Jeg viser til kontroll- og konstitusjonskomiteens brev
datert 13. mars 2012 der komiteen ber om avklaring av spørsmål knyttet
til saken om ventetider og håndtering av fristbrudd som framkom i
forkant av komiteens åpne kontrollhøring 2. mars 2012.
Jeg viser til mitt svar i brev datert 30. mars
2012 om oppfølging av ventelistesaken ved Oslo universitetssykehus
HF og tiltak for å bringe disse forholdene i orden. I brevet viste
jeg til at Konsernrevisjonen i Helse Sør-Øst RHF skal organisere
en gjennomgang av håndteringen av fristbrudd og at rapport fra arbeidet
skulle foreligge til styremøte i Oslo universitetssykehus HF 3. mai
2012. Jeg la derfor til grunn at jeg ville komme tilbake med en
orientering til kontroll- og konstitusjonskomiteen om
a) ”..hva som faktisk er
formidlet om praksis med håndtering av ventelister, til hvem dette
er formidlet og hvilket ledelsesnivå som har vært kjent med denne
praksisen” og om
b) sykehusets praksis har
påvirket behandlingstilbudet til andre pasienter som venter på behandling.
Rapport 5/2012 fra konsernrevisjonen i Helse Sør-Øst
RHF ble lagt fram for styret for Oslo universitetssykehus HF i styremøte
3. mai 2012 (vedlagt). Styret tok konsern-revisjonens redegjørelse
til orientering. Endelig behandling av rapporten vil skje i et senere
styremøte.
Formålet med revisjonen har vært å kartlegge
og vurdere hvordan Oslo universitets-sykehus HF (OUS) håndterer
henvendelser fra HELFO. Videre om foretakets praksis har påvirket
behandlingstilbudet til andre pasienter som venter på behandling.
Revisjonen har også hatt til formål å belyse årsaker til eventuelle
svakheter på området, samt hvilke tiltak foretaket bør vurdere å sette
i verk for å forbedre situasjonen.
I 2011 var det om lag 70 000 fristbrudd ved
alle sykehus i Norge. Av disse var omlag 7 000 pasienter som ikke
fikk startet sin helsehjelp innen fastsatt frist ved OUS. Dette
er noe lavere enn landsgjennomsnittet. Samme år var det 244 pasienter
som henvendte seg til HELFO pasientformidling som følge av fristbrudd
ved OUS. Av disse fikk 16 behandlingstilbud via HELFO ved andre
sykehus eller i utlandet. De resterende 228 fikk behandling ved
OUS. Disse pasientene fordelte seg slik mellom klinikker/ avdelinger som
inngikk i revisjonens gjennomgang; ortopedi (127), plastikk- og
rekonstruktiv kirurgi (9), bryst- og endokrinkirurgi (2), gynekologisk
kreft (0). De 16 som fikk behandlingstilbud via HELFO til andre
sykehus eller utlandet, tilhørte fagområdet ortopedi. Konsernrevisjonens
gjennomgang viser at fristbruddpasienter ved de undersøkte enhetene
i altoverveiende grad er pasienter som venter på behandling ved
poliklinikk. Dette gjelder også HELFO-pasienter. Det er altså ikke
sengekapasitet som er hovedutfordringen.
Rettighetspasienter med fristbrudd kan henvende
seg til HELFO pasientformidling som i henhold til prioriteringsforskriften
har ansvar for å sikre at pasienten gis et behandlingstilbud uten opphold
– om nødvendig hos privat tjenesteyter eller i utlandet. Det framgår
av forarbeidene til pasient- og brukerrettighetsloven at sykehuset
i utgangspunktet kan tilby rettighetspasienter behandling etter
fristbruddet, så sant de kan tilby behandling like raskt som for
eksempel en privat institusjon. Selv om pasienten kontakter HELFO,
er det fortsatt sykehuset som har det primære ansvaret for å skaffe
pasienten behandling. Dette innebærer bl.a. at sykehuset må dekke
kostnadene ved behandling dersom ikke sykehuset selv klarer å gi
pasienten et behandlingstilbud.
