Ideelle og private omsorgsytere

Komiteen er enig i at private tilbydere, og spesielt ideelle aktører, utgjør et viktig supplement i helse- og omsorgssektoren. Det er kommunene som finansierer og yter mange av de viktigste tilbudene, for eksempel innen eldreomsorgen.

Komiteen vil understreke at kommunene har stor frihet til å bestemme innretningen på slike tilbud, herunder om man vil samarbeide med private aktører.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen i den forbindelse har lagt opp til en mer fleksibel ordning for bruk av det statlige investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser, slik at kommunene kan inngå avtaler med ideelle organisasjoner, boligbyggelag, private omsorgsfirma eller andre. Flertallet mener at dette gir kommunene bedre muligheter for å skreddersy investeringstilskuddet til formålet, og støtter omleggingen.

Komiteen er glad for at regjeringen vil styrke samarbeidet med ideelle organisasjoner innenfor helse- og omsorgssektoren. Komiteen vil i den forbindelse peke på at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har gjennomført flere samråd med ideelle aktører med sikte på å utnytte de mulighetene som finnes for å få til gode og forutsigbare rammevilkår i forbindelse med offentlige anskaffelser. Departementet viderefører dialogen med ideelle organisasjoner som tjenesteleverandør med sikte på å inngå en samarbeidsavtale om overordnede prinsipper for et godt samarbeid.

Komiteen merker seg at departementet vil vurdere ulike tiltak for å imøtekomme de ideelle aktørenes behov, og er enig i at dette er viktig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, foreslår at representantforslaget ikke bifalles.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at det i dag eksisterer tydelige forskjeller mellom menn og kvinner med hensyn til hvilke sektorer de ønsker å etablere seg innenfor. Der menn oftere etablerer seg innenfor klassisk privat sektor, retter kvinner i større grad seg inn mot «mykere» yrker som tradisjonelt sett har vært omsorgstjenester og annen offentlig tjenesteproduksjon. Utfordringen for de sistnevnte er at de i stor grad er prisgitt offentlige systemer, tankesett og til dels sterk motstand fra politisk hold. Disse medlemmer mener dette er en vesentlig årsak til den lave andel kvinnelige gründere og ledere. Disse medlemmer viser til at regjeringen gang på gang har uttalt at den ønsker flere kvinnelige gründere. Samtidig ekskluderer man bransjen hvor kvinnene er suverene, nemlig helse og omsorg. Disse medlemmer vil fremholde at mange kvinner kunne gått fra ufrivillig deltid til lederjobb i eget firma dersom de bare hadde sluppet til gjennom konkurranse på offentlige tjenester.

Disse medlemmer viser til at sterkere konkurranse på alle andre områder har vist seg å være en drivkraft for investeringer og utvikling av ny teknologi. Disse medlemmer vil fremholde at dagens ordning hvor det offentlige i stor grad har monopol på tjenesteproduksjon av omsorgstjenester, enten ved at det offentlige selv utfører tjenesten, eller ved at det offentlige definerer omfanget av den private andelen, fører til liten nyetablering, manglende nytenkning, sterkt begrenset innovasjon og teknologisk utvikling. Disse medlemmer viser til at regjeringspartiene med sin ideologi, sin retorikk og praktiske politikk har bidratt til at en rekke private/ideelle tjenesteprodusenter har måttet legge ned eller innskrenke sin virksomhet kraftig. Disse medlemmer viser også til at nyetablering av ideell eller privat virksomhet innen sektoren er minimal.

Disse medlemmer vil understreke at alle partier i Norge er for at man skal ha offentlig finansierte velferdsordninger som sikrer den enkelte definerte tjenester når behovet oppstår. Disse medlemmer viser til at den største forskjellen går på hvem som skal utøve tjenestene. Disse medlemmer vil fremholde viktigheten av å ha en bredde hvor både offentlige, ideelle og private kan stimulere og lære av hverandre for at tjenesteproduksjonen skal bli mest mulig effektiv og av god kvalitet til beste for tjenestemottakeren.

Disse medlemmer viser til at private/ideelle velferdsprodusenter har lang tradisjon og historisk sett har vært pionerer på en rekke helse- og omsorgsoppgaver som siden har blitt naturlige oppgaver for velferdsstaten. På helse- og omsorgsfeltet er de private/ideelle aktørene på mange måter en integrert del av det samlede offentlige tjenestetilbudet, samtidig som de også opptrer som et reelt alternativ og korrektiv til de offentlige institusjonene. Private/ideelle aktørers samfunnsrolle er bredt anerkjent, men politiske formuleringer og signaler om gode rammevilkår for private/ideelle aktører er i liten grad konkretisert. Dette er på sett og vis symptomatisk for at man i Norge ikke har hatt en prinsipiell debatt om «velferdsmiks» slik en har hatt i mange andre land, dvs. en debatt om på hvilke områder og under hvilke rammevilkår det offentlige og private/ideelle velferdsprodusenter best kan gjøre nytte av og utnytte sine fortrinn. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets representantforslag om innføring av samfunnskontrakt, jf. Dokument 8:68 S (2009–2010), og Innst. 294 S (2009-2010). Disse medlemmer registrerer at regjeringen ennå ikke er i nærheten av å få på plass en tilfredsstillende avtale med ideell sektor som sikrer nødvendig forutsigbarhet.

