Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og Lene Vågslid, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, Gina Knutson Barstad, fra Senterpartiet, Christina Nilsson Ramsøy, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke, viser til representantforslaget og statsrådens svarbrev av 1. desember 2011 (vedlegg).

Komiteen registrerer at forslagsstillerne mener et vesentlig kapittel i norsk kulturhistorie utraderes dersom Munch-maleriene flyttes ut av sin historiske kontekst.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener derimot at Munch-malerienes kulturhistoriske betydning ikke bestemmes av om disse er lokalisert i Nasjonalgalleriet eller i annet egnet lokale.

Komiteen vil minne om at disse kunstskattene er en vesentlig del av vår kunsthistorie som skal forvaltes og bevares uavhengig av Nasjonalgalleriets skjebne.

Komiteen mener det er en viktig nasjonal og statlig oppgave å bidra til at Munchs kunst forvaltes slik at disse unike kunstskattene bevares for ettertiden. Det påligger staten et stort ansvar å sørge for at Munchs kunst bevares og gjøres tilgjengelig for allmennheten på en verdig og riktig måte.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener imidlertid dette kan gjøres på andre måter enn slik det tas til orde for i representantforslaget.

Komiteen viser til at Nasjonalgalleriet nylig ble fredet av Riksantikvaren. Fredningen omfatter Nasjonalgalleriet med forhage mot Universitetsgaten og omfatter bygningens eksteriør og interiør. Bygningens interiør, det vil si rominndeling, bygningsdeler og overflater i de deler av interiøret som er opprinnelig fra byggeåret, er nå sikret. Komiteen viser til at fredningen av bygningens eksteriør skal sikre dens opprinnelige arkitektur. Både hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljering som fasadeløsning, eldre dører og vinduer, materialbruk, overflater og dekor skal opprettholdes. Komiteen viser til at fredningen særlig skal legge til rette for videre utstillingsformål i bygningen.

Komiteen viser til at Nasjonalgalleriet er en viktig monumentalbygning med stor symbolverdi, som mange mennesker har et nært forhold til. Bygningen fra 1882 har vært vårt fremste utstillingssted for norsk kunst gjennom tidene. Gjennom den fredning som nå er foretatt, sikres bygningens opprinnelige arkitektur. Komiteen tolker representantforslaget dit hen at forslagsstillerne nå ønsker å frede også den kunsten som henger på veggene i Munch-salen. Representantene vil bruke fredningsinstituttet til å gripe inn i og styre hvordan et museum skal lage utstillinger, og i hvilke lokaler utstillingen skal presenteres.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til statsrådens svarbrev og er enig i statsrådens konstatering at representantforslaget er på kollisjonskurs med et viktig og grunnleggende prinsipp om at et museum skal ha full faglig frihet til å velge temaer og utstillingsløsninger til enhver tid, forutsatt at utstillingsløsningene ikke representerer en fare for kunstverkenes sikkerhet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Nasjonalgalleriet er et av våre nasjonalmonumenter. Formålet med fredningen av Munch-salen er å bevare samlet flere sentrale verk av vår fremste kunstner.

Disse medlemmer viser til flertallets merknad, hvor det hevdes at representantforslaget er på kollisjonskurs med prinsippet om faglig frihet. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at dette prinsippet er fullt ut ivaretatt, all den tid etableringen av salen ble gjort med nettopp utstilling av Munchs verker som formål. Disse medlemmer mener også det er naturlig med statlig ansvar for Munch-verker i offentlig eie, og i den anledning vil det være naturlig å benytte en sal som museet selv har etablert til nettopp denne bruken.

Disse medlemmer mener også at bygningen er et sentralt arkitekturmonument innen nyrenessansen i Norge, i tillegg til å være et sentralt norsk museumsbygg knyttet til forskning og formidling av billedkunst.

Disse medlemmer er glad for å se at Riksantikvaren varslet at de har fredet Nasjonalgalleriet – bygningens eksteriør og interiør. Bygningen, som sto ferdig i Universitetsgaten i Oslo i 1882, er tegnet av arkitektene Heinrich Ernst Schirmer og Adolf Schirmer. Far og sønn Schirmer tegnet bygningen i tidsrommet 1879–1881.

Disse medlemmer viser også til at Nasjonalgalleriet er Riksantikvarens første fredning i jubileumsåret 2012, da direktoratet fyller 100 år, og at formålet med å bevare Nasjonalgalleriet er både kulturhistorisk og arkitekturhistorisk begrunnet.

Disse medlemmer viser til at Nasjonalgalleriet ifølge Riksantikvaren er en viktig monumentalbygning med stor symbolverdi, som mange mennesker har et nært forhold til. Bygningen har vært Norges fremste utstillingssted for norsk kunst gjennom tidene.

Disse medlemmer vil videre understreke at Nasjonalgalleriet springer ut av de nasjonale strømningene på 1800-tallet og har vært sentral i utviklingen av norsk kunst og kultur. Fredningen er en flott start på Riksantikvarens jubileumsår og et godt utgangspunkt for videre forvaltning av Nasjonalgalleriet, sier miljøvernministeren i en pressemelding.

Disse medlemmer viser til at Nasjonalgalleriet rommer landets største offentlige samling av malerier, tegninger og skulpturer, og en spesielt god samling av norsk nasjonalromantisk malerkunst og Edvard Munchs bilder. Bare seks–sju prosent av kunsten er utstilt for offentligheten.

Disse medlemmer viser til at siden etableringen av Nasjonalmuseet har det vært planer om utbygging på og ved Tullinløkka i Oslo.

Disse medlemmer viser også til at fredningen skal ifølge Riksantikvaren særlig legge til rette for videre utstillingsformål i bygningen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ for å sikre en fredning av Nasjonalgalleriets Munch-sal, slik at Edvard Munchs verker også for fremtiden kan stilles ut og besøkes i en sal spesielt bygget for dette formålet.»