I mitt brev datert 30. mars 2012 ble det gjengitt opplysninger
fra OUS om håndtering av ventetider og fristbrudd i helseforetaket
(side 3). Det går også fram av brevet at OUS har hatt én kontaktperson
mot HELFO, som så kontakter aktuell avdeling. Denne praksisen blir
bekreftet i konsernrevisjonens rapport.
Konsernrevisjonen viser til at det i utvalget
av e-poster som revisjonen er forelagt, forekommer det i tillegg
til medisinsk faglige vurderinger, i flere tilfeller betraktninger
knyttet til økonomiske hensyn ved at det skisseres alternative behandlingskostnader
hvis behandlingen ikke skjer ved OUS.
Konsernrevisjonen
skriver i rapporten at gjennomgangen av forelagt e-post- korrespondanse
i 2012 viser at klinikkledelsen tar direkte økonomiske hensyn ved
innplassering av HELFO-pasienter i det planlagte operasjonsprogrammet.
Konsekvensen er at andre pasienter som ut fra en medisinsk faglig
vurdering har større behov for helsehjelp, forskyves.
Konsernrevisjonens vurdering er at det juridisk sett
er lovlig å ta inn HELFO-pasienter i det planlagte operasjonsprogrammet,
så lenge de fyller ”hull i programmet”. Dette gjelder også selv
om det innebærer at andre pasienter på venteliste, som ikke har
juridisk fristbrudd, må vente litt lenger, forutsatt at dette er
medisinsk forsvarlig. Konsernrevisjonen vurderer det derimot som
problematisk om andre pasienter, som har en tidligere juridisk frist
enn HELFO-pasienten, men som ikke har henvendt seg til HELFO, forskyves.
Det er også problematisk dersom HELFO-pasienten forskyver andre
rettighetspasienter uten juridisk frist (pasienter som er i et behandlingsforløp)
som har et større behov for helsehjelp enn HELFO-pasienten.
Det
er konsernrevisjonens vurdering at OUS i de to siste tilfellene
med utgangspunkt i prinsippet om forsvarlig behandling, bør si nei
til HELFO-pasienten, selv om dette får økonomiske konsekvenser for
foretaket. Konsernrevisjonen peker også på at den administrative
saksbehandlingen i OUS, med forekomst av personidentifiserbare helseopplysninger
i flere e-poster, er et klart regelbrudd i forhold til bestemmelsene
om personvern og informasjonssikkerhet.
Konsernrevisjonen har avgrenset Kontroll- og konstitusjonskomiteens
spørsmål om ”..hva som faktisk er formidlet
om praksis med håndtering av ventelister, til hvem dette er formidlet
og hvilket ledelsesnivå som har vært kjent med denne praksisen”,
til å omfatte deler av foretaksledelsens staber og 4 enheter ved
4 avdelinger fordelt på 3 av foretakets klinikker. Disse er:
Klinikk for kirurgi
og nevrofag
Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken
Kvinne- og barneklinikken
Konsernrevisjonen har i en presisering til rapporten
uttalt at praksisen med å finne plass til pasienter som har klaget
til HELFO har vært kjent av flere i foretaket. For 2011 er det som ledd
i konsernrevisjonens gjennomgang ikke funnet skriftige instruksjoner
om å føre slik praksis - verken fra foretaksledelse, klinikkledelse
eller avdelingsledelse. Gjennomgang av e-postkorrespondanse mellom
klinikkleder ved en av de utvalgte klinikkene, avdelingsledere og ventelisteansvarlige
ved to av avdelingene som var omfattet av revisjonen, samt en person
ved en av stabsavdelingene i foretaket, har vist at det har vært
dialog om håndtering av HELFO-pasienter og hvor økonomiske hensyn
har inngått i vurderingene om å finne plass til disse. Gjennomgangen
av e-postkorrespondansen har vist at fra 2-4 (varierer) personer
ved stabsavdelinger i foretaket har vært kopimottakere av slik e-postkorrespondanse.
