Stortingsrepresentantene Laila Marie Reiertsen, Robert
Eriksson, Tord Lien og Vigdis Giltun har foreslått endring i forskrift
10. desember 2001 nr. 1544 om arbeidsmarkeds-tiltak kap. 10, slik
at frisk, arbeidsdyktig ungdom ikke fristes til å avslutte skolegangen
for å leve som passive stønadsmottakere.
Bakgrunnen for forslaget er den store ungdomsledigheten
i Europa, samt forslags-stillernes oppfatning av at frafallet fra
videregående skole i Norge er økende. Forslags-stillerne er i denne sammenhengen
bekymret for at den stønaden arbeids-ledige får for å delta på et
arbeidsrettet tiltak kan virke som et insentiv til å forlate videregående
opplæring til fordel for deltakelse i arbeidsrettede tiltak fra
Arbeids- og velferdsetaten.
Stønad til livsopphold
mv. til tiltaksdeltaker ("individstønad") er regulert i forskrift
20. desember 2001 nr. 1544 om arbeidsmarkedstiltak, kapittel 10.
For å kunne motta stønad, er det en forutsetning at stønadsmottakeren
faktisk deltar på et arbeidsrettet tiltak. Å slutte på videregående
skole utløser ikke rett til stønad fra Arbeids- og velferds-etaten.
Man må først melde seg på et NAV-kontor og bli registrert som arbeidssøker. Deretter
gjøres det en konkret, indi-viduell vurdering av eventuelle behov
for bistand, oppfølging og/eller arbeids-rettet tiltak. Disse vurderingene
gjelder behovet for oppfølging, tiltak mv., og ikke spørsmålet om det skal gis stønad eller ikke.
Det er bare deltakelse
i følgende arbeidsrettede tiltak som utløser stønaden: Avklaring,
arbeidsrettet rehabilitering, arbeidspraksis, behandlingstilbud
for personer med lettere psykiske og sammensatte lidelser, oppfølging,
arbeid med bistand og opplæring (AMO).
Individstønaden består av en basisytelse som
i utgangspunktet kan betraktes som en stønad til livsopphold, samtidig
som den gir et økonomisk insentiv til å delta i tiltak. Deltakere
mellom 16 og 19 år mottar lav sats, kr 220 per tiltaksdag, mens
deltakere over 19 år mottar høy sats, kr 304 per tiltaksdag. I tillegg
ytes eventuelt barnetillegg med kr 39 per tiltaksdag per barn. Fordi
tiltaksdeltakere under 19 år i de aller fleste tilfellene bor hjemme
og forsørges av foreldrene, får disse basisytelse etter lav sats.
Denne anses dermed å ha mer preg av insentiv til gjennomføring av
tiltak enn å være en livsoppholdsytelse.
Tiltaksdeltakere mellom 16 og 19 år kan motta om
lag kr 4 800 i basisytelse per måned.I tillegg til basisytelsen
kan det gis tilleggsytelser til dekning av
visse faktiske utgifter i forbindelse med gjennomføring av
tiltak, bl.a. stønad til dekning av reiseutgifter, skole-materiell
og barnetilsyn. Disse stønadene gis også bare under deltakelse i
tiltak.
Samlet kan tiltaksdeltakere mellom 16 og 19
år dermed motta om lag kr 6 000 per måned, under forutsetning av
at de faktisk deltar i et arbeidsrettet tiltak.
Forslagsstillerne viser til Arbeids- og velferdsetatens
langtidsledighetsgaranti og knytter ledigheten blant ungdom til
lav måloppnåelse på denne. Langtidsledighets-garantien skal sikre tilbud
om arbeidsrettet tiltak for personer som har to års arbeids-søkerperiode
og seks måneders sammenhengende ledighet bak seg. Ungdom er dermed
ikke den primære målgruppen for denne garantiordningen. Det er mer
relevant å vise til Arbeids- og velferdsetatens egne garantiordninger
for ungdom. Ungdoms-garantien skal sikre at ungdom under 20 år uten
arbeid og skoleplass får tilbud om arbeidsrettede tiltak så fort
som mulig, for å hindre at ungdom i denne aldersgruppen faller ut
i passivitet. Tiltaksgarantien for ungdom mellom 20 og 24 år skal
sikre tilbud om arbeidsrettet tiltak etter seks måneders ledighet.
