Jeg viser til Kommunal- og forvaltningskomiteens
brev av 20. januar 2012 om representantforslag Dokument 8:46 S (2011-2012)
fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden.
I brevet blir jeg bedt om å gi en vurdering av deres forslag om
en gjennomgang av forskrifter tilhørende plan- og bygningsloven,
med sikte på å gjøre det enklere å leie ut del av egen bolig.
Forslagsstillerne mener det må bli enklere å
leie ut del av egen bolig i tilfeller hvor utleier selv bor i samme
hus. I denne forbindelse vil jeg vise til at del av eksisterende
boligareal fritt kan leies ut uten godkjenning fra kommunen. Det
stilles ingen krav om ombygging, bruksendring eller etablering av
ny bruksenhet for at deler av en bolig skal kunne leies ut. Byggtekniske
krav etter plan- og bygningsloven slår først inn ved ombygging og
bruksendring av eksisterende bolig, for eksempel dersom en bod skal
endres til boligareal. Kravene gjelder da kun for den delen som bruksendres
eller bygges om. De byggtekniske kravene skal da i utgangspunktet
følges. Kravene er gitt for å ivareta hensynet til helse, miljø
og bygnings- og brannsikkerhet, og det er viktig at det ikke tilbys
uegnede boliger og at det spekuleres i utleie med for lav standard.
I enkelte tilfeller kan det imidlertid være behov for unntak fra
byggtekniske krav, og kommunene er i gjeldende plan- og bygningsloven
gitt en viss skjønnsmessig adgang til å gi unntak og til å dispensere
fra kravene.
Representantene viser til at definisjonen av
ulike utleieenheter som "selvstendig boenhet", "familieleilighet"
og "hybel" kan fortone seg noe uklar. Jeg nevner i denne sammenheng
at plan- og bygningsloven skiller mellom utleie av areal i egen
boenhet og utleie av en selvstendig boenhet. Med "selvstendig boenhet",
"bruksenhet" eller "bolig" siktes det til en enhet som kan anvendes
som egen bolig. Det vil si at den har de fasiliteter som er nødvendig
for at enheten i seg selv kan bebos. Enheten må ha nødvendig inventar
som kjøkken og toalett, og den må ha egen inngang. I en bolig kan
imidlertid del av arealet leies ut uten at dette innebærer at det
oppstår en ny boenhet. Etablering av flere bad eller kjøkken medfører
i seg selv heller ikke at det etableres en ny selvstendig boenhet.
Er det snakk om en tomannsbolig som brukes av to familier eller
husstander, foreligger det normalt to selvstendige boenheter i plan-
og bygningslovens forstand. Grensedragningen mellom en og to boenheter kan
særlig være vanskelig å bestemme for eneboliger med sekundærleiligheter.
Departementet har derfor gitt veiledning til spørsmålet om når bygningsmyndighetene
kan kreve at en del av egen bolig må etableres som en ny og selvstendig
boenhet. I en uttalelse fra 2003 har departementet sagt at bygningsmyndighetene
må kunne påvise at ny bruk av eiendommen er av mer omfattende eller
annerledes karakter enn for det opprinnelige godkjente antall boenheter. Vurderingen
bygningsmyndighetene bygger avgjørelsen på må begrunnes i kommunal
plan eller bygningsmessige forhold av betydning.
I representantforslaget pekes det på at det
er komplisert å leie ut del av egen bolig i tilfeller hvor utleier
selv bor i samme hus fordi dagens forskrifter til plan- og bygningsloven
legger en rekke føringer. Representantene stiller spørsmål ved om
alle kravene for nybygg er nødvendige når det skal etableres en
utleie-del, og foreslår en gjennomgang av forskrifter tilhørende
plan- og bygningsloven med sikte på forenkling. Jeg viser i denne
sammenheng til at regjeringen den 9. november 2011 sendte et lovforslag
om endringer i lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan-
og bygningsloven) på høring med høringsfrist 16. desember 2011.
Høringen tar opp problemstillinger knyttet til hvilke krav som skal
stilles ved søknadspliktige tiltak på eksisterende bygg. Forslag
til lovendring skal gi forskriftshjemmel for å avklare hvilke krav
som skal stilles ved tiltak på eksisterende bebyggelse. Med sikte
på en hensiktsmessig regulering av tekniske krav ved arbeider på
eksisterende bebyggelse mener jeg det er behov for forskriftshjemmel
for i forskrift å avklare hvilke krav som skal stilles.
Regjeringen tar sikte på å sende proposisjonen
til Stortinget i vårsesjonen 2012.