Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og Lene Vågslid, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, Gina Knutson Barstad, fra Senterpartiet, Christina Nilsson Ramsøy, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke, er oppmerksom på problemstillingene som blir reist i saken, men er likevel enig med regjeringen i at Norsk kulturråd er viktig for norsk kulturliv.

Flertallet viser til at Norsk kulturråd er en pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter, og er et rådgivende organ for staten i kulturspørsmål. Med sin faglige kompetanse innen flere kunst- og kulturformer er Norsk kulturråd viktig for utviklingen av både nasjonalt, regionalt og lokalt kulturliv. På bakgrunn av dette vil flertallet ikke stille seg bak forslaget om å nedlegge Norsk kulturråd.

Komiteen vil videre påpeke viktigheten ved at det blir lagt til rette for innsyn og åpenhet i fordelingen av midler fra Norsk kulturråd. Norsk kulturråd er et statlig organ og skal derfor følge de alminnelige lover og regler som gjelder for forvaltningen, herunder lov om offentlighet, lov om arkiv og forvaltningsloven.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil også understreke at møtene i Norsk kulturråd i utgangspunktet er åpne for alle. Det legges også opp til økt innsyn gjennom etablering av et elektronisk system for søknadsbehandling og tilskuddsforvaltning for tilskudd fra ulike kilder.

Flertallet viser til at det ikke gis faste, årlige tilskudd fra Norsk kulturfond, men at Kulturrådet kan gi tilsagn om ettårig og flerårig prosjektstøtte fra Norsk kulturfond. Flertallet viser også til at Kulturdepartementets budsjett til kulturformål i vesentlig grad er bundet til drift av statlige virksomheter, nasjonale institusjoner, region-/landsdelsinstitusjoner og til knutepunktinstitusjoner. Flertallet vil påpeke at når det gjelder region-/landsdelsinstitusjoner og knutepunktinstitusjoner, er staten bidragsyter sammen med regionale tilskuddsparter. Flertallet vil understreke betydningen av at dette samarbeidet fortsatt videreføres.

Flertall viser til at Kulturrådet er en viktig aktør på kunst- og kultursektoren. Rådet oppnevnes på grunnlag av kunst- og kulturfaglig kompetanse, mangfold, kjønnsmessig balanse og geografisk spredning. Dette er også kriterier som legges til grunn ved oppnevning av rådets mange utvalg. Ved fordeling av midler skal det også legges til rette for en god geografisk fordeling av midler.

Komiteen vil påpeke viktigheten av at Kulturrådet hele tiden vurderer om de når frem overfor nye grupper av søkere. I denne forbindelse er det viktig å ha god dialog ut mot det mangfold som kulturen representerer i Norge. Kulturrådet har blitt en stor aktør, og det er viktig at det til enhver tid tilstrebes en bred sammensetning av både rådskollegiet og fagutvalgene. I tillegg til de kunstfaglige hensyn er det viktig at Kulturrådet også tar geografihensyn ved utdeling av midler.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke at de forvaltningsmessige endringene som er gjort i forhold til Norsk kulturråds oppgaver, stiller store krav til rådets forvaltning av det ansvaret som er gitt dem.

Flertallet viser til at Norsk kulturråd de siste årene er blitt tillagt nye oppgaver, og at organisasjonen trenger tid på å sette seg.

Komiteen vil understreke at organiseringen av Norsk kulturråd ikke er statisk, og at det vil være naturlig å se på resultatet av organiseringen når det har gått en tid.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, vil understreke at Kulturrådets kunstneriske frihet ikke fritar Kulturrådet fra plikten til å følge Stortingets signaler om forvaltning av ulike ordninger. Flertallet forutsetter at Kulturrådet følger opp Stortingets intensjoner for virksomheten. Flertallet vil også understreke at Stortinget fortsatt kan legge føringer på overordnet nivå for særskilte satsinger og innsatsområder under Norsk kulturråd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen, og fra Høyre, mener politikken under den sittende regjering tydelig går i retning av økt maktkonsentrasjon rundt sentrale instanser i Oslo. Det viktigste her er utviklingen i Norsk kulturråd, som stadig blir tilført nye oppgaver, samtidig som regjeringen gjennom endringer i regelverket senket antall medlemmer i rådet og gav disse betydelig utvidede funksjoner. Disse medlemmer har ved mange korsveier påpekt det prinsipielt betenkelige i dette og potensielle negative effekter knyttet til faren for utvikling av herskende smaksretninger og sentralisering. Disse medlemmer er således enig med forslagsstillerne i at statens tildelingspolitikk, også gjennom Norsk kulturråd, bør gjøres til gjenstand for kritisk gjennomgang, og at en ny politisk kurs er nødvendig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener maktspredning, og større mangfold, som utgangspunkt for et dynamisk kulturliv, oppnås gjennom en bredde av politiske grep der endringer i Norsk kulturråd kun er én del. Disse medlemmer mener en alternativ kulturpolitikk må handle om å fremme norsk kulturliv gjennom å spre beslutningene geografisk og organisatorisk, i tillegg bør skatteincentiver og et målrettet arbeid for å mobilisere private midler bidra til å skaffe kulturlivet flere finansieringskilder. Disse medlemmer mener en bred gjennomgang av statens kanaler for tildeling av midler til kulturlivet er nødvendig med sikte på tydeligere rendyrking av oppgaver og spredning av funksjoner. Disse medlemmer vil samtidig påpeke viktigheten av ikke å bidra til byråkratisering og ineffektiv bruk av midler.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti tror imidlertid ikke forslagsstillernes forslag til løsninger er tilstrekkelig gjennomarbeidet, eller i seg selv egnede forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en nedleggelse av Norsk kulturråd, og underliggende enheter, i sin nåværende form. I stedet opprettes Råd for et levende kulturliv, basert på intensjonene i Dokument 8:37 S (2011–2012).»

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige forslag til lovendringer for å sikre bedre transparens i tildelinger og avslag fra Norsk kulturråd/Råd for et levende kulturliv.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2013 om å innrette kulturfinansieringen etter prinsippet om at sentrale tiltak finansieres utelukkende over statsbudsjettet, mens Norsk kulturråd/Råd for et levende kulturliv skal stimulere til bred kulturell deltakelse gjennom såkornsmentalitet og oppstartsincentiver.»