Forslagsstillerne viser til at Norsk kulturråd
forvalter Norsk kulturfond og andre statlige støtteordninger på
kulturområdet. Norsk kulturråd er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter,
og er et råd-givende organ for staten i kulturspørsmål.
Rådet er oppnevnt av Kulturdepartementet og utnevner
selv tilhørende fagutvalg.
Forslagsstillerne viser til at Kulturrådet de
senere år har fått økt makt og innflytelse over norsk kulturliv.
Da medlemmene utnevnes av Kulturdepartementet, kan det ifølge forslagsstillerne
gis inntrykk av en nærhet mellom politikk og kultur som er negativ
med hensyn til behovet for et fritt og uhildet kulturliv. Konsekvensen
av de senere års endringer er ifølge forslagsstillerne at en stadig
større andel av statens midler forvaltes av en håndfull personer,
som i tillegg har svært nære bånd til enkelte deler av norsk kulturliv.
Forslagsstillerne mener det er grunn til å stille spørsmål
ved det demokratiske aspektet i den utviklingen Kulturrådet har
hatt. Dette inntrykket forsterkes ifølge forslagsstillerne gjennom
den manglende åpenhet til de innvilgninger og avslag som gis av
rådet. Det vil derfor etter forslagsstillernes syn være i kulturens
interesse å foreta grep som sørger for at det blir mindre makt,
både ressursmessig og definisjonsmessig, til Kulturrådet og Kulturdepartementet.
Forslagsstillerne viser til at 90 pst. av søknadene ikke
innvilges, og for dem som får avslag er behovet stort for å vite
begrunnelsen og få innsyn. Forslagsstillerne går inn for økt innsyn
i søknadsprosessen.
Forslagsstillerne går inn for at Norsk kulturråd får
på plass en digital søknadsportal, som gir muligheter for innsyn.
Forslagsstillerne mener det er i kulturens interesse å iverksette
tiltak som sørger for mer åpenhet og transparens når det gjelder
de tildelinger, avslag og vurderinger som gjøres i forbindelse med
søknadsprosessen.
Forslagsstillerne mener at den delen av Kulturrådets
ansvarsområder som har direkte nasjonale interesser, som store kulturinstitusjoner,
museum, arkiv, bibliotek og lignende, bør overføres til Stortinget
og finansieres direkte gjennom statsbudsjettet.
Næringslivet finansierer ifølge forslagsstillerne en
svært liten andel av kulturlivet i Norge. Forslagsstillerne går
inn for at ulike skatteincentiver utredes med sikte på å stimulere
til økt interesse for private næringslivsaktørers og privatpersoners
deltakelse i finansieringen av kulturlivet.
De oppgaver som ikke har direkte nasjonale interesser,
må ifølge forslagsstillerne, så langt det lar seg gjøre, tillegges
kommunene.
Forslagsstillerne mener det fortsatt vil være
enkelte oppgaver som må tillegges en sentral, uavhengig aktør. En
hovedoppgave vil være å koordinere kulturlivets interesser i samarbeid med
andre aktører som Stortinget, Kulturdepartementet, kommuner og næringsliv. Forslagsstillerne
viser til at Kulturrådets sammensetning i fremtiden må ha en uavhengig
og fri rolle. Dette innebærer at oppnevningen ikke må skje direkte
av Kulturdepartementet, men av aktørene selv. Kulturrådet bør nedlegges
i sin nåværende form, og erstattes med et uavhengig og bredt sammensatt
«Råd for et levende kulturliv», hvis hovedoppgave skal være fordeling av
de offentlige midler som ikke er overlatt til Stortinget og kommunene,
samt ha en koordinerende rolle overfor de samfunnsaktører som er relevante.
Forslagsstillerne fremmer følgende forslag:
«I
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
en nedleggelse av Norsk kulturråd, og underliggende enheter, i sin
nåværende form. I stedet opprettes Råd for et levende kulturliv,
basert på intensjonene i Dokument 8:37 S (2011–2012).
II
Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige
forslag til lovendringer for å sikre bedre transparens i tildelinger
og avslag fra Norsk kulturråd/Råd for et levende kulturliv.
III
Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet
for 2013 om å innrette kulturfinansieringen etter prinsippet om
at sentrale tiltak finansieres utelukkende over statsbudsjettet, mens
Norsk kulturråd/Råd for et levende kulturliv skal stimulere til
bred kulturell deltakelse gjennom såkornsmentalitet og oppstartsincentiver.»