Disse medlemmer har merket seg statsrådens svar av 9. november 2011 hvor det fremholdes at mange ideelle organisasjoner yter en viktig innsats som tjenesteleverandører, at de har høy kompetanse, stort engasjement og kan bidra til løsninger på velferdsutfordringene. Disse medlemmer slutter seg til uttalelsen, men vil samtidig igjen påpeke faren for at mange av disse leverandørene kan ha forsvunnet i løpet av 5–10 år med den politikk regjeringen fører, samt at en praktisk talt ikke ser etablering av nye tilbud innen denne sektoren. Disse medlemmer vil også fremholde viktigheten av det private kommersielle elementet av tjenesteutøvere innen sektoren som i høyeste grad kvalifiserer til de samme karakteristika. Disse medlemmer registrerer at det går et slags politisk skille mellom hvem som tar ut utbytte, og hvem som fører overskuddet tilbake i driften. Profitt og konkurranse fremstår som skjellsord. Disse medlemmer vil peke på at samtlige vestlige land som har hatt en formidabel velstandsutvikling, særlig etter 2. verdenskrig, har fått dette på grunn av virksomheter som har klart å øke produktiviteten og skape overskudd som har gått til nyinvesteringer, utvikling og utvidelse. Denne utviklingen med konkurranse og muligheten til å skape overskudd har igjen ført til økte ressurser til stat og kommune, som har gjort det mulig å bygge ut de velferdsordningene Norge har i dag. Disse medlemmer vil derfor fremholde viktigheten av en sunn konkurranse om tjenesteutøvelsene også innenfor de områder der det offentlige har et særlig ansvar.

Disse medlemmer finner grunn til å påpeke at staten selv setter krav til kommunene, som den største velferdsprodusenten, om å gå med overskudd som kan settes av på fond, eller brukes til investeringer. Hvis private/ideelle gjør noe tilsvarende, så fremstilles det nærmest som kriminelt. Disse medlemmer viser til en enkel beregning fra NHO Service basert på hva som var konkurranseutsatt innen omsorgstjenester i norske kommuner i 2010. NHO Service omsatte for rundt 1,4 mrd. kroner innen helse og omsorg og fikk et samlet driftsresultat fra dette på rundt 50 mill. kroner etter skatt. Samtidig har disse bedriftene spart kommunene for rundt 220 mill. kroner i forhold til om kommunene skulle levert tjenestene selv (iflg. KOSTRA- tallene for 2010). I tillegg kommer 28 prosent skatt til staten på driftsresultatet i bedriftene (19 mill. kroner). Det er heller ikke uten samfunnsøkonomisk betydning at sykefraværet i offentlig sektor (helse og omsorg) er 35 prosent høyere enn i private bedrifter som leverer de samme tjenestene.

Disse medlemmer viser til følgende uttalelse fra den tidligere sosialdemokratiske finansministeren i Sverige, Kjell Olof Feldt (Dagens Nyheter i 2006):

«Velferdsstaten fungerer bedre når det finnes private bedrifter som konkurrerer med det offentlige. Ja, en forutsetning for at velferden skal kunne bevares og utvikles er faktisk bedrifter i velferdssektoren som går med økonomisk gevinst. Og det finnes ingen holdbar prinsipiell innvending mot å la gevinsten havne i lommene til privatpersoner. Den største vinneren er uansett alltid den som får et bedre velferdstilbud.»

Disse medlemmer må bare beklage at dagens norske regjering ikke deler Feldts oppfatning. Disse medlemmer vil påstå at regjeringens nærmest «anti-kapitalistiske» holdning er et vesentlig hinder for å sikre et bærekraftig velferdstilbud innen omsorgstjenestene. Regjeringens politikk er til direkte hinder for en rekke kvinnelige gründere som ønsker å etablere bedrifter innen omsorgssektoren, samt til generelt hinder for nyskaping og innovasjon.

Disse medlemmer mener på denne bakgrunn det er av stor viktighet å få på plass virkemidler som sikrer likeverdige rammebetingelser for de ulike aktørene som tilbyr omsorgstjenester.

Disse medlemmer vil også peke på barnehagesektoren som et viktig område for kvinnelige ledere. Disse medlemmer viser til at kvinner er med i ni av ti gründerteam innen denne sektoren og står for en stor del av lederskapet. Disse medlemmer opplever at regjeringen ikke tar næringsvirksomhet innen kvinnedominert sektor på alvor.