Dette innebærer en tidligere inngripen overfor unge enn for andre
ledige.
Måloppnåelsen på tiltaksgarantien for 20-24 åringer
har vært noe høyere enn for lang-tids---ledighetsgarantien, men
har ikke vært god nok. Jeg vet at det gjøres mye godt arbeid for
ungdom i fylkene, og at indikatorene som har blitt brukt for å måle
gjennom-føringen av garantiordningene, ikke har vært godt nok egnet
til å fange opp det arbeidet Arbeids- og velferdsetaten gjør. Vi arbeider
nå med garantiordningene for å sikre at gjennomføringen av dem blir
så god som mulig.
Forslagsstillerne peker på at det er en økning
i antall personer som slutter i skolen. Det er vanlig å definere
frafall fra videregående opplæring som andelen som ikke fullfører
videregående opplæring i løpet av fem år. Med dette utgangspunktet
ser vi at frafallet har holdt seg relativt stabilt i Norge siden
midten av 90-tallet. Betydningen av fullført videregående opplæring
og en økende erkjennelse av behovet for å øke gjennom-føringen i
videregående opplæring har gitt et styrket politisk fokus på denne
utford-ringen. Denne erkjennelsen har blant annet resultert i regjeringens
store satsing for økt gjennomføring i videregående opplæring gjennom
partnerskapet Ny GIV.
Jeg vil bemerke at det innenfor dagens system gjennom
Lærekandidatordningen finnes mulighet til å ta såkalt grunnkompetanse,
dvs. godkjent nivå under fagbrevet. Her tegner eleven en individuell
opplæringskontrakt, og dersom eleven i løpet av eller etter endt
opplæringstid ønsker å oppnå full fagkompetanse, er det selvsagt
åpent for det. En annen vei er praksisbrevet som er en forsøksordning
som alle fylker kan ta i bruk.
Forslagsstillerne oppfatter individstønaden
som et insentiv til å forlate videregående opplæring: "Det blir
mer fristende å få en stønad på 6 000 kroner pr. måned enn å bli
stimulert til utdanning og en vei inn i arbeidslivet." Slik jeg
ser det, kan individ-stønaden gi ulike insentiver overfor ulike grupper.
For ungdom som står langt fra arbeid og utdanning, kan stønaden
fungere som et insentiv til å delta på tiltak fremfor å falle ut
i passivitet. Gruppen som forslagsstillerne er opptatt av, er imidlertid
den gruppen som står på kanten til å falle ut av videregående skole,
hvor det kan tenkes at mulighet for tiltaksdeltakelse og individstønad
kan gjøre at de tar dette steget. I den forbindelse er det viktig
å minne om at tiltaks-deltakelse og tilhørende individstønad betinges av
Arbeids- og velferdsetatens vurderinger av den enkeltes behov for
bistand for å komme tilbake til arbeid eller utdanning.
Statistikken viser at det har vært en nedgang
i antall mottakere av individstønad den siste tiden. I første halvår
2011 har det vært en nedgang i antall mottakere under 25 år på 1 300
personer eller 22 prosent, sammenliknet med første halvår 2010.
I gjennom-snitt var det 4 600 personer under 25 år som mottok individstønad
i første halvår 2011. Totalt var det i samme periode gjennomsnittlig
9 700 som mottok stønaden, uavhengig av alder. Ved utgangen av april
i år var det likevel om lag 1 900 ungdom i aldersgruppen 16-19 år
som deltok i et arbeidsrettet tiltak og som mottok stønad i forbindelse
med dette. Ungdom i alderen 16-18 år utgjorde 18 prosent av alle
tiltaksdeltakere med individ-stønad, mens tiltaksdeltakere i alderen
19-24 år utgjorde 31 prosent.