Konsernrevisjonen har ikke funnet dokumentasjon som viser at tidligere
konstituert adm. direktør (Thoresen) og forrige adm. direktør (Hatlen)
har vært kjent med praksisen. Det er heller ikke funnet dokumentasjon
som viser at nåværende administrerende direktør (Erikstein) har
vært kjent med praksisen på det tidspunkt Kontroll- og konstitusjonskomiteen
tok opp dette spørsmålet (2. mars 2012). Konsernrevisjonen er kjent
med at nåværende administrerende direktør har iverksatt flere tiltak
som ledd i sin oppfølging etter at saken ble kjent.
Det går fram av konsernrevisjonens rapport at det
ikke er mulig å identifisere enkeltpasienter som berøres av at HELFO-pasienter
gis behandling. Det er imidlertid slik at deler av den store gruppen
av ventende nødvendigvis vil forskyves når HELFO-pasienter gis forrang.
Konsernrevisjonen peker imidlertid på flere forhold (personell/
kompetanse, operasjonsteknisk utstyr og lokaler) som representerer
sårbarhet og risiko i forhold til faktisk gjennomføring av operasjonsprogram
i henhold til rekkefølge i ventelistene.
Det
er konsernrevisjonens vurdering at det forhold at den overveiende
andel HELFO-pasienter venter på poliklinisk vurdering/behandling, sammenholdt
med poliklinikkens kapasitet og fleksibilitet, gjør at det relativt
beskjedne antall HELFO-pasienter med sannsynlighetsovervekt ikke
vil ha betydning for behandlingstilbudet til de andre pasientene
på venteliste. Konsernrevisjonen vurderer det slik at andre faktorer
og forhold vil ha større betydning og kunne representere større
risiko for tilbudet om operativ behandling til andre ventende pasienter,
enn det relativt beskjedne antall HELFO-pasienter det her er snakk
om.
Den konkrete saken i media der disse problemstillingene
ble reist, dreide seg om brystkreftopererte som venter på rekonstruksjon
av bryst. Konsernrevisjonens gjennomgang viser at HELFO-pasienter
som tas inn til brystrekonstruksjon, kommer inn til behandling så
snart det er ledig plass på det planlagte operasjonsprogrammet –
dette tar normalt fire til fem uker. Det finnes derfor pasienter
på ventelisten som har fått fristbrudd før de pasientene som går
via HELFO, men som altså ikke har krevet sin rett til behandling
på samme måte. Journalgjennomgang viser også at av ni pasienter
som er registrert som fristbrudd av HELFO, er det ikke åpenbart
at disse er fristbrudd-pasienter med juridisk rett til helsehjelp
innen frist. Blant annet har en av kvinnene frist for behandling
høsten 2012.
Konklusjonen på spørsmålet om sykehusets praksis
har påvirket behandlingstilbudet til andre pasienter som venter
på behandling, er at noen pasienter som har fått fristbrudd
før pasientene som går via HELFO, har fått behandling etter de som
har henvendt seg til HELFO. De fleste av disse pasientene venter
på behandling ved poliklinikk, og HELFO-pasientene utgjør en marginal
andel av totalt behandlede pasienter ved OUS; som utgjør 3 300 pasientbehandlinger hver
dag – 1,2 millioner behandlinger hvert år.
I mitt brev til kontroll- og konstitusjonskomiteen datert
30. mars 2012 pekte jeg på at når det gjelder saken knyttet til
brystkreftopererte som venter på rekonstruksjon av bryst, er det
en kompliserende og uheldig faktor at det etter sammenslåingen av
to tidligere avdelinger ved henholdsvis Ullevål og Rikshospitalet,
er avdekket at tilnærmet identiske pasientgrupper har vært gitt
ulik prioritet til helsehjelp ved de to avdelingene. Det går også
fram at konsernrevisjonens gjennomgang har vist at avdeling for plastikk-
og rekonstruktiv kirurgi også mottar henvisninger for slike pasienter
fra andre sykehus i foretaksgruppen, som av plastikkirurg er vurdert
til å tilfredsstille kriteriene for rett til nødvendig helsehjelp.
