Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og Lene
Vågslid, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg
og Ib Thomsen, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Gina Knutson Barstad, fra Senterpartiet,
Christina Nilsson Ramsøy, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke,
viser til representantforslaget og statsrådens svarbrev av 1. desember
2011 (vedlegg).
Komiteen registrerer at forslagsstillerne
mener et vesentlig kapittel i norsk kulturhistorie utraderes dersom
Munch-maleriene flyttes ut av sin historiske kontekst.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener derimot at
Munch-malerienes kulturhistoriske betydning ikke bestemmes av om
disse er lokalisert i Nasjonalgalleriet eller i annet egnet lokale.
Komiteen vil minne
om at disse kunstskattene er en vesentlig del av vår kunsthistorie
som skal forvaltes og bevares uavhengig av Nasjonalgalleriets skjebne.
Komiteen mener det er en viktig
nasjonal og statlig oppgave å bidra til at Munchs kunst forvaltes
slik at disse unike kunstskattene bevares for ettertiden. Det påligger
staten et stort ansvar å sørge for at Munchs kunst bevares og gjøres tilgjengelig
for allmennheten på en verdig og riktig måte.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener imidlertid
dette kan gjøres på andre måter enn slik det tas til orde for i
representantforslaget.
Komiteen viser til
at Nasjonalgalleriet nylig ble fredet av Riksantikvaren. Fredningen
omfatter Nasjonalgalleriet med forhage mot Universitetsgaten og
omfatter bygningens eksteriør og interiør. Bygningens interiør,
det vil si rominndeling, bygningsdeler og overflater i de deler
av interiøret som er opprinnelig fra byggeåret, er nå sikret. Komiteen viser
til at fredningen av bygningens eksteriør skal sikre dens opprinnelige
arkitektur. Både hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket
og detaljering som fasadeløsning, eldre dører og vinduer, materialbruk, overflater
og dekor skal opprettholdes. Komiteen viser til at
fredningen særlig skal legge til rette for videre utstillingsformål
i bygningen.
Komiteen viser til at Nasjonalgalleriet
er en viktig monumentalbygning med stor symbolverdi, som mange mennesker
har et nært forhold til. Bygningen fra 1882 har vært vårt fremste
utstillingssted for norsk kunst gjennom tidene. Gjennom den fredning
som nå er foretatt, sikres bygningens opprinnelige arkitektur. Komiteen tolker
representantforslaget dit hen at forslagsstillerne nå ønsker å frede
også den kunsten som henger på veggene i Munch-salen. Representantene
vil bruke fredningsinstituttet til å gripe inn i og styre hvordan
et museum skal lage utstillinger, og i hvilke lokaler utstillingen
skal presenteres.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til statsrådens
svarbrev og er enig i statsrådens konstatering at representantforslaget
er på kollisjonskurs med et viktig og grunnleggende prinsipp om
at et museum skal ha full faglig frihet til å velge temaer og utstillingsløsninger
til enhver tid, forutsatt at utstillingsløsningene ikke representerer
en fare for kunstverkenes sikkerhet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Nasjonalgalleriet er et av våre nasjonalmonumenter. Formålet
med fredningen av Munch-salen er å bevare samlet flere sentrale
verk av vår fremste kunstner.
Disse medlemmer viser til flertallets merknad,
hvor det hevdes at representantforslaget er på kollisjonskurs med
prinsippet om faglig frihet. Disse medlemmer vil
imidlertid påpeke at dette prinsippet er fullt ut ivaretatt, all den
tid etableringen av salen ble gjort med nettopp utstilling av Munchs
verker som formål. Disse medlemmer mener også det
er naturlig med statlig ansvar for Munch-verker i offentlig eie,
og i den anledning vil det være naturlig å benytte en sal som museet
selv har etablert til nettopp denne bruken.
Disse medlemmer mener også at
bygningen er et sentralt arkitekturmonument innen nyrenessansen
i Norge, i tillegg til å være et sentralt norsk museumsbygg knyttet
til forskning og formidling av billedkunst.
Disse medlemmer er glad for å
se at Riksantikvaren varslet at de har fredet Nasjonalgalleriet –
bygningens eksteriør og interiør. Bygningen, som sto ferdig i Universitetsgaten
i Oslo i 1882, er tegnet av arkitektene Heinrich Ernst Schirmer og
Adolf Schirmer. Far og sønn Schirmer tegnet bygningen i tidsrommet
1879–1881.
Disse medlemmer viser også til
at Nasjonalgalleriet er Riksantikvarens første fredning i jubileumsåret
2012, da direktoratet fyller 100 år, og at formålet med å bevare
Nasjonalgalleriet er både kulturhistorisk og arkitekturhistorisk
begrunnet.
Disse medlemmer viser til at
Nasjonalgalleriet ifølge Riksantikvaren er en viktig monumentalbygning
med stor symbolverdi, som mange mennesker har et nært forhold til. Bygningen
har vært Norges fremste utstillingssted for norsk kunst gjennom
tidene.
Disse medlemmer vil videre understreke
at Nasjonalgalleriet springer ut av de nasjonale strømningene på
1800-tallet og har vært sentral i utviklingen av norsk kunst og
kultur. Fredningen er en flott start på Riksantikvarens jubileumsår og
et godt utgangspunkt for videre forvaltning av Nasjonalgalleriet,
sier miljøvernministeren i en pressemelding.
Disse medlemmer viser til at
Nasjonalgalleriet rommer landets største offentlige samling av malerier,
tegninger og skulpturer, og en spesielt god samling av norsk nasjonalromantisk malerkunst
og Edvard Munchs bilder. Bare seks–sju prosent av kunsten er utstilt
for offentligheten.
Disse medlemmer viser til at
siden etableringen av Nasjonalmuseet har det vært planer om utbygging
på og ved Tullinløkka i Oslo.
Disse medlemmer viser også til
at fredningen skal ifølge Riksantikvaren særlig legge til rette for
videre utstillingsformål i bygningen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen ta initiativ for
å sikre en fredning av Nasjonalgalleriets Munch-sal, slik at Edvard
Munchs verker også for fremtiden kan stilles ut og besøkes i en
sal spesielt bygget for dette formålet.»