurdering av en utvidelse av BSU.
Flertallet foreslår at forslaget
vedlegges protokollen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at både
finansministeren i sitt brev til komiteen og flertallet i sin merknad kan
synes mer positiv til BSU enn tidligere. Dette gir seg imidlertid
ikke utslag i handling, og disse medlemmer er derfor
skuffet over at regjeringen ikke synes å ta den lave private sparingen
i Norge og tendensene til sterkt økende sosiale skiller i boligmarkedet
på alvor. Norge har en sterk økonomi med høy sysselsetting og sterk framtidstro.
Finanskrisen i Europa og USA gir oss samtidig et svært lavt rentenivå,
og vi har et skattesystem som generelt begunstiger sparing i bolig.
I sum gir dette sterke insentiver til å investere i bolig.
Disse medlemmer har forutsatt
at økte egenkapitalkrav følges opp med en bedring av BSU-ordningen
for å hindre at førstegangsetablererne får hele belastningen av
innstrammingene. Disse medlemmer har ved flere anledninger fokusert
på økt sparing og spesielt stimulering av ungdoms sparing som et
viktig mottiltak.
Disse medlemmer har merket seg
at finansministeren ved flere anledninger har uttrykt bekymring
over økende gjeld i norske husholdninger. Disse medlemmer ser
imidlertid få tegn til at dette gir seg utslag i den politikken som
føres.
Disse medlemmer er uenige med
finansministeren og flertallet når de synes å antyde at BSU ikke
treffer de ungdommene man ønsker å stimulere, og at ordningen ikke
bidrar til økt sparing, men flytter sparing fra en form til en annen. Disse
medlemmer viser til høringsbrev til komiteen om at da BSU-beløpsgrensen
ble økt i 2009, fikk dette en umiddelbar effekt på 20–40 pst. økt
sparing. Det framgår av samme høringsbrev at undersøkelser viser
at over halvparten av de som sparer i BSU vil øke sparingen dersom
beløpsgrensene økes. BSU forutsetter inntekt for at man skal nyte
godt av den. Alle ungdommer har ikke skattbar inntekt hvert år,
de fleste vil tilpasse sparing i BSU til variasjonene i inntekt.
Det er naturlig at sparing i BSU øker med inntekt, men disse
medlemmer vil samtidig understreke at ordningen gir langt
kraftigere stimulans til de med lav inntekt, men som dog er i skatteposisjon. Disse
medlemmer vil også påpeke at ordningen best kan utnyttes
av de som velger yrkesutdanning og som går ut i full jobb i ung
alder framfor akademikere med lang utdanning.
Disse medlemmer merker seg at
det i høringsbrevene er kommet fram at det ikke er mer enn 4 av
10 unge boligkjøpere som får hjelp av sine foreldre (eller av andre)
til kjøp av bolig. Disse medlemmer antar at markedsutviklingen
og den manglende vilje til å forbedre BSU-ordningen vil slå hardt
ut overfor disse. Disse medlemmer tror en stor andel
av denne gruppen vil bli presset ut i leiemarkedet i stedet. Regjeringen
kan risikere at de dermed danner grunnlag for langt større og mer
utbredt spekulasjon i boligmarkedet i form av utleieboliger enn
man hittil har sett i det norske boligmarkedet. Disse medlemmer har
merket seg oppslag i mediene i det siste som tyder på at denne utviklingen
allerede er i gang. Dette vil i så fall forsterke det so-siale skillet.
Regjeringen kan komme til å bli ansvarlig for både å holde mange
unge permanent utenfor boligmarkedet og overføre fordelene ved boliginvesteringer
til de som har kapital og tro på utleieboliger. Disse medlemmer mener
det vil være et paradoks om tiltak som er rettet mot å redusere
boligprisveksten vil gi seg utslag i økt spekulasjon, økte priser
og en langt mer usosial politikk enn tidligere.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre ser åpenbare farer for at
Norge kan få en boligboble og har støttet tiltak som økt egenkapitalkrav
ved boligkjøp, men viser i den sammenheng også til DNBs høringsbrev
til komiteen der banken skriver; «Boligprisene er høye over hele
landet. Storbyene peker seg ut med ekstra høye priser. Dette kommer
først og fremst av at det er knapphet på boliger og at det bygges
for få nye til å møte tilflyttingen til byene». Dersom bankens analyse
er riktig, er det manglende tilbud som er en minst like sterk bidragsyter
til prisøkningene som stor etterspørsel. Med sterk tilflytting til mange
byer kan man dermed risikere at prisnivået fortsetter å stige og
at mange førstegangsetablerere nå blir satt utenfor boligmarkedet permanent.
Det er svært usosialt.
Disse medlemmer er enige i at
det også trengs andre tiltak enn forbedring av BSU for å skape en
helhetlig boligpolitikk. Økte rammer for ulike låne- og tilskuddsordninger
gjennom Husbanken er viktig, men de har ikke den samme adferdsmessige
fordel som forbedring av BSU har. De gjør boligkjøper snarere mer avhengig
av offentlig hjelp enn å stimulere til selvhjelp. For disse
medlemmer er det en viktig del av BSU at spareordningen
også er utformet slik at den stimulerer hver enkelt til å ta ansvar
for egen sparing.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det trengs flere tiltak enn forbedring av BSU for å gjøre situasjonen
bedre for nyetablerere på boligmarkedet. Disse medlemmer viser
til Dokument 8:29 S (2011–2012) fra Fremskrittspartiet om bedre
tilrettelegging for førstegangsetablerere i boligmarkedet som er til
behandling i kommunal- og forvaltningskomiteen, der følgende forslag
fremmes:
«1. Stortinget ber regjeringen
sørge for at Finanstilsynets forslag til egenkapitalkrav blir rådgivende
og ikke bindende for bankene.
2. Stortinget ber regjeringen endre de
relevante forskrifter slik at et generelt krav til rullestolstilpasning
i leiligheter under 55 m2 bortfaller.
3. Stortinget ber regjeringen legge frem
forslag om avvikling av dokumentavgiften for boligkjøp.
4. Stortinget ber regjeringen legge frem
forslag om å endre relevante lover og selv foreta endring i forskrift,
slik at det blir enklere for kommunene å regulere nye boligareal.
5. Stortinget ber regjeringen foreta en
gjennomgang av særlover som berører byggesaksbehandlingen og fremme
nødvendige forslag med sikte på en mest mulig forenklet lovgivning
og saksbehandling.
6. Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om de nødvendige lovendringer for å inndra fylkeskommunens og fylkesmannens
innsigelsesrett i plan- og byggesaker.
7 Stortinget ber regjeringen fremme forslag
hvor det kommunale selvstyret gjeninnføres hva angår tiltak i den
såkalte strandsonen eller hundremetersbeltet.
8. Stortinget ber regjeringen utarbeide
og fremlegge en egen boligbyggemelding.»