I disse tilfellene må OUS i henhold til lovverket forholde seg til
tidsfristen som er fastsatt av et annet helseforetak og gitt den
enkelte pasient selv om dette er basert på ulik praksis. Dette medfører
at pasienter som i utgangspunktet har det samme medisinske behandlingsbehovet,
behandles ulikt avhengig av ved hvilket sykehus/hvilken spesialist
vurderingen er foretatt. Dette fører til at disse pasientene vil
oppleve forskjellsbehandling.
Jeg forventer at nye faglige retningslinjer
til behandling av brystkreft som trer i kraft før sommerferien,
vil bidra til mer enhetlig prioritering av denne pasientgruppen.
Konsernrevisjonens angir også i sin rapport
årsaker til fristbrudd og at HELFO-saker oppstår. Gjennomgangen
viser bl.a. at det er utarbeidet flere prosedyrer for det pasientadministrative
arbeidet for å sikre standardiserte arbeidsprosesser i foretaket,
men at disse rutinene og prosedyrene i liten grad blir benyttet
i de avdelingene som er revidert. Konsernrevisjonen viser også til
at det i intervjuer framkommer at mange savner bedre opplæring i
bruk av de pasientadministrative systemene for å kunne ivareta sine
oppgaver på en tilfredsstillende måte, og å utnytte de mulighetene
som systemene gir for å sikre effektive arbeidsprosesser. Konsernrevisjonen
peker også på at det er viktig at foretaket kartlegger og gjennomgår
faktorer som påvirker produksjonskapasiteten (”flaskehalser”) og
vurderer i hvilken grad det er behov for å gjøre kapasitetsmessige tilpasninger
eller iverksette andre tiltak.
På bakgrunn av at det har blitt avdekket svikt
i det pasientadministrative arbeidet ved flere av landets helseforetak
har jeg i brev til de regionale helseforetakene av 28. januar 2010, 20. september
2010 og 14. mars 2012 redegjort for sentrale bestemmelser i pasient-
og brukerrettighetsloven og spesialisthelsetjenesteloven. I tillegg
til å redegjøre for regelverket ble de regionale helseforetakene
i brev av 28. januar 2010 bedt om å sørge for at Helsedirektoratets forslag
til brevmaler og informasjonsvedlegg ble tatt i bruk ved samtlige
helseforetak. Videre har jeg i brev av 14. mars 2012 presisert hvordan helseforetakene
skal forholde seg når HELFO tar kontakt med helseforetaket på grunn
av at behandlingsfristen er brutt for pasienten.
Jeg viser også til at administrerende direktør
ved OUS, Bjørn Erikstein uttalte seg på Dagsrevyen 7. mai. I intervjuet
er han tydelig på at helseforetaket ikke har vært gode nok til å
lære opp ansatte til å informere pasientene om deres rettigheter,
men at det nå er satt i gang et prosjekt for å rette på dette.
Konsernrevisjonens vurderinger tilsier at arbeidet
med tiltak for å redusere ventetider og oppfølging av kravet om
at fristbrudd ikke skal forekomme, fortsatt må følges opp. Som jeg
også påpekte i mitt brev datert 30. mars 2012, vil problemstillingene
knyttet til håndtering av fristbrudd falle bort når målet om ingen
fristbrudd er nådd. På landsbasis viser tall fra NPR for 3. tertial
2011 at om lag halvparten av pasientene som opplever fristbrudd
blir tatt inn til behandling innen 13 dager etter at fristen er
overskredet. Dette tilsier at det her bør være mulig å redusere
en stor andel av fristbruddene med en bedre organisering og planlegging
ved sykehusene. Avslutningsvis i brevet datert 30. mars 2012 omtalte
jeg også at det er grunnlag for å stille spørsmål ved om dagens
regelverk bidrar til å understøtte gode pasientforløp.