Det er få holde-punkter for påstandene om at stønaden
i seg selv gir insentiver til å avbryte videre-gående opplæring,
især fordi det ikke er noen automatikk i tildeling av tiltak og tilhørende
stønader. For eldre tiltaksdeltakere er trolig stønaden i større
grad nødvendig som en livsoppholdsytelse, men denne er også så lav
at den i en del tilfeller må suppleres med sosialhjelp. Samtidig
er det liten forskjell på høy og lav sats. Dette kan gi grunnlag
for å vurdere nivået både på høy og lav sats nærmere. Arbeids-departementet
har derfor satt i gang et arbeid med å gjennomgå stønadene og stønadsnivået
i forbindelse med tiltaksdeltakelse, bl.a. med sikte på harmonisering.
Dette som et ledd i arbeidet med oppfølging av St.meld. nr. 9 (2006-2007) Arbeid,
velferd og inkludering.
Ungdom har rett til 3 års videregående opplæring
som normalt må tas ut i løpet av en sammenhengende periode på 5
år (opplæringsloven § 3-1). Prinsipielt bør en derfor i størst mulig grad
arbeide for å finne løsninger for å redusere frafallet og øke gjennom-føringen
innen utdanningsmyndighetenes forvaltningsområder.
Oppfølgingstjenesten i fylkeskommunen har ansvaret
for ungdom som ikke har søkt, eller som har falt fra videregående
opplæring underveis. Oppfølgingstjenesten skal sørge for at det blir
tatt kontakt med alle i målgruppen og sørge for at de får tilbud
om opplæring, arbeid eller annen sysselsetting. Oppfølgingstjenesten
har også et ansvar for å formidle, og eventuelt samordne tilbud
fra ulike instanser. Arbeids- og velferdsetaten er en viktig samarbeidspartner
for oppfølgingstjenesten, hvor for eksempel det arbeidsrettede tiltaket
Arbeids-praksis kan inngå som et element i det tilbudet som gis.
Ungdom som er uten skole, arbeid eller lærlingplass,
som ikke begynner i videre-gående opplæring eller som slutter underveis,
er i målgruppen for tiltaket Arbeids-praksis. Dette er det mest
benyttede tiltaket for ungdom under 19 år; om lag 70 prosent av
de unge tiltaksdeltakerne er i Arbeidspraksis. Målgruppen er i stor grad
sammen-fallende med den fylkeskommunale oppfølgingstjenestens målgruppe.
Tiltaket kan benyttes i kombinasjon med videregående opplæring.
Dette er en løsning som kan motivere til å fullføre videregående
skolegang, og er et sentralt element i Oppfølgings-prosjektet under Ny
GIV.
Ny GIV er regjeringens satsing for økt gjennomføring
i videregående opplæring. Denne satsingen inneholder flere prosjekter,
deriblant Oppfølgingsprosjektet der jeg samarbeider tett med Kunnskapsministeren.
Ny GIV har fokus på koordinert og effektiv virkemiddelbruk og skal styrke
samarbeidet mellom oppfølgingstjenesten og Arbeids- og velferdsforvaltningen
i oppfølgingen av ungdom som har falt fra, eller står i fare for
å falle fra videregående opplæring. Målet er at flest mulig får
hjelp til å fullføre videregående opplæring med studiekompetanse,
yrkeskompetanse, eventuelt grunnkompetanse. Tilpassede kombinasjoner
av arbeidsrettede tiltak fra Arbeids- og velferdsetaten og opplæring
fra fylkeskommunen er et viktig virkemiddel vi samarbeider om å
tilby denne målgruppen. Måloppnåelsen i Ny GIV vil følges nøye,
og jeg har stor tro på at tiltakene i Ny GIV vil føre frem.