Disse medlemmer vil vise til oppslaget på NRK Kveldsnytt 9. februar 2012 hvor det kommer frem at det nå skjer en omfattende kvalitetssenking av barnehagetilbudet, fordi kommunene ikke lenger får øremerkede penger fra staten. Med ordningen i dag får de private barnehagene 90 prosent av det som budsjetteres til de kommunale barnehagene, men der er ofte utgifter til for eksempel strøm eller vikarer lagt inn i andre budsjett. Dermed kan det oppstå skjevfordelinger. Disse medlemmer viser til at Private Barnehagers Landsforbund hevder at regjeringen har laget et finansieringssystem som kommunene overhodet ikke har et system for å kunne håndtere. Disse medlemmer viser til at konsekvensene er en kvalitetssenking av tilbudet med blant annet lavere bemanning, færre vikarer og dårligere lønn til ansatte.

Disse medlemmer påpeker også at Norge ikke hadde vært i nærheten av full barnehagedekning uten de private bidragene. Disse medlemmer registrerer at mange barn nå lider fordi regjeringen fører en politikk som rammer de private aktørene og dermed fjerner et viktig mangfold også innen barnevernet. Dette er meget alvorlige sider ved regjeringens ideologiske nedprioritering av yrker med høy andel kvinnelig lederskap, og disse medlemmer vil derfor på det sterkeste oppfordre regjeringen til å ta en full gjennomgang av sin næringspolitikk sett opp mot hvilke kjønnsmessige signaler den sender ut.

Disse medlemmer vil i forbindelse med likebehandling også trekke frem kompensasjonsordningen for merverdiavgift. Disse medlemmer viser til at formålet med den generelle kompensasjonsordningen for kommunesektoren er å nøytralisere de konkurransevridninger som merverdiavgiften kan gi opphav til ved kommunenes valg mellom å produsere avgiftspliktige tjenester selv (uten avgift), eller å kjøpe dem fra private virksomheter (med avgift). Disse medlemmer viser til at for å motvirke nye konkurransevridninger som kompensasjonsordningen kan gi opphav til, er private eller ideel-le virksomheter som produserer helsetjenester, undervisningstjenester eller sosiale tjenester som kommunen eller fylkeskommunen er pålagt å utføre ved lov, omfattet av ordningen. Disse medlemmer registrerer at det nå har blitt en debatt mellom kommunene og skattemyndighetene om hvilke tjenester og hvilket omfang av tjenester som faller inn under ordningen. Det stilles omfattende dokumentasjonskrav fra skattemyndighetene til kommunene. Vi ser eksempler på at skattemyndighetene hevder at brukeren/pasienten ikke har et rettskrav på tjenesten, selv om kommunen er lovpålagt å levere den. Disse medlemmer mener dette synliggjør at det er behov for et langt klarere lovverk som gir både kommuner som har et sørge for-ansvar, og private og ideelle tjenesteleverandører den nødvendige forutsigbarhet.

Disse medlemmer har også registrert at skattemyndighetene har stilt spørsmål om pasienter på private sykehjem, som kommunen har avtale med, har et rettskrav på sykehjemsplass som kommer inn under refusjonsordningen. Disse medlemmer mener at slik reglene praktiseres i dag, er faren stor for at skatteetaten vil bygge opp omfattende helse- og sosialfaglig kompetanse, som i sin tur skal «overprøve» kommunale enkeltvedtak. Disse medlemmer mener dette skaper unødig stort byråkrati og stor uforutsigbarhet for de involverte parter. Disse medlemmer mener dette igjen kan føre til at lovgivers intensjon om samarbeid mellom det offentlige og private/ideelle tjenesteleverandører, slik det blant annet er nedfelt i lov om sosiale tjenester, ikke blir fulgt opp i praksis.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen igangsette tiltak for å sikre likeverdige rammebetingelser for private bedrifter og offentlige selskaper/foretak/enheter/ innen de kommunale omsorgstjenestene.»

Innovasjon og omsorg

Komiteen vil understreke at innovasjon og nytenkning innenfor helse- og omsorgssektoren er svært viktig for å kunne møte framtidens behov på dette feltet. Komiteen peker på at slik aktivitet foregår innenfor mange samfunnsområder, både i høgskole- og universitetssystemet, i næringslivet, i spesialisthelsetjenesten og i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Komiteen er glad for at regjeringen i sitt arbeid understøtter denne utviklingen, og viser til det regjeringsoppnevnte Hagen-utvalget, som leverte sin rapport Innovasjon i omsorg i juni 2011; en rapport som peker på nye muligheter i helse- og omsorgssektoren gjennom bedre utnytting av IKT og velferdsteknologi. Komiteen mener dette er interessant og vil også nevne at regjeringen vil komme med en stortingsmelding som omhandler IKT, velferdsteknologi og e-helse. Komiteen ser fram til en slik melding.