Revisjonen gir uttrykk for at regelverket på
sentrale områder er uklart, og at rettskildene er fragmentert. Det
påpekes at dette er særlig uheldig når dette er et regelverk som
skal praktiseres daglig av personer med annen bakgrunn enn juridisk
bakgrunn, og det nærmest er gitt at det vil oppstå usikkerhet og
forskjellig tolkning og praktisering av regelverket. Det uttales
at dagens regelverk framstår som komplisert og fører til ulik praktisering,
og at det derfor er behov for en fornyet gjennomgang med sikte på
forenkling.
Helseforetakenes ledelse har ansvar for å sørge for
forsvarlig behandling av pasientene innenfor gjeldende budsjettrammer.
Forenklet beskrevet vil det for helseforetaket som regel innebære større
kostnader når en fristbruddpasient behandles et annet sted (enten
ved en privat institusjon eller i utlandet), enn når helseforetaket
selv behandler pasienten. Større kostnader ved behandling av en
pasient, vil igjen få betydning for helseforetakets øvrige aktiviteter.
Jeg har, som tidligere opplyst, startet opp arbeid med å gjennomgå
regelverket.
Opplæring av ansatte, både i regelverk, prosedyrer
og bruk av pasientadministrative systemer er et viktig satsingsområde.
Det er allerede igangsatt et bredt anlagt arbeid i alle helseregioner
for å oppfylle kravene som er forutsatt for implementering av forskrift om informasjonssikkerhet ved elektronisk
tilgang til helseopplysninger i behandlingsrettede helseregistre (helseinformasjonssikkerhetsforskriften).
Konsernrevisjonen i Helse Sør-Øst RHF har også
gjennomført revisjon av intern styring og kontroll av det pasientadministrative
arbeidet. På bakgrunn av funnene som konsernrevisjonen hadde gjort
ved fire helseforetak som til da var gjennomført, startet Helse
Sør-Øst RHF i september 2011 prosjektet ”Glemt av sykehuset”. Standardiserte
krav til rutiner, prosedyrer og oppfølging er en hovedoppgave for
prosjektet, som også skal gi konkrete forslag til iverksetting og gjennomføring
av tiltak. Prosjektet skal bidra til forbedring i alle helseforetakene
og også sørge for at funn og tiltak blir gjort kjent for de andre regionene
i landet slik at alle kan lære av dette.
Denne konsernrevisjonsrapporten og Helsetilsynet
og Helsedirektoratets gjennomganger som jeg mottok 2. mars 2012,
viser at det er behov for å vurdere ytterligere tiltak på systemnivå
for å bedre ivaretakelsen av hver enkelt pasient. Jeg vil komme
tilbake til Stortinget med dette på egnet måte.
Jeg mener det er avgjørende at rapporten følges opp
grundig av styret for OUS. Jeg vil påse at Helse Sør-Øst RHF sørger
for dette. Når det gjelder konkret oppfølging ved OUS, så viser
jeg til at styret skal behandle konsernrevisjonens rapport 20. juni.
Jeg forventer at oppfølging av rapporten blir konkretisert til dette
styremøtet og at klanderverdige forhold rettes opp. For øvrig viser
jeg til orientering fra OUS datert 11. mars og 25. mars 2012 som
var vedlagt mitt brev datert 30. mars 2012.
Den største utfordringen slik jeg ser det er
det store antallet fristbrudd i Norge totalt sett. Selv om det har
vært en positiv utvikling når det gjelder å få redusert andelen
fristbrudd vil det på dette området kreve ytterligere innsats fra
spesialisthelsetjenesten i tiden framover.